Barnevernet presiserer i barnevernsak

Jenta ble etter samtykke fra biologiske foreldre tatt under offentlig omsorg og plassert i fosterhjem da hun var et år gammel. Fosterhjemmet jenta har bodd i til i dag har vært engasjert av barneverntjenesten til å utøve daglig omsorg på vegne av barneverntjenesten, og har mottatt fosterhjemsgodtgjørelse på vanlig måte. Det er således barneverntjenesten som har det formelle ansvaret for at jentas omsorgssituasjon er tilfredsstillende. Dette ansvaret fremgår av lov om barneverntjenester § 4-18.

Barneverntjenesten i Tromsø fattet den 13.03.03 vedtak om å flytte barnet til en annen omsorgsbase enn fosterhjemmet. Barneverntjenesten ønsker i pressemeldingen ikke å gå nærmere inn på hvilke omstendigheter som foranlediget denne beslutningen. Det er imidlertid barneverntjenestens standpunkt at det skal svært gode grunner til før man flytter barn fra en omsorgsbase de har vært i over tid, slik som her. Det er også svært sjelden barneverntjenesten fatter slike vedtak. Fostermor påklaget barneverntjenestens vedtak til Fylkesnemnda for sosiale saker for Troms og Finnmark. Normalt har fosterforeldre ikke klageadgang i slike saker. Barneverntjenesten samtykket imidlertid til at fostermor skulle få prøvet saken for nemnda. Fylkesnemnda vedtok enstemmig den 29.04.03 at klagen ikke ble tatt tilfølge og at jenta skulle flyttes fra fostermor. Fylkesnemnda ble satt med sakkyndige medlemmer og besto av fylkesnemndsleder (jurist) to sakkyndige medlemmer (psykolog og barnevern-pedagog) og to lege medlemmer.

Etter vedtak i fylkesnemnda søkte barneverntjenesten uten hell å få til en flytting i samarbeid med fostermor.

Fylkesnemndas vedtak ble av fostermor brakt inn for Nord-Troms tingrett til overprøvelse ved stevning av 27.05.03. Tingretten ble satt med sakkyndige meddommere, dvs. at den besto av dommeren (jurist) og to sakkyndige meddommere (psykologer). Tingretten avsa enstemmig dom i saken den 09.10.03 der Tromsø kommune ble frifunnet. Dette innebærer at også tingretten fant at barnet skulle flyttes fra sin omsorgsbase hos fostermoren.

Etter tingrettens dom begjærte fostermor utsatt iverksettelse av flyttevedtaket av 29.04.03. Begjæringen ble imidlertid ikke tatt til følge i tingrettens beslutning av 17.10.03. Retten uttalte der følgende ift. begjæringen: ”På det grunnlag som foreligger finner jeg det hevet over rimelig tvil at det vil være til (barnets) beste, og nødvendig, at flyttevedtaket nå gjennomføres.”

Hensynet til barnets beste står helt sentralt i vurderingene barneverntjenesten, fylkesnemnda og tingretten har foretatt. Hensynet til barnets tilknytning til fostermor er veid opp mot andre relevante momenter i saken gjennom grundige behandlinger i barneverntjenesten, fylkesnemnda og tingretten. Barnet har gjennom de ulike prosessene fått uttale seg om sitt syn i saken direkte ovenfor barneverntjenesten, fylkesnemnda og tingretten. Også biologisk mor ønsker at barnet som hun frivillig har overlatt omsorgen for til barneverntjenesten, flyttes til annen omsorgsbase.

Etter at tingrettens dom var avsagt vurderte barneverntjenesten at det var av betydning for barnet at vedtaket ble iverksatt relativt raskt. Det var da gått 7 måneder siden vedtak var fattet og man anså det å være av betydning for barnet at den uavklarte situasjonen fikk sin avslutning og at barnet fikk nødvendig oppfølging. Til sammenligning skal vedtak om omsorgsovertakelse etter barneverntjenesteloven § 4-13 iverksettes så snart som mulig og senest innen 6 uker.

Da barneverntjenesten skulle iverksette fylkesnemndas vedtak den 10.10.03, opplevde en igjen at fostermor ikke medvirket til flyttingen. Jenta kom seg usett bort fra fosterhjemmet og etter noen dager fikk barneverntjenesten opplysninger om at hun oppholdt seg i Greåker kirke. Barneverntjenesten har kunnskap om at jenta ikke på eget initiativ søkte opphold i kirken.

Den 19.10.03 kom barneverntjenesten og jenta frem til en løsning om frivillig flytting til Tromsø. Reisen nordover gikk fint og jenta hadde det etter forholdene – slik barneverntjenesten opplevde det – bra. Fylkesnemndas vedtak var med dette iverksatt.

Etter 10 dager i Tromsø reiste jenta med fly tilbake til Sarpsborg. Returen til Sarpsborg kom svært overraskende på barneverntjenesten og de involverte parter i Tromsø slik de oppfattet situasjonen. Barneverntjenesten har grunn til å tro at jenta ikke har organisert denne reisen alene. Barneverntjenesten har videre grunn til å tro at tidligere fostermor vet hvor jenta befinner seg uten at hun har samarbeidet med barneverntjenesten med tanke på en ivaretakelse av jenta i samsvar med hva samtlige offentlige instanser har vurdert å være til barnets beste.

Barneverntjenesten har registrert at enkelte medier har eksponert jenta på en svært uheldig måte og sitert jentas uttalelser. Barneverntjenesten finner grunn til å minne om at denne saken dreier seg om et barn som befinner seg i en situasjon som krever at mediene opptrer med særskilt varsomhet.

Barneverntjenesten har i dag tatt initiativ til et snarlig møte mellom barneverntjenesten, tidligere fostermor og hennes advokat, samt biologisk mor og hennes advokat for å drøfte saken videre.

Taushetsplikten forhindrer kommunen i å gi opplysninger i anledning saken, herunder en nærmere redegjørelse for hvorfor tidligere fostermor ikke lenger kan ha omsorgen for jenta.

Pressemeldingen er forelagt jentas biologiske mors prosessfullmektig i saken som

på vegne av henne selv - og som innehaver av foreldreansvaret for jenta - har samtykket i opplysningene som er gitt.

Ivar Sæther
kommunalsjef

Birgitta Hartvigsen
barnevernsleder

Marianne Abeler
kommuneadvokat