Barneverntjenesten

Barnets beste_300x200.jpgKontakt oss
Sentralbord: 77 79 00 00
Telefaks: 77 79 02 01

Besøksadresse: Fredrik Langes gate 29, 3. etasje (ved Tvibit)
Postadresse: Barneverntjenesten, Rådhuset, Postboks 6900 Langnes, 9299 Tromsø
 
Nye henvendelser/ meldinger til Barneverntjenesten
Telefon: 77 79 76 98/ 951 95 240

Kst. enhetsleder: Aina Isaksen
aina.isaksen@tromso.kommune.no
Telefon: 900 24 271

Ansatte

Om Barneverntjenesten

Formålet med barnevernloven er å sikre at barn får nødvendig hjelp og støtte til rett tid hvis de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Kommunen plikter å ta nødvendig ansvar for alle barn som oppholder seg i kommunen. Kommunen skal bidra til at barn og unge for trygge oppvekstvilkår. Etter fylte 18 år, kan tiltak videreføres med samtykke inntil fylte 23 år.

Barneverntjenesten har et eget brukerråd. Dette består av representanter fra landsforeningen for barnevernsbarn, foreningen barn av rusmisbrukere (BAR), fosterhjemsforeningen, organisasjon for barnevernsforeldre (OBF), ansatterepresentant, enhetsleder og politisk valgte representanter. Rådet møtes 4 ganger pr. år.

For mer informasjon om barneverntjenesten, se vår tjenestebeskrivelse:
Tjenestebeskrivelse

 

Når bør du ta kontakt med barnevernet?

Denne listen er ikke uttømmende. Er du usikker, ring og drøft saken anonymt. Her er eksempler på bekymringer som bør meldes til barneverntjenesten:
  • Når du ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell
  • Når du ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig
  • Når et barn forteller at det ikke har det bra sammen med sine omsorgspersoner
  • Når du har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har rusproblemer
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har psykiske problemer
  • Når barnets omsorgspersoner har utfordringer knyttet til oppdragelse og grensesetting av barnet sitt
  • Når du som barnets omsorgspersoner er sterkt bekymret for barnet

Meldinger til Barneverntjenesten

Mange barnevernssaker starter med at foreldre eller ungdom selv tar kontakt med barneverntjenesten. Det kommer ofte mange henvendelser fra offentlige tjenestemenn, skoler, barnehager, naboer, familier og andre som er bekymret for barnet.

Barneverntjenesten i Tromsø har egen barnevernvakt. Vakta tar i mot alle meldinger som kommer inn, og gjør nødvendig avklaringer av meldingene. Skal du melde en bekymring, kan du gjøre det skriftlig på eget skjema, pr. telefon eller ved personlig oppmøte.

Barneverntjenesten vil i løpet av en uke avklare om det du er bekymret for, er noe som må følges opp. I avklaringen blir melder, foreldrene og eventuelt barnet kontaktet for å si noe om bekymringen. Hvis det er behov for videre oppfølging, blir meldingen undersøkt. Barnet og familien kan få tilbud om tiltak som kan bidra til positiv endring for barnet og familien.

Hvis meldingen er knyttet til vold eller overgrep, vurderes det om saken skal meldes til politiet. Barneverntjenesten vil da i samarbeid med politiet følge opp og undersøke saken.

Hvis du er usikker på om din bekymringer er alvorlig nok, kan du drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Som privatperson kan du være anonym når du melder. Offentlige etater og ansatte plikter å melde fra hvis de er bekymret for et barn. Da kan du ikke være anonym. Meldingen må være skriftlig.

Meldingstelefon: 77 79 76 98/951 952 40

Meldingsskjema (DOC) (PDF)

Barnevernvakta

Barnevernvakta er en del av barneverntjenesten i Tromsø. Arbeidsoppgavene er å ta i mot meldinger og behandle disse, samt hovedansvar for barneverntjenestens akuttberedskap. Barnevernvakta gir også råd og veiledning til barn, foreldre og andre. Saker kan drøftes anonymt. Vakta er tilgjengelig på dagtid, ettermiddager, kvelder og i helger når den øvrige barneverntjenesten er stengt. Er du bekymret for et barn, og ønsker å melde, finner du meldeskjema under fanen Meldinger til barneverntjenesten.

Fortløpende informasjon vil bli lest inn på telefonsvarer.

Adresse: Stakkevollvegen 9, 9010 Tromsø (Tromsø politistasjon)

Telefon direkte: 77 79 76 98 / 951 95 240

Ekspedisjonstid
Mandag-torsdag: Kl. 08.00 - 24.00
Fredag: Kl. 08.00 - 02.00
Lørdag: Kl. 18.00 - 02.00
Søndag: Kl. 13.00 - 21.00

OBS: Annenhver tirsdag har Barnevernvakta redusert åpningstid fra kl 0800-2000

Tiltak i hjemmet

Barneverntjenesten kan iverksette tiltak i hjemmet for å få til en positiv endring av barnets hverdag. Dette kan være tiltak som dekning av SFO og barnehage, støttekontakt, besøkshjem, familieråd eller oppfølging av familien i form av ulik veiledning. Barneverntjenesten har som mål i samarbeid med familien å finne tiltak som skal styrke familiens ressurser og føre til endring som ivaretar det enkeltes barns behov. Nedenfor finnes en liste over ulike former av tiltak som barneverntjenesten benytter.

Besøkshjem / besøksgård
Besøkshjem er en ordning for barn som trenger ekstra tilskudd av voksenmodeller over en kortere eller lengre periode. Barnet er i besøkshjemmet for eksempel en helg pr måned eller oftere. Vi ønsker at barnet skal delta i de relevante aktiviteter som besøksfamilien pleier å gjøre en vanlig helg.

Besøksgård er helgetilbud, som tilbys en gruppe med barn der disse er med på aktiviteter knyttet opp mot det på å være på en gård.

Familieråd
Barneverntjenesten har stort fokus på økt medvirkning og å finne løsninger sammen med familien og deres nettverk. Et familieråd er en metode der familiens private nettverk og offentlige instanser møtes. Målet med møtet er å komme frem til en plan som skal bedre familiens og barnets situasjon. Her kan du lese mer om familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk.

Miljøterapeutisk veiledning
Barneverntjenesten har egne miljøterapeuter som gir veiledning. Dette kan være i forhold til sturktur og rammer eller i forhold til samspill i familien. To eller flere i familien har samtaler med en terapeut for å finne gode løsninger og forståelse for et mer positivt fellesskap i familien. Våre terapeuter bruker ulike former for verktøy, de kartlegger og observerer. Dette brukes i veiledningen for å få til positive endringer. 

Marte Meo
Hensikten med metoden er å kunne styrke og utvikle samspillet som skjer mellom barnet og dens omsorgspersoner. I arbeidet brukes film akitvt. Dette for å kunne gi gode og konstruktive tilbakemeldinger på det en ønsker å se mer av. Her kan du lese mer om marte meo - utvikling og stryking av samspill.


Parent Management Training-Oregon (PMTO)
Metoden er et foreldreveiledningsprogram. Målet med programmet er at foreldrene og barnet skal gjenopprette en positiv relasjon. Opposisjonell adferd skal reduseres og positiv utvikling fremmes. Metoden legges opp trinnvis hvor det gis konkrete oppgaver det skal jobbes med underveis. Her kan du lese mer om PMTO - hvordan skape positive relasjoner.  For mer utvidet informasjon om PMTO - hva er det?

Circle of security (COS)
Dette er et opplæringsprogram hvor foreldre får verktøy for å få bedre forståelse for hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir, og hva foreldre kan gjøre for å bedre imøtekomme disse behovene. Her kan du lese mer om COS - Foreldreveiledningskurs. For mer utvidet informasjon om COS- Hvordan forstå ditt barns behov

Aggression Replacement Training (ART)
Mange barn og unge bruker aggresjon eller tilbaketrekning i møte med andre mennesker. Med opplæring i ART får den enkelte redskaper for å redusere eget sinne og lære å ta inn andres perspektiver og forståelse. For mer informasjon, se følgende linker:

Multisystemisk terapi (MST)
Dette er en metode som skal støtte foreldrerollen i forhold til adferd og kriminalitet hos ungdommer. Tiltaket har egne terapeuter som jobber med å finne årsaken til utaggerende adferd og gi hjelp til å unngå slik adferd. En forusetning for igangsetting av tiltaket for ungdommen, er at hjem og nettverk har potensial for positiv utvikling. Målgruppen er ungdom med adferdsproblemer knyttet til rus og kriminalitet. Her kan du lese mer om MST- Hvordan få støtte i foreldrerollen. For mer utvidet informasjon om MST-hva går metoden ut på

Tiltak utenfor hjemmet

Barneverntjenesten kan igangsette tiltak utenfor hjemmet i særlige tilfeller. Dette gjøres når tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig, eller hvis det er knyttet usikkerhet til om omsorgssituasjonen til barnet er god nok.

Institusjon
I samråd med barne-ungdoms og familieetaten (BUFETAT) kan det søkes om institusjonsplasser for familier. Dette brukes i tilfeller der foreldrene trenger tett oppfølging og veiledning av barnet sitt. Familien blir kartlagt og får tilbud om veiledning for å kunne få til en mer stabil og positiv endring av barnets situasjon.

Ungdom med utfordrende adferdsproblematikk kan ha behov for kartlegging og nødvendig omsorg. Slike tiltak benyttes når forholdene i hjemmet er slik at ungdom ikke kan bo der eller i fosterhjem/nettverk. Et slikt tiltak kan være basert på samtykke eller i form av tvangsvetak. Tvangsvedtak fattes av fylkesnemnda. Partene har rett til egen advokat.

Fosterhjem
Hvis forholdene i hjemmet ikke er gode nok, kan barn plasseres i fosterhjem. Før dette skjer skal tiltak for å avhjelpe situasjonen skal være prøvd ut. Slike vedtak fattes av fylkesnemnda, og kan gjøres med eller uten samtykke fra foreldrene. Vedtak uten samtykke kan ankes til domstolene. Foreldre og barn over 15 år har rett til egen advokat i slike tilfeller.

Ofte stilte spørsmål om barnevern

Barneverntjenesten får mange spørsmål fra pulikum knyttet til vårt arbeid. Alt er ikke alltid like lett å svare på. Nedenfor er det samlet noen generelle spørsmål som ofte går igjen. Finner du ikke svaret her, kan du søke på sider som barneombudet no, ung.no eller barnevernet.no.

Blir min bekymring automatisk en barnevernsak?
Nei. En del meldinger blir henlagt. Det kan være at barneverntjenesten henviser saken til annen instans. Det kan opprettes en undersøkelse hvor vi i samarbeid med familien prøver å finne tiltak som gir positiv endring. Disse tiltakene er frivillig.

Hva betyr det at barnevernet starter en undersøkelse?
Når en bekymringsmelding mottas, blir det besluttet om den skal undersøkes eller ikke. I undersøkelsen prøver barneverntjenesten å få mest mulig informasjon og oversikt over barnets situasjon. Dettes gjøres i samarbeid med foreldrene. En undersøkelse skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, og skal være gjort innen 3 måneder. Undersøkelsen kan konkludere med at barnet ikke har behov for tiltak eller ikke. Hvis det er behov for tiltak, igangsettes dette hvis foreldrene samtykker, hvis ikke henlegges undersøkelsen. Hvis tiltakene i hjemmet ikke bidrar til endring, kan barnet helt unntaksvis bli plassert i fosterhjem. Dette avgjøres da av fylkesnemnda.

Jeg har meldt fra til barnevernet, men det skjer ingenting. Hva gjør jeg?
Hvis du fortsatt er bekymret, må du melde på nytt. Selv om barneverntjenesten jobber med familien, må de som er bekymret melde fra. Barneverntjenesten har ikke alltid daglig kontakt med familien, og har ikke oversikt over alt som skjer til en hver tid. Vi er avhengig at de som har kontakt med barnet og familien melder i fra om noe ikke fungerer som det skal.

Vil barnevernet alltid snakke med begge foreldrene, også når de ikke bor sammen?
I utgangspunktet snakker barneverntjenesten med begge foreldrene, men det gjøres vurderinger individuelt. Foreldre som har del i foreldreansvar er også part i en barnevernsak for sitt barn. Barnevernet vil kontakte de som er part i saken, men partene har ikke alltid innsyn i alle dokumentene eller hele barnevernsaken.

Har barnevernet taushetsplikt også ovenfor foreldrene?
Barneverntjenesten har taushetsplikt om alle forhold i en barnevernsak. Der foreldrene har foreldreansvar er de også part, og vil stort sett få innsyn i den informasjon som barnevernet får om barnet, men ikke om den andre forelderen. Viktig informasjon barnet gir til barnevernet til som oftest foreldrene få vite om.

Hvis en ungdom ikke orker å bo hjemme, kan barnevernet da ordne med hybel?
Barnevernet plikter ikke å ordne hybel for barn som ikke vil bo hjemme. Dersom hjemmeforholdene er spesielt vanskelig, vil barnevernet i samarbeid med barnet og foreldrene prøve å bedre disse forholdene. Om ungdom ikke kan bo hjemme, kan institusjon eller bosted i nettverk være et alternativ.

Kan barn flyttes ut av hjemmet mot barnets og foreldrenes samtykke?
I situasjoner der barnets liv og helse er i fare, kan barnet flyttes ut av hjemmet midliertidig. En slik beslutning må godkjennes av fylkesnemnda. Fylkesnemnda kan også beslutte omsorgsovertakelse og langvarige tvangsplasseringer av barn. Når en slik situasjon oppstår, har foreldrene rett til bistand fra advokat. Det samme gjelder for barn over 15 år.

Hva vil det si at en sak skal behandles i fylkesnemnda?
Hvis barneverntjenesten fatter et vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet uten samtykke eller ønkser en omsorgsovertakelse, skal dette avgjøres av fylkesnemnda. Fylkesnemnda er et juridisk organ som har myndighet til å treffe beslutninger om tvangsvedtak. Når en slik situasjon oppstår, vil partene ha rett til advokat. Alle parter legger frem sitt syn på saken, og har vitneførsel. Alle vedtak fattet av fylkesnemnda kan ankes inn for domstolene.

Hvilken rolle har fylkesmannen i barnevernets arbeid?
Fylkesmannen fører tilsyn med det arbeidet som barneverntjenesten utfører. De kan opprette en tilsynsak ut fra klage eller henvendelser fra foresatte eller andre involverte aktører i en barnevernsak. Hvis dette skjer, må barneverntjenesten redegjøre for det arbeidet som er gjort i saken. Utfra dette gir fylkesmannen en skriftlig tilbakemelding. Barneverntjenesten er pliktig til å følge opp de tilbakemeldinger som gis. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak som barneverntjenesten fatter.

Alarmsentral for barn og unge (Gratis)

Alarmtelefon for barn og unge er et gratis tilbud hvor du som barn/ungdom selv kan ta kontakt hvis du ønsker noen voksne å snakke med. Der kan du få råd og veiledning om hva du kan gjøre hvis du selv eller noen andre du kjenner har behov for hjelp eller støtte.

Alarmtelefonen har også en egen hjemmeside som er landsdekkende - Landsdekkende Alarmsentral for barn og unge

Telefon: 116 111

E-post: alarm@116111.no

Bli besøkshjem eller tilsynsperson?

Ønsker du å bli besøkshjem?
Barneverntjenesten har behov for å få utvidet sin "ressursbank" av engasjerte besøkshjem. Vi er interessert i å komme i kontakt med voksne mennesker med sosiale interesser og evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Som besøkshjem ønsker vi par og enslige, med eller uten egne barn. De må ha overskudd og interesse for barn samt bør ha erfaring med barn.

Besøkshjemmet kan godt ligge utenfor sentrumsnære områder. Saksbehandlere gir veiledning ved behov. Oppdragstaker må ha gode skriveferdigheter da rapportskriving følger oppdragene. Avlønning etter faste satser.

Kontaktperson: Torill Nymo, telefon 77 79 01 94/ 488 97 725

Vi søker vertsfamilier
Liker du å jobbe med ungdom? Har du en hybel du ønsker å leie ut? Da kan dette være noe for deg! Barneverntjenesten søker etter trygge voksne, som ønsker å bidra med oppfølging av ungdom som flytter på hybel. Oppdrag vil kunne bestå av veiledning, oppfølging av praktiske gjøremål, kanskje en middagsavtale i uka? Du må tåle å stå i avvisning fra ungdommen, og ikke gi opp selv om ungdommen er mye opptatt. Skriftlig rapport etter avtale med Barneverntjenesten. Lønn etter avtale.
 
Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt med avdelingsleder Kathrine Eidissen eller tiltakskoordinator Torill Nymo på Ressursavdelingen for ytterligere informasjon: Rapporter for oppdragstakere:

Miljøarbeiderrapport
Oppdragstakere i Barneverntjenesten
Søknad om godkjenning som besøkshjem i Barneverntjenesten
Rapport fra besøkshjem
Tilsynsførerrapport under samvær
Tilsynsfører i fosterhjem (DOC) (PDF)
Tilsynsfører i fosterhjem - veileder
Søknad om å bli støtteperson i Barneverntjenesten

Nyttige lenker

Nettside til lovteksten - Lov om barneverntjenester
Nettside om diverse informasjon om barnevern - barnevernet.no
Nettside hvor barn og unge kan stille spørsmål - ung.no
Nettside for forebyggende arbeid - forebygging.no
Nettside for utfordringer knyttet til rusmisbruk - rustelefonen.no
Nettside for fosterhjem - bufdir.no/fosterhjem
Nettside for barnevernsbarn - barnevernsbarna.no
Nettside for foreldre som har mistet omsorgen for sitt barn - barnevernsforeldrene.no
Nettside for endring av barnevern - forandringsfabrikken.no
 

Les også:

shareon print.png Skriv ut |
Del denne side:
Gi innspill

Servicetorget

Vi gir deg hurtig svar på e-post eller telefon 77 79 00 00

Servicetorget har åpent
Mandag - fredag 09.00 -15.00
På telefon: 08.00-15.45

Les mer om Servicetorget

X

Vil du hjelpe oss å lage bedre nettsider?

Vi trenger tre minutter av din tid for å vite hva som er viktig for deg.

Klikk her for å bidra