Avløpsnettet

Alt vannet som kommer inn i et hus må som regel ut igjen. Vannet blir brukt på mange forskjellige måter, fra matlaging til vasking, før det sendes ut via toalett, utslagsvask og sluk. Noe går også med til utendørsbruk slik som hagevanning og bilvask. Fra alle hus som har innlagt vann går det et rør som skal transportere det brukte vannet bort fra huset. Dette røret er lagt i bunnen av en grøft der bunnen alltid går i nedoverbakke og vekk fra huset slik at avløpsvannet renner i selvfall inne i røret. Røret er koblet til et større rør slik at det store røret samler opp og transporterer avløpsvann fra flere hus videre mot renseanlegget.
Det meste av vannet, det vil si det du bruker inne i huset, havner i avløpsnettet og transporteres til nærmeste renseanlegg før det slippes tilbake til naturen. Det skjer gjennom et nettverk av ledninger som er til sammen 270 kilometer langt. Årlig transporterer vi 5,9 milliarder liter avløpsvann inn til renseanleggene for behandling.

Avløpsnettet består i hovedsak av to typer ledninger, overvanns- og spillvannsledninger. En overvannsledning frakter regnvann og vann fra snøsmelting bort fra veier og bygg. Dette vannet er ”rent” og trenger ikke å renses, og kan derfor føres rett til utslipp i bekker og elver, eller til sjø og vann. En spillvannsledning er den ledningen som frakter avløpsvann fra vanlige husholdninger, skoler og industri

Legging av nye VA-ledninger langs Stakkevollveien

I likhet med vannledningene, krever avløpsledningene kontinuerlig ettersyn. Problemene er fortrinnsvis av en litt annen art siden avløpsledninger frakter partikler sammen med vannet og da kan gå tett, for i motsetning til vannledninger er det ikke trykk i avløpsrørene (dvs. at rørene ikke er fylt). De vanligste problemene vi da støter på, er at avløpsrøret kan gå tett, noe som i hovedsak skyldes at partikler som dopapir, sand og fett samles opp på en plass inne i rørnettet. Når slike hendelser skjer, vil avløpsvannet som regel komme opp på bakken eller inn i et hus, men det kan også sive ut i grunnen gjennom dårlige skjøter i rørene. Da må vi komme med en spylevogn som spyler avløpsrørene rene. Forebyggende vedlikehold av avløpsnettet består i hovedsak av filming, spyling og pluggkjøring.

Hvorfor må vi bygge pumpestasjoner?
En naturlov som de fleste kjenner til er at vann renner nedover i en bakke. Dette prinsippet tar vi i bruk når vi skal transportere avløpsvannet fra huset der du bor og videre til et renseanlegg. Det kalles for selvfallprinsipp.
Problemet er at renseanlegget kan være plassert så langt borte fra huset der du bor, at vi ikke klarer transportere avløpsvannet hele veien. Hvis bunnen i grøften skulle gått i nedoverbakke hele veien, ville grøften vært så dyp ved renseanlegget at vi ikke hadde klart å grave grøften. Når slike hendelser oppstår, løser vi selvfallproblemet med å bygge en pumpestasjon som pumper avløpsvannet videre mot renseanlegget.

Slik fungerer en avløpspumpestasjon:
Avløpsvannet renner inn med selvfall inn i en pumpesump som er plassert under bakken. Denne pumpesumpen fungerer som et lite basseng som etter hvert vil fylles opp, og til denne er det montert to eller tre pumper. Når sumpen er fylt opp til et visst punkt, starter en pumpe med å presse vannet videre mot renseanlegget. Hvis det kommer for mye avløpsvann inn i pumpesumpen slik at én pumpe ikke klarer å tømme den - så vil den andre og eventuelt den tredje pumpen starte og hjelpe til. Dersom ikke pumpene klarer å tømme pumpesumpene da, vil det resterende avløpsvannet renne urenset i sjøen.


Pumpestasjon ved Båthavna i Tromsdalen

Pumpene presser avløpsvannet inn i ett rør (kalles for pumpeledning) som går i oppoverbakke. Slik oppstår et trykk inne i pumpeledningen og vannet ”renner” oppover istedenfor nedover. Ledningen vil alltid være fylt med avløpsvann. Når pumpene ikke er i drift, vil avløpsvannet renne tilbake til pumpesumpen. For å hindre at det skjer, er det montert en ventil på pumpeledningen som lukker og stenger avløpsvannet inne i pumpe ledningen når pumpene stopper.

Pumpeledningen kan være flere kilometer lang og løfte vannet flere meter. Den ender som regel i ett nytt rør som transporterer avløpsvannet videre med selvfall mot renseanlegget. Som regel må det flere pumpestasjoner til for å transportere avløpsvannet til renseanlegget. Da pumper en mindre pumpestasjon avløpsvannet til en litt større pumpestasjon - som igjen kan pumpe avløpsvannet videre til en større pumpestasjon. Til slutt ender avløpet i renseanlegget. For eksempel går avløpsvannet fra Eidkjosen gjennom 7 pumpestasjoner før det til slutt ender i renseanlegget på Selnes (Kvaløysletta).


Avløpspumpestasjoner i Tromsø:
Vann og avløp eier og drifter i dag 75 pumpestasjoner for avløp. 72 av disse har to pumper montert, mens tre pumpestasjoner har tre pumper. Alle disse er koblet opp mot vårt anlegg for sentralt driftsovervåkning. Driftsituasjon for disse kan hele tiden sjekkes ved hjelp av en PC. Den første pumpestasjonen ble bygd i 1980, men siden 1990 er det bygd flere. Alle stasjonene tilhører hvert sitt rensedistrikt – noe som betyr at hver pumpestasjon skal pumpe avløpvannet mot ett bestemt renseanlegg.


Les også:

Skriv ut |
Del denne side:
Gi innspill

Servicetorget

Vi gir deg hurtig svar på e-post eller telefon 77 79 00 00

Servicetorget har åpent
Mandag - fredag 10.00-14.00
På telefon: 08.00-15.00
Sommerstengt uke 31 og 32

Servicetorgets oppgaver