Årsmelding 2015

Last ned en PDF av Tromsø kommunes årsmelding 2015.

Årsmelding 2015_forside_300x437.jpg

Årsmelding 2014

Last ned en PDF av Tromsø kommunes årsmelding 2014.
Forside årsmelding 2014.jpg

Årsmelding 2013

Årsmelding 2013

forside2.jpg

Medarbeiderne i Tromsø kommune gjør hver dag en stor innsats for at befolkningen skal kunne motta gode tjenester på alle områder.  Byrådet mener byens drøyt 70.000 innbyggere, tilreisende og andre har fått mye igjen for skattekronene. I denne årsmeldingen gir vi et lite innblikk i hva våre 5.086 ansatte har bidratt med i 2013.

Årsmeldingen for 2013 er i et nytt og mer kompakt format. Den skal være mer leservennlig, og samtidig ikke gå på akkord med mengden informasjon en årsmelding både bør og skal inneholde. Dette er et mellomstopp på vei mot en digitalisert versjon.

I 2013 har det vært viktig å være framoverlent, for å møte utfordringene som kommer. Innenfor skole og helse har vi hatt en IT-satsing. IKT-strategi for Tromsøskolen ble vedtatt av kommunestyret i juni, og kommunen deltar i helsedirektoratets nasjonale program for Velferdsteknologi. Samhandlingsreformen utfordrer også kommunen, blant annet i å skaffe nok sykehjemsplasser. I 2013 etablerte kommunen ni nye korttidsplasser, samt tolv midlertidige plasser for å ta i mot utskrivningsklare pasienter. Året før ble det etablert nitten nye korttidsplasser.

Det har luktet asfalt i 2013. Gjennom året har byrådet hatt et historisk høyt asfalteringsprogram. Takket være godt samarbeid mellom Bydrift og Eiendom ble det rullet ut asfalt for 40 millioner kroner.

19. juni vedtok kommunestyret å omdanne Tromsø Parkering KF til AS. Vedtaket ble effektuert og per 1. januar var aksjeselskapet i drift. Samtidig har byrådet en forventning om at parkeringsselskapet så snart som mulig kommer i gang med bygging av flere parkeringsplasser i sentrum. Tromsø Parkering leverte et meget godt resultat for forrige år. Det gjorde også Aurora Kino IKS. Selskapet som for halvannet år siden i realiteten hadde negativ egenkapital, kan for 2013 levere historiens første utbytte.

I 2013 gjennomførte kommunen en medarbeiderundersøkelse. Den viser de ansatte er mer fornøyd og stolte over egen arbeidssituasjon. Vi har en nedgang i antall deltidsansatte og gleder oss over at også sykefraværet har en liten nedgang.

Byrådet har det siste året hatt fokus på arbeidet med etikk og korrupsjon gjennom sin deltakelse i Transparency International. Kommunen har deltatt i et nettverk med flere kommuner, hvor tiltak for forebygging av korrupsjon har vært hovedtema. Samtidig har byrådet revidert de etiske retningslinjene. Retningslinjene skal behandles i kommunestyret i april 2014.

2013 var også året hvor det kom en avklaring på arbeidet med plasseringen av pensjonsmidlene. En sak som har pågått siden 2010. Kommunen har i praksis vært kunde hos private DNB siden 1946. I fjor kom beskjeden om at DNB ikke lengre skal tilby dette produktet i sin portefølje. Kommunestyret hadde da to valg: å gå til andre private aktører eller rekommunalisere tjenesten. Kommunestyret fulgte byrådets innstilling. Kommunens egen pensjonskasse er etablert og vil starte opp for fullt 1. juli 2014.

Byrådet har en overordnet politikk for vekst. Det betyr at kommunen må holde igjen på drift for å møte investeringsbehov for framtiden. Der hvor regnskapet for 2012 viste et overskudd på 39 millioner kroner, viste 2013-regnskapet et overskudd på knappe 15 millioner kroner. Det er for lite. Kommunaldepartementet anbefaler et overskudd på tre prosent, mens Tromsø kommunes var på 0,15 prosent i fjor.

Jeg vil med dette takke ansatte, folkevalgte og tillitsvalgte som har bidratt til at Tromsø kommune har levert og fortsatt skal produsere gode tjenester til våre innbyggere.

Øyvind Hilmarsen
byrådsleder

Årsmelding 2012

Byrådet presenterer med dette årsmeldingen for 2012. Tromsø kommune vokser, og i 2012 passerte vi 70.000 innbyggere. For kommunen representerer dette en gledelig utvikling. Tromsø kommune må skape rom for denne veksten.

På tross av at kommunen har vært i omstilling og inntektene fra Troms Kraft AS har falt bort, viser regnskapet for 2012 et mindreforbruk på 39 millioner kroner. Det er særlig grunn til å merke seg at Byrådsavdeling for helse og omsorg melder om balanse. For de som har fulgt driften av kommunen de siste årene, vet man at dette er gledelig nytt.
2012 var et år preget av tilpasning til den nye parlamentariske styringsmodellen. Byrådet vil berømme de ansatte i kommunen for den tilpasningsvilje de har vist under prosessen. Det pågår fortsatt prosesser som har som målsetning å tydeliggjøre ansvarslinjer, ressursfordeling og arbeidsdeling.

Byggingen av Tromstun skole viser tydelig hvor viktig det er å gjøre noe med måten vi bygger større bygg på. Merkostnaden ved prosjektet er fortsatt uavklart, men ventes å ende mellom 35 og 50 millioner kroner. Byrådet tok tak i denne saken raskt, og satte i gang ekstern gjennomgang av prosjektet. Dette endte med fremleggingen
av en egen rapport om prosjektet i juni 2012. Saken er enda ikke ferdigbehandlet i rettssystemet.

Byrådet merker seg at Aurora kino IKS ser ut til å ha klart å snu de negative tallene til et positivt resultat. Samtidig er det viktig å minne på at den langsiktige løsningen for selskapet fortsatt ikke er på plass, men at snuoperasjonen styret og de ansatte har satt i gang bidrar til en videre utvikling av kinotilbudet i Tromsø.

2012 var også et år der det ble rettet et lys mot etikk i organisasjonen. Byrådet har høsten 2012 satt i gang et arbeid med å utarbeide forslag til reviderte etiske retningslinjer.

Fra høsten 2012 ble det innført fritt skolevalg i Tromsø kommune. For kommunen representerer dette en ny og annerledes ideologisk forståelse av forholdet mellom institusjoner og brukere. Denne saken er et eksempel på økt valgfrihet innenfor det kommunale tjenestetilbudet. I 2012 var det 74 elever som valgte å benytte seg av tilbudet. Av disse var det en stor overvekt av elever som oppga rene praktiske årsaker til skolebyttet.

Tromsø Havn KF har i 2012 tatt flere sentrale prosjekter videre. Særlig prosjektene med rent Tromsøysund og investeringene i industrihavna på Tønsnes (Grøtsund havneavsnitt) bør fremheves. Tromsø kommune takker Miljøverndepartementet for godt, og viktig, samarbeid for å rydde opp i miljøgifter i byens havnebasseng. Prosjektet startet i 2006 og har kostet over 240 millioner kroner. Utviklingen innen olje og gassvirksomheten i nord gjør også at investeringene på Tønsnes for alvor plasserer Tromsø på kartet
over byer med infrastruktur til å delta i olje- og gassalderen.

Byrådet er bekymret for utviklingen innenfor barnevernet. Flere barn trenger hjelp og det krever økt innsats fra kommunens side. Derfor er barnevernet tilført 14 millioner kroner i løpet av 2012.

Avslutningsvis vil jeg fremheve to tiltak som ble igangsatt i 2012 og som er viktige for kommunen. Dette året startet vi for alvor arbeidet med å gi oppreisning til de barnevernsbarna som har blitt utsatt for urett mens Tromsø kommune hadde ansvar for dem. Tromsø kommune tar med dette sin andel av det moralske ansvaret for tidligere barnevernsbarn.

Det andre tiltaket som er verd å fremheve er mer positivt ladet. I 2012 begynte arbeidet med å bygge ut bredbåndskapasiteten i distriktene i Tromsø kommune. Dette er et viktig løft som vil bidra til bedre forhold både for næringslivet, innbyggerne og kommunens egen tjenesteproduksjon. I en moderne verden er tilgang til raskt, stabilt og moderne internett like viktig som strøm, barnehageplasser og annen essensiell infrastruktur.

2012 var et begivenhetsrikt år. Jeg vil med dette takke alle de ansatte som har bidratt til at Tromsø kommune produserer gode tjenester til våre innbyggere.


Øyvind Hilmarsen
byrådsleder

Årsmelding 2011

Årsmelding 2011

2011 var et år der mange sentrale aktører så mot Tromsø. Beslutninger om å etablere Aker Solutions, IKEA og Arktisk råd i byen kommer til å ha mange og gode ringvirkninger for byen vår. I særdeleshet er etableringen av 300 nye ingeniørarbeidsplasser med på å gi byen et løft. Tromsø hadde også i 2011 et positivt tilflytterregnskap, og det ble 877 flere tromsøborgere i 2011 enn det var i 2010. Dette skaper utfordringer og muligheter vi sammen må ta tak i. Spesielt er det viktig å bidra til å skaffe tilflyttere husvære i årene som kommer.

Regnskapet for kommunen viser et regnskapsmessig overskudd på 38 millioner kroner. Dette er lavt for en kommune med 3,1 milliarder i budsjett. I tillegg til dette viser tallene at kommunens skattefinansierte lånegjeld er på omlag 27000 kr per innbygger. Denne gjelden har økt med 32 % fra 2006 til 2011. Dette gjør kommunen sårbar for svingninger i renten. Selv om kommunens økonomi er anstrengt er det særlig grunn til å gi ros til enheten Fagrent, som leverer et svært godt resultat for 2011 med et overskudd på 4,8 millioner kroner.

Årsmelding 2010

Årsmelding 2010

Tromsø kommune opplevde i 2010 en positiv utvikling innenfor mange viktige områder. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen og viljen til å yte gode tjenester til innbyggerne.

(Fra rådmann Gøril Bertheussens introduksjon)

Regnskapet ble avsluttet med et overskudd på 51,9 millioner kroner. Det er svært hyggelig å registrere at innenfor de store sektorene har vi tilnærmet balanse. Skole og pleie og omsorg er sektorer med budsjett på over 1/2 milliard kroner. Da er det særdeles viktig at økonomistyringen er god - noe den har vært i 2010.

Arbeidsmiljø er et område som har hatt stort fokus gjennom flere år. I 2010 hadde vi det laveste sykefraværet på ti år. Gjennomsnittlig fravær var på totalt 9,6%, noe som er to prosentpoeng lavere enn året før. Dette viser at målrettet innsats for å få ansatte raskere tilbake i jobb har fungert. En annen satsing har vært innføring av nytt elektronisk kvalitets- og internkontrollsystem, som ivaretar avvikshåndtering og dokumentasjon. Satsingen på HMS-arbeid vil fortsette i 2011.

Årsmelding 2009

Årsmelding 2009

Gjennom hele 2009 har organisasjonen hatt sterk fokus på å redusere veksten i utgiftene innenfor alle tjenesteområder. Når vi ved regnskapsavleggelsen kan summere opp at vi er i pluss, så skyldes dette felles innsats fra ansatte, tillitsvalgte og ledere. Jeg vil rette en stor takk til dere alle. Gjennom et helt år er det dere som har vært hverdagsheltene, og som har gjort det mulig å gi gode tjenester samtidig som vi har redusert utgiftene.

Til tross for økonomiske utfordringer har vi i 2009 gjennomført utviklingsarbeid og kvalitetsforbedringer innenfor en rekke sektorer:
  • Barnehagene har som en del av ”Kvalitetskommune-programmet” gjennomført motivasjonskonferanser for alle ansatte, og kurs for hms-gruppene med sikte på å redusere sykefraværet og øke kvaliteten i barnehagene.
  • Nordområdeprosjektet har blant annet som målsetting å gi barn og unge ”lyst til å bosette seg i vår landsdel gjennom å gi dem kunnskaper om landsdelen og de muligheter som ligger i nordområdene”. I ”Bygde-skoleprosjektet” samarbeider små skoler om bruk av digital fjernundervisning for kunnskapsformidling og kompetanseutveksling.
  • Forebyggende helsetjenester gjennomførte i samarbeid med kommuneoverlegen masse-vaksinasjon mot svineinfluensa. Gjennom dette arbeidet har vi fått vise at vi har god beredskap på dette området i tilfelle ny mobilisering.
  • Vi har deltatt i et nasjonalt prosjekt om sykehjems-medisin med svært godt resultat. Målsettingen var å redusere medikamentforbruket med 30 %. Erfaring-ene overføres nå til andre sykehjem. Vi ble også utpekt til å etablere Undervisningshjemmetjeneste i Troms, noe som styrker fokuset på kvalitet i tjenesten. Og i mai 2009 etablerte vi Tildelingskontoret for omsorgstjenester til personer under 67 år med langvarige og sammensatte behov.
  • Høsten 2009 åpnet NAV Tromsø, hvor sosial-tjenesten, arbeid og trygd sammen skal møte innbyggerne og sikre koordinering for best mulig bruk av virkemidlene.
  • Kulturskolen samarbeidet med nye Nordnorsk symfoniorkester og satte opp Askepott på Kulturhuset.
  • Boligsosial handlingsplan ble utarbeidet og gir et godt grunnlag for å møte utfordringene for bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet.
  • Revidert hovedplan for avløp og vannmiljø synliggjør de tekniske, administrative og politiske utfordringene vi står overfor i arbeidet med å møte rensekravene.
  • Ressursteam for arbeidsmiljø ble etablert for å styrke innsatsen mot sykefravær, og øke innsatsen for nærvær og godt arbeidsmiljø.
  • En helhetlig og samlet fremstilling av kommunens prioriteringer innenfor IT-området er utarbeidet, og gir klare målsettinger for arbeidet med e-kommunen. Kommunens nettsted ble kåret til landets beste av Direktoratet for forvaltning og IKT. Innenfor hjemme-tjenesten ble det iverksatt et pilotprosjekt med bruk av håndholdte PC´er til å registrere journalopplysninger mens de ansatte er hos pasienten.
 
Videre har vi gjennomført en rekke investeringer. Solneset, Elvestrand, Gyllenvang og Tomasjord barne­hager ble alle offisielt åpnet i 2009. På Ersfjordeidet og Mortensnes ble det åpnet nye kunstgressbaner. I tillegg ble mange kommunale bygg renovert som følge av regjeringens tiltakspakke.
 
Dette arbeidet skal vi bygge videre på for å sikre at innbyggerne i Tromsø også i fremtiden får trygge og gode tjenester. Det skal vi blant annet gjøre gjennom gode prosesser mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte.
 
Gøril Bertheussen
Rådmann

Årsmelding 2008

Årsmelding 2008

Tromsø kommunes regnskap for 2008 er avsluttet med et underskudd på 32,6 mill. kr. Kommunens vanskelige økonomiske situasjon forsterkes av det faktum at bak dette tallet ligger et overforbruk på driftsrammene med nærmere 80 mill. kr. Avviket er størst innenfor pleie og omsorg og skole. Det vil være en stor utfordringer å bringe balanse i driften samtidig som vi dekker inn underskuddet.

Kommunens lånegjeld var ved årsskiftet på over 4,1 mrd. kr. Dette er en økning på ca. 540 mill. kr fra forrige år. Nye låneopptak er relatert
blant annet til bygging av nye barnehager, rehabilitering av skolebygg og investeringer innenfor vann og avløp. Kommunens lånegjeld er svært høy, noe som gir seg utslag i at vi bruker en større andel av våre driftsinntekter til å dekke renter og avdrag enn det andre sammenlignbare kommuner gjør. Dette reduserer vår handlefrihet og øker presset mot tjenesteproduksjonen. Den økonomiske situasjon vil være en stor utfordring i 2009, og hele organisasjonen må forberede seg på en omstillingsprosess med tanke på effektivisering.

I 2008 har Tromsø kommune, i likhet med alle tideligere år, hatt en mangfoldig aktivitet innenfor en rekke viktige samfunnsområder. En del av denne aktiviteten er svært utadrettet og gjennomføres i samarbeid med andre samfunnsaktører. Sammen med våre nabokommuner og
kommunene i Nord-Troms har vi fått utarbeidet en strategisk næringsplan for Tromsøområdet. Planen har som hovedmål at ”Tromsøregionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ressursmangfold, ny kunnskap og
kompetanse utnyttes i et aktivt samspill”.

Den 6. oktober stoppet idretten det videre arbeidet med den internasjonale OL-søknaden. Tromsø kommune gjorde omfattende forberedelser til arbeidet med en kommuneplan for OL. Dette kan vi bygge videre på når vi skal planlegge for fremtidens Tromsø. Kommunens arbeid ble gjort i samarbeid med Tromsø Romsa 2018 AS.

Gjennom 2008 har det innenfor skole vært gjennomført flere utviklingsprosjekter hvor skoleledelse, tilpasset opplæring, bygdeskolen og nordområdet har vært blant fokusområdene. I alle disse prosjektene har grupper av skoler hatt et nært samarbeid med kompetansemiljø
fra universitetet og høgskole lokalt og sentralt. Rådmannen mener at det er viktig at vi bruker de muligheter nærhet til kompetansemiljøene gir oss for å utvikle kvaliteten i skolen.

I desember 2008 mottok Psykiatrisk boligtjeneste og Psykisk Senter for Tromsø og omegn”Samhandlingsprisen”. Tromsø kommune har
sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge etablert et helhetlig bo- og oppfølgingstilbud med integrerte oppfølgingstjenester for 32 personer, som ellers ville vært innlagt i institusjon.

I samarbeid med Tromsprodukt ble kafeen Globus etablert i lokaler på Kysten. Arbeidsplassen virker som en språkopplæringsarena samtidig som kvinnene får brukt den kompetansen de har.

Disse samarbeidsprosjektene, og mange flere, viser noen av de kvalitetene vi har, og kan bygge videre på i fremtidens Tromsø. Til tross for en vanskelig økonomisk situasjon har vi en kommune med et bredt spekter av gode tjenester innenfor en rekke områder. En av de viktigste årsakene til dette er våre ansatte og den kompetansen som de innehar. Når kompetansen utnyttes i samarbeid med andre gir det ytterligere positiv effekt. Jeg vil til slutt takke alle ansatte i Tromsø kommune for innsatsen i 2008.


Gøril Bertheussen
rådmann

Årsmelding 2007

Årsmelding 2007

Vi har lagt bak oss et begivenhetsrikt kommunalt år. Årsmeldinga kan på ingen måte gi et fyllestgjørende bilde av alt som har hendt i løpet av et helt år, men viser noe av den kommunale hverdagen.

trakkemaskin kroken
Året 2007 har vært et utfordrende og krevende år for Barneverntjenesten. Samtidig har året vært et vendepunkt med ny giv og nytt pågangsmot. En situasjon med fristbrudd knyttet til nye undersøkelser ble gjennom en rekke tiltak snudd slik at Barneverntjenesten ved utgangen av tredje og fjerde kvartal kunne melde om null fristbrudd i nye meldinger og undersøkelser. Dette førte igjen til at Fylkesmannen friskmeldte barnevernet.

Innenfor omsorgstjenesten ser vi at dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort.

Det ble utviklet felles overordna utviklingsmål for alle skolene i 2007. Her fremgår det at Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring. Det skal særlig satses på faglig tilrettelegging, varierte arbeidsmetoder og utvikling av sosial kompetanse. Tromsøskolen skal forbedre resultatene i de fem basisferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Fjoråret var første gang det ble gjennomført medarbeiderundersøkelser i alle resultatenheter. Resultatene er et godt utgangspunkt for å fortsette det systematiske helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeidet som gjøres i kommunen.

Innenfor de store tjenesteytende sektorene er det også gjennomført brukerundersøkelser med godt resultat.

Kommuneplanen, med både samfunns- og arealdel, ble vedtatt i juni i 2007. Dette var et svært omfattende arbeid som ble gjennomført gjennom gode prosesser med bidrag fra svært mange både i og utenfor den kommunale organisasjonen.

Takket være et godt regnskapsresultat for 2006 ble det i 2007 bevilget ekstra midler til vedlikehold av både bygninger og veger. Gjennomsnittlig økte vedlikeholdskostnadene fra ca. 50 kr per m2 bygg i 2006 til ca. 120 kr per m2 bygg i 2007. Det er foretatt et betydelig vedlikehold, særlig av boligmassen. Dette har ført til at en del boliger har fått økt standarden til å bli mer i samsvar med husleiesatsene. Videre har 11.500 meter grusveg fått fast dekke og 10.800 meter veg er reasfaltert.

Høsten 2007 var det valg, og valggjennomføringen engasjerte 350 personer. Dette er iberegnet bemanningen av 49 stemmesteder. Antallet stemmeberettigede ved årets valg var 48978, av disse var 1624 førstegangsvelgere.

Til slutt vil jeg takke alle ansatte som har bidratt til at vi fremdeles kan yte gode tjenester til beste for innbyggerne i kommunen.

Gøril Bertheussen
rådmann

Årsmelding 2006

Årsmelding 2006

Det økonomiske resultatet for 2006 er historisk godt med et regnskapsmessig overskudd på nærmere 95 millioner kroner. Overskuddet er i hovedsak knyttet til mindreutgifter til pensjon, økte skatteinntekter, lavere renteutgifter og mindreforbruk på driftsrammene. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften, og negativt brutto driftsresultat, til en mer stabil drift hvor utgiftene er stabilisert i forhold til veksten i inntekter. Det er viktig at vi klarer å videreføre denne utviklingen i tiden framover for å kunne dekke inn økte finansutgifter, bygge opp fond for å håndtere uforutsette hendelser og for å øke egenfinansieringen på investeringene. Slik vil vi kunne møte framtidas utfordringer med en mer robust økonomi enn vi har hatt tidligere.

I løpet av året kunne innbyggerne i Tromsø ta i bruk flere nye og viktige bygg. Kroken kirke ble vigslet i juni med to biskoper til stede. Sør-Tromsøya sykehjem ble åpnet på våren, og Fagereng skole sto klar til skolestart på høsten. Det ble videre åpnet fire nye kommunale barnehager. Presset i byggebransjen er sterkt, og dette har ført til at vi ikke har fått gjennomført alt vedlikehold som var planlagt. Dette vil også være en utfordring i tida framover. Når vedlikeholdsetterslepet samtidig er stort, er dette en uheldig situasjon.

Høykonjunkturen medfører problemer med rekruttering av kvalifisert personell innenfor en rekke områder. Dette gjelder særskilt for teknisk personell som ingeniører og arkitekter, og for førskolelærere. Men også innenfor renholdsyrket er det vanskelig å rekruttere arbeidstakere. Dette er en utfordring vi må jobbe aktivt med i tiden som kommer.

Innenfor renovasjon er omleggingen til optisk sortering det som har berørt brukerne mest. Nå hentes avfallet fra de fleste abonnentene med enmannsbetjent sidelaster. Tilbakemeldingene så langt signaliserer at omlegginga er tatt godt i mot, selv om mange brukte litt tid på tilpasninger i eget kjøkken.

2006 var på mange måter året for de store planer. Kommuneplanrevisjonen, både av samfunnsdelen og arealdelen, ble startet opp og formannskapet vedtok sju hovedutfordringer som arbeidet bygger på.

På høsten ble handlingsplan for eldreomsorgen 2007-2010 vedtatt. Planen skisserer nye veivalg og satsninger for omsorgstjenesten kommende år. Det er fremdeles et grunnleggende mål for tjenesten at den enkelte skal kunne mestre hverdagen og bo hjemme så lenge en ønsker. For personer med omfattende tjenestebehov, som for eksempel heldøgns pleie, vil endringen innebære større satsning på bogruppeorganiserte boligløsninger. Også handlingsplanen for utviklingshemmede 2007-2010 ble vedtatt. Den setter fokus på tjenestekvalitet, brukermedvirkning, opplæring og kompetanseutvikling for å ivareta denne brukergruppen.

Skolekvalitetsutvalget la fram rapporten "Tromsøskolen mellom Oluf og Mandela". Rapporten foreslår blant annet tiltak for å øke debatten og den offentlige interessen rundt kvaliteten i skolen.

Innenfor næringsområdet skjedde det flere spennende og positive ting i løpet av året. Arbeidet med å utrede Tønsnes som framtidig industri- og næringsområde med havnetilknytning ble startet, og intensjonsavtaler om etablering er inngått med Macks Ølbryggeri AS og Asko Nord AS. Tromsø-regionens petroleumsstrategi ble vedtatt, og den vil være en viktig pilar i kommunens nordområdearbeid. Sammen med 25 andre aktører fra Tromsø deltok kommunen på oljemessa i Stavanger, og oppnådde der effekter både med hensyn til å markere seg på messa, samt å forsterke samarbeidet med deltakende aktører. Vår felles stand ble nominert blant de ti beste av over 1200 deltakere. Innstillingen fra strategisk næringsutvalg - "Vilje til handling" - la grunnlag for utredning av et regionalt utviklingsselskap.

Året 2006 var, som alle andre år, fylt med store og små hendelser for brukere, ansatte og politikere i Tromsø kommune. Årsmeldinga tar opp i seg noen av disse hendelsene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Jeg vil derfor til slutt takke alle ansatte som har bidratt til at vi kan yte gode tjenester til beste for innbyggerne.

Gøril Bertheussen, rådmann

Årsmelding 2005

Årsmelding 2004

Årmelding 2004


Rådmannen har igjen gleden av å presentere en årsmelding for Tromsø kommune 2004. Årsmeldingen må leses i lys av, og legges fram til politisk behandling samtidig med regnskapet. Meldingen inneholder en kort økonomisk analyse, samt en beskrivelse av virksomhet og hovedutfordringer på de ulike tjenesteområder.

Hovedutfordring nummer en har vært, og vil fortsatt være, å sørge for balanse i økonomien.

Kommunen var i 2004 gjennom et svært krevende år, både politisk og administrativt. Et år med en svært anstrengt økonomisk situasjon, bl.a. fordi vi måtte dekke inn tidligere års underskudd, med vesentlige innsparinger og effektivisering - i tillegg til de innsparinger som var vedtatt med hensyn til finansieringen av Fokuskvartalet.

Det er derfor gledelig å kunne registrere et positivt regnskapsresultat for 2004 på 32,4 mill. kr. Dette utgjør 1,3 % av brutto driftsbudsjett. En stor del av overskuddet skyldes et stort investeringsnivå, som har gitt en betydelig kompensasjon for merverdiavgift. God økonomistyring og ansatte som gjennom innsats og lojalitet medvirket til ytterligere innsparinger, er likevel hovedårsaken til det gode resultatet.

Vi har betydelige utfordringer foran oss, da det er et faktum at driften, isolert sett i forhold til budsjett, fremdeles ikke er i balanse. Det bør derfor advares mot å disponere det regnskapsmessige overskuddet til nye driftstiltak.

Gjennom to-nivå-modellen har administrasjonen fått bedre og tettere styringsinformasjon. Den nye strukturen gjør kommunen til en mer effektiv og brukerrettet organisasjon, med mest mulig ressurser tilført tjenesteproduksjon - med kort vei mellom bruker og beslutningstakere.

Kultur, kreativitet og kompetanse har vært avgjørende for at vi har nådd våre delmål i forhold til økonomistyring og personalomstilling. Et godt arbeidsmiljø, der ansatte har mulighet til påvirkning og utvikling, er også et viktig grunnlag for resultatene.

Med det nye rådhuset har vi fått en enestående mulighet til å ta imot brukerne på en bedre måte. Veien frem til ulike enheter har blitt kortere, og servicetorget er parat til å hjelpe. Hver og en stiller ikke bare med solid faglig kompetanse, men er også forpliktet til å møte publikum og samarbeidspartnere med vennlighet og serviceinnstilling.

Innen skolesektoren gir nye moderne skolebygg som Langnes ungdomsskole muligheter til enklere å ta i bruk nye lærings- og samarbeidsformer.

Tromsø kommune fikk i 2004 pris fra KS og Fredskorpset som årets internasjonale kommune. I tillegg ble vi også hedret som den kommune i landet med de beste beredskapsplaner.

Årsmelding 2003

Årsmelding 2003

Årsmeldingen gir et bilde av stor aktivitet i en kompleks organisasjon. En hovedutfordring har vært og vil fortsatt være, at kommunens ressurser skal utnyttes best mulig. Det økonomiske resultatet for 2003 er et uttrykk for at utgiftssiden fremdeles er for stor og at den kommunale tjenesteproduksjonen er presset. Det er likevel positivt at den økonomiske tilpasningen er på rett vei.

I 2003 ble forrige års oppmerksomhet på økonomistyring, økonomisk internkontroll, tilpasninger av aktiviteten, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og service videreført. Da er det gledelig å kunne konstatere at det regnskapsmessige underskuddet er blitt mindre, og at den totale aktiviteten nærmer seg de tildelte rammer. Dette er vesentlig bedre enn året før. Sykefraværet totalt sett er redusert fra 2002 til 2003 med over 4%. Denne gode utviklingen må styrkes ytterligere.

Det er høy kompetanse blant våre ansatte og den generelle endringsviljen er stor. Samtidig er det et faktum at endringer og reduksjoner for å gjøre de nødvendige tilpasninger kan skape uønskede situasjoner og utrygghet.

Rådmannen vil benytte anledningen til å takke alle ansatte for innsats og engasjement i 2003. Jeg vil også rette en takk til tillitsvalgte og vernetjeneste, som sammen med ansatte aktivt har bidratt til gjennomføring av konstruktive prosesser.

Det har vært nødvendig å justere på antall tjenesteytende virksomheter, slik at antallet resultatenheter ved utgangen av året var redusert fra 113 til 92 enheter. Det er i hovedsak gjort slike endringer innenfor omsorg og skoler. Etter god dialog med de berørte parter, vedtok kommunestyret et 3-årig forsøk fra skolestart 2003 med en ny modell for noen av distriktsskolene. Målet med forsøket er å videreutvikle et godt desentralisert skoletilbud. Hovedbegrunnelsen for å etablere forsøket var at ressursene skulle sikre det pedagogiske tilbudet innenfor en lavere kostnadsramme.

Kommunen har vært rammet av branner på Skansen, Heracleum og Prestvannet. Omfanget og belastningen på berørte var varierende. Belastningen ble spesielt stor for beboere og ansatte på Heracleum. De må alle berømmes for hvordan selve brannen, og ikke minst hvordan arbeidet etterpå, ble håndtert.

Det nye kulturskolebygget, omsorgsorgsboligene på Langnes og også tilbygg ved flere skoler er tatt i bruk. For øvrig har bygging av Langnes skole og Fokuskvartalet vært store prosjekter, som begge er «i rute» og under god kontroll.

Gjennom revisjonen av handlingsplan for eldreomsorg ble det i 2003 vedtatt bygging av nytt sykehjem på Sør-Tromsøya. Det ble også gitt signal om avvikling av to av de eldste institusjonene. Det betyr en modernisering av institusjonstilbudet og noe reduksjon av aktivitet. Det har vært nødvendig å flate ut volumveksten i pleie- og omsorgstjenesten. Utfordringene framover er likevel formidable. Selv om kommunen har en ung befolkning, vil vi i årene fremover særlig få et økt behov for ulike tiltak innenfor eldreomsorg.

Folketallet i Tromsø kommune var på 61.897 innbyggere ved utgangen av 2003, noe som er en økning på 1,17% fra året før. Selv denne relativt sett moderate veksten, representerer sammen med andre behov fremdeles et stort press på tjenesteproduksjonen.

Tromsø kommune etablerte tidlig fastlegeordning. Den kunne i 2003 feire tiårs jubileum. Ventetiden er kort. Det er få klager på tjenesten. Det vitner om at allmennlegetjenesten fungerer godt. Kommunen ligger høyere enn landsgjennomsnittet i andelen kvinnelige leger, men det er likevel et mål å øke denne andelen ytterligere.

Barneverntjenesten har hatt en økning i antall bekymringsmeldinger på hele 42 % i 2003 sammenlignet med året før. Det er gruppen ungdom som øker mest når det gjelder saker som går videre til undersøkelse. Dette er bekymringsfullt og indikerer hvor viktig forebyggende arbeid er, for bl.a. tidlig å kunne fange opp barn i en vanskelig livssituasjon. Andelen unge mellom 18 og 24 år som mottar økonomisk sosialhjelp har også økt fra 21% i 2002 til 23% i 2003.

Kulturenheten skal utvikle eksisterende tilbud og se på mulighetene for etablering av nye tiltak i bydeler som i dag ikke har faste aktiviteter for barn og unge. Det kan nevnes at kommun ens seks bydelshus/fritidsklubber samler mellom fem og syv hundre ungdommer på en vanlig fredagskveld. Tvibit er en god drivkraft for byen med nyskapende og kreative ungdomstilbud. Tromsø kulturskole har utmerket seg med sine gode tilbud.

Tromsø kommune har fått prisen som beste «nettkommune» i 2003. Skjelnan skole er av departementet utpekt som demonstrasjonsskole for sitt langvarige arbeid med uteskole, mens både Borgtun og Kroken ble utpekt som bonusskoler for betydelig utviklingsarbeid på andre områder. Flere enheter kunne vært nevnt som gode eksempler på at Tromsø kommune ligger langt fremme på mange områder.

Året 2003 vil også bli husket som året da Tromsø kommune vedtok å sende sin søknad om å få arrangere vinter-OL i 2014. Søknaden har skapt stort engasjement og mye fokus på Tromsø:

Lenger nord enn noen gang – Varmere enn noensinne!

Årsmelding 2002

Årsmelding 2002


2001 var ”modellbyggingens år” med utforming av ny organisasjonsstruktur. 2002 ble året da ideene ble satt ut i livet, med etablering av nye ansvarsog kommunikasjonslinjer. Skjerpet brukerfokus medførte en flatere organisasjon med to nivåer og utstrakt delegert myndighet til 113 tjenesteproduserende resultatenheter. Det andre nivået utgjøres av rådmannsinstituttet, med ansvar for helheten. Støtteressursene ble samlet i 14 enheter, som betjener begge nivåene. Tromsø kommunes servicetorg bidrar til at vi kan møte vårt publikum på en ny og bredere måte.

For mange organisasjonsenheter ble overgangen til den nye strukturen uproblematisk. Barnehagene er et godt eksempel på dette. Gjennom ”Prosjekt selvstyrte barnehager” som pågikk forut for organisasjonsendringen, hadde styrerne fått mye opplæring og økt kompetanse. Utfordringen for mange av enhetene, var å opprettholde tjenestetilbudet samtidig som den nye strukturen skulle ”gå seg til”. Her har både enhetsledere og ansatte gjort et prisverdig ekstra løft.

I likhet med andre kommuner som har innført ”flat struktur”, har vi nok strevd mest med å finne fram til en god organisering av støtteenhetene. Flere av disse ”rammes” i tillegg av en midlertidig tilværelse etter at rådhuset ble revet. Rådmannen er oppmerksom på denne problematikken, og vil derfor særlig rette en takk til alle sporty og løsningsorienterte medarbeidere i støtteenhetene. Organisasjonsendring er ikke statisk og ikke minst med tanke på tilpasning til nytt rådhus, blir det nye utfordringer også framover.

Det trenges fortsatt videreutvikling og opplæring i bruk av kommunens styringsverktøy, slik at alle lederne har en solid plattform for utøvelse av sin administrative ledelse. De faglige utfordringene for enhetslederne er store og rådmannen håper at det vil bli mer rom for prioritering også av slik oppdatering i tida framover.

Vårt endringsfokus må ikke bare være innenfor de formelle strukturene, like viktig er det å styrke gode samhandlingsmønstre på tvers av enhetsgrensene. Det er ikke mulig å gi gode samlede tjenestetilbud til befolkningen uten helhetlig tenking og praktisk samhandling. Her har vi alle et ansvar. Det er viktig at kommunen er i dialoger med innbyggerne, gjennom etableringen av bl.a. brukerråd. En bedre systematisering av arbeidet med tilbakemeldinger på vår tjenesteyting, bør være en viktig del av framtidig evalueringsarbeid. Kommunens satsing på informasjon via Internett har vært et svært vellykket tiltak.

Kommunestyret behandlet flere viktige plansaker også i 2002. Både sluttbehandlingen av kommuneplanens arealdel for indre område, landbruksplanen, hovedplan vannforsyning o.a. representerer viktige strategivalg, som vil prege kommunens videre planlegging og handling innenfor sine respektive felt. Gledelig var det også når kommunen ble kåret til årets kulturskolekommune for sin satsing på kulturskoletilbud.

Tromsø kommune står fremdeles foran store finansielle utfordringer så vel innen omsorgssektoren, kommunal boligbygging som i skolesektoren. Økonomien tillater fortsatt ingen ”hvileskjær”. Selv med sterk fokus på innsparing, har det ikke vært mulig å få et regnskap i balanse. Avvikene mellom regnskap og budsjett er enda store, men regnskapsresultatet er i samsvar med de forutsetningene som ble lagt i vedtatt økonomiplan. For rådmannen er det en hovedutfordring å få økonomien i balanse, for å kunne sikre en stabil og forutsigbar tjenesteyting til kommunens innbyggere.

Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak tilsier at det i kommunens årsmelding skal gis opplysninger om foretakene. Kortfattede rapporter fra de seks kommunale foretakene er derfor tatt med på selvstendig grunnlag i årsmeldingen. Kirkelig fellesråd rapportere direkte til kommunestyret om sin virksomhet.

For øvrig vil jeg benytte også denne anledningen til å si TAKK til alle som hver på sin måte har bidratt konstruktivt i omstillinga så langt, og som hver dag gjør sitt beste for å medvirke til god kvalitet på de tjenestene vi skal levere til våre innbyggere. Vi har alle, uansett ståsted i organisasjonen, en viktig oppgave og et felles ansvar.

Ethvert bidrag til å gjøre arbeidsmiljøet, produktene, tjenestene og økonomien litt bedre, er også med på å gjøre ishavsbyen Tromsø litt varmere.

Årsmelding 2001

Årsmelding 2001

Virkeliggjøring av idéene bak organisasjonsendringen må skje gjennom konstruktivt arbeid og i gjensidig dialog mellom rådmannen, de nye resultatenhetene, brukerne og politisk nivå.

Kommunens tjenesteproduksjon er en arbeidsintensiv virksomhet. Det er viktig at vi har evne til å ta vare på de ansattes engasjement og kompetanse, for å oppnå gode resultater. Rådmannen vil i 2002 videreutvikle kommunens arbeidsgiverpolitikk, hvor ledelse, kompetanseutvikling, rekruttering, belønning og arbeidsmiljø settes i fokus.

Kommunen har et ansvar for å medvirke til utvikling av helhetlige lokalsamfunn i vår vidstrakte kommune. Med et utstrakt delegert ansvar til de mange nye resultatenhetene blir det en stor utfordring også for den strategiske ledelsen. Distriktsutvikling, miljøarbeid og utvikling av Tromsø sin regionale rolle, er eksempler på områder der mange må trekke i lag.

Samlet sett har aktiviteten økt i 2001. Kommunens nyeste tilbud i omsorgssentrene har ført til en gledelig nedgang i antall personer på venteliste til institusjonsplass. Innen sosialomsorgen er det stadig en utfordring å kunne behandle personer med sammensatte hjelpebehov. Barnehagesektoren har fått økt tilbud med omlag 30 nye plasser, men det er fremdeles langt igjen til ”behovsdekning”.

Planleggingen av den nye ungdomsskolen er godt i gang. I påvente av ferdigstillelse må det vises fleksibilitet for å finne undervisningslokaler til det økende antallet ungdomsskoleelever. Lavt vedlikeholdsbudsjett har ført til at mange kommunale bygninger fortsatt er i en dårligere stand enn ønskelig. Det gjelder også bassengene, der flere skolebasseng dessverre måtte stenges av sikkerhets- og helsemessige grunner.

Tromsø kommune er markert på en svært så positiv måte ved å bli kåret til årets kulturskole-kommune. Både det faglige utviklingsarbeidet i kulturskolen og vedtak om bygg og utvikling, ga grunnlaget for prisen. Kulturplanen ”Nordens Paris – kulturby og kystsamfunn i bevegelse”, ble vedtatt i november og viser vei for videre kultursatsing i Tromsø.

Gjennom regnskap og telling av antall mottakere og antall plasser innenfor ulike områder får vi et bilde av kvantiteten på tjenesteytingen. Vi mangler fortsatt systemer for å fange opp spørsmål om kvaliteten på det vi tilbyr våre brukere. Rådmannen vil sammen med sine nærmeste medarbeidere legge stadig større vekt på kvalitetssikring og resultatoppfølging.

Med forslaget om opprettelse av brukerutvalg ligger det også politiske føringer på at vi skal bli mer lydhøre i vårt forhold til tjenestemottakerne.

Det er positivt at regnskapet for 2001 er gjort opp i balanse, samtidig som vi har maktet å dekke inn underskuddet for 2000 på 15 mill. kroner.

Dette er en stor forbedring sammenlignet med 1999 og 2000 da kommunen hadde underskudd. Likevel må det påpekes at driften av de kommunale tjenester ble en god del dyrere enn budsjettert. Spesielt gjelder dette innenfor pleie og omsorg. De store budsjettoverskridelsene innenfor denne sektoren har vedvart siden 1995. Det er derfor en stor utfordring for rådmannen å gripe fatt i denne problemstillingen.

Rådmannen vil særlig takke lederne i den ”gamle” organisasjonen, de ansatte og deres organisasjoner, for den entusiasme og energi som er nedlagt for å få på plass en ny ”modell”. Nå handler det om å utnytte de muligheter som denne modellen gir, til beste for kommunens innbyggere.