Alle boliger i Tromsø registreres

I løpet av våren 2000 ble det kjent at det skulle gjennomføres et boligadresseprosjekt. Prosjektet går i korthet ut på å registrere alle boliger i landet. Når hver bolig får sitt eget adressenummer, vil man få en oversikt over hvor i bygget en finner boligen, etasje og nummer i rekken av flere. Disse registreringene legges da til det såkalte GAB- registeret, som er et landsomfattende dataregister som inneholder grunneiendommer, adresser og bygninger.

Prosjektets oppdragsgiver er Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk, som er forvaltningsansvarlig for GAB, leder prosjektet.

I løpet av sommeren ble det inngått kontrakt mellom Tromsø kommune og Statens kartverk om utførelse av boligregistrering innen vår kommune. Det er forhåndsberegnet en godtgjørelse på ca 600.000 kroner for kommunen.

For Tromsø kommunes del er alle boliger godkjent etter 1984 registrert i GAB. I dette prosjektet er det derfor boliger oppført før 1984 som må registreres. Beregnet antall er ca 13.000.

Omkring 1. september 2000 startet arbeidet med å rydde i kommunens databaser. Feilregistreringer og manglende adresser måtte på plass.

Storkommunegruppen, som er en kart- og oppmålingsfaglig allianse for de ni største byene i landet, engasjerte firmaet Geoservice til å utvikle et eget dataprogram (BREG) for å kunne gjøre dette arbeidet på en rasjonell måte. Omkring 15. oktober 2000 var programvaren installert i Tromsø kommune, og den produktive delen av arbeidet kunne starte. I første fase av arbeidet har man konsentrert seg om den sentrumsnære del av kommunen.

Denne nyutviklede programvaren BREG gjør det mulig å rette opp feil og mangler i GAB på en meget rasjonell måte. Ved nøye gjennomgang av byggetegninger og beregning av areal kan også disse opplysningene legges inn. Prosjektets hensikt er primært å registrere boliger. Det er ikke kapasitet til å foreta arealberegninger nå.

I prosjektet er en avhengig av å kontrollere i forhold til byggesaksarkivet og det som byggesak har godkjent av boliger i hvert enkelt bygg.

Arbeidet skal være fullført innen 1. juni 2001. Folke- og boligtellinga gjennomføres 3. november 2001.

Kan vi i kommunen dra nytte av dette?

I planlegging av skoleutbygging er opplysning om antall boliger vesentlig. Ingen vet med sikkerhet hvor mange boliger vi har innen hver skolekrets i dag.

Renovasjonen kan relatere antall abonnenter i forhold til antall boliger.

Byutvikling har ofte henvendelser fra sosialetaten med forespørsel om boliger. Disse opplysningene kan da sosialetaten selv hente ved å benytte GAB-databasen direkte.

Vann- og avløp kan her benytte boligopplysninger på en rasjonell måte. Mangelen foreløpig er at arealopplysningene ikke er komplett. Dette gjelder også eiendomsskatten. For at disse kommunale avgiftene skal bli rettferdige, må alle boliger/bygninger bli arealberegnet. I dag gjelder dette bare de bygninger som er oppført etter 1984. Dersom de etater som er avhengig av fullstendig arealopplysninger på bygg bevilger penger til gjennomføring av arealberegning, så kan muligens dette prosjektet utvides med nødvendig personell slik at kommunens nytteverdi blir enda større.

Fire personer ved byutviklingsseksjonen er engasjert i arbeidet, nemlig Guri Woll, Gerd Pedersen, Stig Korsberg og Geir-Ulf Johansen.

Se for øvrig Boligadresseprosjektet

Foto: Yngve Olsen Sæbbe