Brannstasjonen_beskjært2.jpg
Kommunen skal sørge for etablering og drift av brannvesenet som skal ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte.

Brann og redning arbeider for at Tromsø skal være en brannsikker by. Vi skal ha en beredskap som kan håndtere omfattende branner og ulykker. Vi har til enhver tid brannkonstabler og nødalarmoperatører på helkontinuerlig vakt året rundt. I tillegg har vi deltidsmannskaper på Sommarøy samt branndepoter rundt om i kommunen. Vi har samarbeidsavtale med Karlsøy, Balsfjord og Storfjord kommune om levering av brannfaglige tjenester.

Ved branner, ulykker og katastrofer er det vår døgnbemannede 110-sentral som mottar nødmeldingene og som organiserer redningsinnsatsen.

Ved brann ring 110

Kontakt oss

Brannstasjonen i Tromsø ligger i Hansjordnesbukta. Fra vognhallen er det utkjøring til Stakkevollveien, mens hovedinngangen har adresse Forsøket 9 og er på oversiden av bygget. Buss nr. 33  og 34 kjører langs Stakkevollveien og har holdeplass rett utenfor brannstasjonen. Det er seks korttidsparkeringsplasser på oversiden av brannstasjonen (Forsøket).

Kontaktinformasjon

Sentralbord: 77 75 95 00
Telefaks: 77 79 07 19
Epost: brannstasjonen@tromso.kommune.no

Adresse: Forsøket 9, 9010 Tromsø

Brann- og redningssjef Øystein Solstad 
Telefon 77 79 07 01 mobil. 91 36 56 81

Varabrannsjef/beredskapsrådgiver Kaj Christiansen
Telefon: 77 79 07 02/ 913 60 037

Leder beredskap Jørgen  Mauno Johansen
Telefon 90237715 

Kontorsjef Gry Heggås Jensen
Telefon: 77 79 07 03

Brannforebyggende avd.
Avdelingens leder Jonny Magne Nilsen
Telefon: 77 79 07 21/ 900 16 395

Fagansvarlig feiing Jo-Inge Stenersen
Telefon: 77 79 07 32/ 959 84 220

Ansatte

Følg oss på Facebook

110-sentralen

110-sentralen har som hovedoppgave å motta og formidle varsel om brann, ulykke, katastrofe og akutt forurensing fra 16 kommuner i Nord- og Midt-Troms i tillegg til Tromsø kommune (Troms politidistrikt). Sentralen dekker ca. 117.000 personer. Som tilleggsoppgaver har sentralen mottak av alarmer fra brannalarmanlegg og sprinkleranlegg.

Tromsø er vertskommune for 110-sentralen og for IUA - Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Midt- og Nord-Troms.

Kontaktinformasjon

Avdelingsleder: Per Ole Sivertsen
Telefon: 77 79 07 12/ 913 73 112

Tekniker: Jarle Andersen
Telefon: 77 79 07 13

110-sentralen: 77 75 95 00 (fellesnummer)
Send epost

Se også 110-sentralens egne hjemmesider 110 Troms

Avdelinger

Brann og redning består av tre fagavdelinger; brannforebyggende, beredskap og 110-sentralen i tillegg til administrasjonen. I menyen finner du mer informasjon om hver enkelt avdeling.

Brann og redning har følgende hovedoppgaver

  • Brannforebyggende tilsyn
  • Informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen
  • Ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff
  • Innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykker
  • Akutt forurensning
  • Innsats ved brann og ulykker i sjøområder
  • Feiing og tilsyn med fyringsanlegg

Kurs og undervisning

Hvert år fører brann til tap av mange menneskeliv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner kan unngås. Vi ønsker å bidra til å redusere antall omkomne i brann samt å senke skadeutbetalingene og kostnadene for samfunnet. Vårt primære satsingsområde finnes innenfor den forebyggende delen, hvor informasjon og opplæring er viktige oppgaver. Brann og redning er å regne som en av de største aktørene innenfor brannvernarbeidet i Nord-Norge.

Branningeniør Berit Moe
Telefon: 77 79 07 23 / 481 09 730

Alle kurs avholdes på brannstasjonen. 

Generell brannvernopplæring

Målgruppe: Dette er et grunnleggende kurs som passer for alle ansatte i alle typer bedrifter og arbeidsplasser 
Innhold: Brannteori, slokkemidler, vanlige brannårsaker, regelverk og praktisk slokkeøvelse med håndslokkere 
Varighet: 3 - 5 timer

Brannsikkerhet i virksomheter
Fra 1. januar 2016 gjelder forskrift i brannforebygging, som erstatter forskrift i brann forebyggende tiltak og tilsyn. Den nye forskriften har tydeligere krav til eier og bruker av byggverk. 

Kursmål
Kurset tar sikte på å gi ei innføring i risikoanalyse og sikkerhetstenkning, ROS metodikk spesielt. I tillegg blir eleven å få tilstrekkelig kunnskap om krav til eier/bruker om brannvernlovgivningen og de branntekniske og organisatoriske forhold i et brannobjekt. Videre vil eleven få kjennskap til oppgaver, generell forståelse for brannvern, brannårsaker, slokkemidler, branntekniske installasjoner og brannvesenets dimensjonering og tilsyn.

Målgruppe: Kurset er for tidligere kalt brannvern ledere, og personer med administrativt ansvar for brannsikkerhet i bedrifter, organisasjoner, foreninger, offentlige etater, mm
Innhold: Risikovurdering, lover og forskrifter som regulerer brannvernarbeidet, dokumentasjons- krav, brannteori og slokkeøvelse. 

Sted: Brann og redning, Forsøket 9
Tid: 24 og 25 oktober
Varighet: 2 dager – 16 timer
​Pris: 3 800 pr. person, inkl alt av kursmateriell, slokkeøvelse, lunsj og kaffe begge dager.
Ved påmelding får dere nærmere opplysninger om oppmøte og tidspunkt.

Påmelding 
Undervisningskoordinator Berit Moe
Telefon: 77 79 07 23/ 481 09 730 eller e-post til brannkurs@tromso.kommune.no

Kurs i varme arbeider 
Forsikringsselskapene har innført et krav om sertifikat ved utførelse av de farligste formene for varme arbeider. Hensikten er å øke den enkelte yrkesutøvers forståelse for brannfaren ved varme arbeider og å treffe enkle brannforebyggende tiltak. Varme arbeider omfatter bruk av åpen ild, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr. Kravet om sertifikat gjelder ved de mest risikofylte formene for varme arbeider, dvs. ved bruk av åpen ild, sveising, skjæring og slipeutstyr. Resertifiseringsordningen er gått ut, slik at de som må fornye sine gamle sertifikat må ta heldags kurs i varme arbeider.

Målgruppe: Yrkesutøvere som utfører varme arbeider på tilfeldig arbeidsplass
Sted: Brann og redning, Forsøket 9
Tid: 3 oktober
Varighet: 1 dag – 8 timer
Oppstart: kl 0900 
Pris: kr 1 800 pr. deltaker (inkludert sertifikat, lunsj, undervisningsmateriell og slokkeøvelse)

Påmelding 
Branningeniør Berit Moe
Telefon: 77 79 07 23/ 481 09 730 eller e-post til brannkurs@tromso.kommune.no

Bistand ved evakueringsøvelser
Målgruppe: Virksomheter som ønsker bistand ved gjennomføring av øvelser.
Innhold: Røyklegging av avtalt område med røykmaskin, vi er med på planlegginga, observerer de ansattes opptreden i forhold til gjeldende branninstruks og evaluerer involverte parter etter øvelsen. Utrykningsavdelingen bistår underøvelsen slik at det blir mest mulig realistisk.
Varighet: ca. 4 timer

Åpent kurs - brannvern i hjemmet
Målgruppe: Alle som ønsker seg mer om hvordan man kan unngå brann i hjemmet sitt, samt hvordan opptre dersom det likevel skulle begynne å brenne i hjemmet.
Innhold: Brannteori, slokkemidler, og vanlige brannårsaker, praktiske slokkeøvelser med håndslokkere.
Varighet: 1 kveld - 3 timer

Kurs i risikovurdering
Risikovurderinger gjennomføres ved å planlegge aktiviteter eller tiltak både ved etablering og ved endringer av eksisterende virksomhet. Uavhengig av formålet er det viktig at risikovurderingen tilpasses i tid slik at resultatet foreligger før beslutninger skal tas. NS 5814 er en generell standard rettet mot fag, bransjer og næringer som ikke har egne standarder for risikovurderinger.

Målgruppe: Innholdet i kurset er allmengyldig for alle som skal gjennomføre risikoanalyse i egen virksomhet.
Forkunnskaper: Ingen 
Varighet: 4 timer

Diverse kurs
Brann og redning kan i tillegg til de nevnte kursene spesialtilpasse kurs til den enkelte virksomhets behov. Dette kan for eksempel være brannvern eller førstehjelp for ansatte i kjøpesenter, hotell/overnattingssteder, sykehus, kontorbygg, industri, trafikkskoler (ADR), barnehager, skoler restauranter, diskotek, kafeer, bensinstasjoner og lignende.

Ofte stilte spørsmål

Beredskap

Hvordan bli brannkonstabel?
For å starte en karriere som brannkonstabel hos Brann og redning må man ha gjennomført videregående skole eller opplæring på videregående skoles nivå. Det er ønskelig at kandidater har fagbrev/svennebrev eller tilsvarende i relevante håndverksfag. Søkere må ha god fysisk og psykisk helse og kunne bestå tester i forbindelse med både røyk- og kjemikaliedykking og redningsdykking. De må kunne betjene tyngre kjøretøy og fylle krav til fører av utrykningskjøretøy. Ledige stillinger lyses ut i aviser og under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside.

Ved tilsetting vektlegges følgende kompetanse:
  • Brann- og redningsteknisk utdanning og praksis
  • Redningsdykkerkompetanse
  • Kystskipper-/fritidsbåtskippersertifikat
  • Skikkethet for stillingen
  • Førekort for tyngre kjøretøy og utrykningsbevis (kode 160)
Etter to års praksis i brannvesenet og et 8 ukers grunnkurs er man utdannet brannkonstabel i hht dagens utdanningsmodell.
 
Tar dere imot besøk på brannstasjonen fra skoleklasser og barnehager?
På grunn av stor arbeidsbelastning i form av faste oppgaver og pålagte øvelser, samt oppdukkende gjøremål har vi endret praksisen med besøk på brannstasjonen. Mens vi tidligere tok i mot barnehager hele året er dette nå lagt til en egen uke hvor den enkelte barnehage kommer på besøk på brannstasjonen. Hver enkelt barnehage kontaktes av Brann og redning i god tid før barnehage uka med informasjon om når det skal foregå og hvordan man kan melde seg på. Når det gjelder skoler henviser vi til åpen dag på brannstasjonen som annonseres i lokale og sentrale media i forkant av åpen dag. 


Utlån av brannvesenets utstyr

Kan vi låne brannslanger på brannstasjonen? 
Vi kan dessverre ikke låne ut materiell siden det stilles strenge HMS krav til vårt redningsutstyr. I spesielle tilfeller kan det likevel lånes ut materiell, men dette må avklares direkte med beredskapsavdelingen. Hvis du har behov for å låne slanger i forbindelse med oppsuging av vann har vi en egen tjeneste for dette kalt RVR hvor vi kan bistå gratis med både utstyr og mannskap.

Kan vi låne redningsvester på brannstasjonen?
Ja, vi låner ut redningsvester på brannstasjonen. Henvend deg på brannstasjonen mellom kl 08.00 og 21.00 alle dager. Utleie av redningsvester er gratis.

Feiing og tilsyn

Når kommer feieren?
Kommunen skal sørge for at alle skorsteiner med ildsteder som montert for oppvarming blir feiet etter behov og da minst én gang hvert fjerde år. I tillegg utføres tilsyn av brannsikkerheten i boenheten minst en gang hvert fjerde år.
 
Hva er kravet når det gjelder takstige?
Alle tak med helling utover skal ha takstige/taktrinn som skal være fastmontert. Stigen skal være i henhold til gjeldende standard av bestandig materiale, eksempelvis aluminium (Ikke i tremateriale). Skorstein som er høyere enn 120 cm over tak skal tilrettelegges for feiing med plattform utført i bestandig materiale. Les mer om arbeid på tak.
 
Må jeg være hjemme når feieren kommer?
Ved tilsyn i din bolig må du være hjemme hvis vi skal få utført tilsyn av fyringsanlegget/ildstedet, samt kontrollere om det er behov for feiing av skorsteinen. Ved feiing trenger du ikke være tilstede. Feiing kan likevel kan bli utført hvis du har satt frem godkjent stige og feierlappen er hengt ut som kvittering på at det er klargjort for feiing. Husk å stenge trekker og spjeld.  For at feieren trygt skal kunne utføre sin jobb må det også være fastmontert stige på tak.
 
Hvordan varsler dere at feieren kommer?
Normalt varsles det minst to virkedager før besøket med varsellapp på alle adresser som er registrert med skorstein/ildsted.   

Hva bestemmer feie- og tilsynsavgiften?   
Feie- og tilsynsavgiften beregnes etter antall løp som er i bruk på skorstein. En skorstein kan ha flere skorsteinsløp. Alle skorsteinsløp som det er montert ildsted på skal betale avgift. Hvis grunnlaget for avgiften endres skal dette meldes skriftlig til Brann og redning. 

Kan vi bestille tilsyn/kontroll av brannsikkerheten i hjemmet av Brann og redning?
Brann og redning utfører regelmessig tilsyn i de boenheter som har ildsteder. Utover dette følger vi opp bekymringsmeldinger og reiser ut på befaring ved behov. Ellers oppfordrer vi folk til å ta kontakt med konsulentselskaper som jobber med brannteknisk gjennomgang for å kartlegge brannsikkerheten i din boenhet/bygård/sameie/borettslag ettersom Brann og redning ikke utfører slike tjenester selv.   
 
Foretar Brann og redning kontroll av ildsteder?
Brann og redning kan foreta kontroll av ildsteder under organisert skorsteinsfeiing og tilsyn i bolig. Ved montering av nytt ildsted så reiser vi ikke automatisk ut for å kontrollere disse.
Ved montering av nye ildsteder anbefales bruk av murer/fagperson. Brann og redning skal ha melding ved nymontering av ildsted.


Ildsted

Jeg skal installere et nytt ildsted - hva er kravene?
Ildstedet kan monteres selv, men melding om nymontering skal sendes feiertjenesten. Brann og redning anbefaler at en fagperson tar seg av hele prosessen.
 
Fyringsproblemer - trekkproblemer?
Røyk kommer ut av ildstedet når jeg fyrer? Skyldes ofte undertrykk i boligen/leiligheten og kan enkelt løses med flere ventiler og bedre til luft. Se Skorstein og ildsted for mere informasjon.
 
Jeg har dårlig trekk i mitt ildsted?
Kan skyldes kjøkkenvifte eller annen mekanisk avtrekk som «stjeler» luft fra rommet hvor ildstedet er plassert. Dette skaper undertrykk i rommet som "suger" røyk ut av ventilene på ildstedet.
 
Hva er konsekvensen av å fyre med fuktig ved?
Dette gir dårlig forbrenning, som kan forårsake bek-dannelse som igjen kan medføre skorsteinsbrann. I tillegg er det dårlig økonomi å fyre med fuktig ved fordi det gir mindre varme i boligen.
 
Hva er viktig å huske på ved montering av ildsteder?
Følg monteringsveiledningen. Brannmuren må være minimum 10 cm tykk, bestående av enten Leca, lettbetong, teglstein eller lignende.
 
Må jeg ha en spesiell gulvplate foran ildstedet?
Ja. Den må være minimum 30 cm foran ovnsdøren om ikke annet er beskrevet som krav til ildstedet. Det er egne krav til kjøkkenpeiser og murte gruepeiser. Anbefalte materialer: Herdet glass (anbefales at gulvet er plant), fliser, steinplater, stålplater.

Hvor langt kan ildstedet stå fra brennbart?
Alle ildstedene har i dag egne krav til avstander som skal fremgå av monteringsanvisning.   

Er det krav til at nedgravde oljetanker som ikke er i bruk må graves opp og fjernes?
For oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, kan sikring mot utilsiktet påfylling skje ved at påfyllingsrør låses eller forsegles og påmonteres skilt som viser at røret ikke er i bruk. Det skal aldri være olje i en tank som ikke er i bruk. Hvis det ikke fylles på eller tappes fra oljetanken over en tidsperiode på tre år må oljetanken fjernes. 

Normalt skal nedgravde oljetanker som tas permanent ut av bruk fjernes fra grunnen. I spesielle situasjoner hvor oppgraving medfører store vanskeligheter eller kostnader, f.eks på grunn av bygningsmessige forhold, kan tilsynsmyndigheten gi tillatelse til at tanken alternativt fylles med grus, sand o.l. For tanker som gjenfylles, skal påfyllingsrør fjernes eller ødelegges ved flatklemming eller lignende slik at påfylling av olje ikke kan forekomme.  Ta kontakt med kommunens miljørådgiver som er tilsynsmyndighet i slike saker.

Hvem kan bistå med fjerning av tanken?
Firmaet NET - Norske Energiteknikk Tromsø kan bistå med dette slik at jobben gjennomføres forskriftsmessig. Dette firmaet utsteder også et sertifikat som dokumenterer hva som er gjort. Sertifikatet kan brukes ved salg av boligen/bygningen. Det kan også tas kontakt med andre firma med tilsvarende kompetanse for å gjøre denne jobben.


Røykvarsler og slokkeutstyr

Hva er krav til varsling- og slokkeutstyr i boliger?
Alle boenheter skal ha minimum en fungerende røykvarsler som høres i alle rom og et brannslokningsapparat eller husbrannslange som rekker til alle rom. I boliger med flere etasjer anbefaler Brann og redning dette i hver etasje. Se Informasjon om slokkemateriell.
 
Hva er hensikten med seriekoblede røykvarslere?
Seriekoblede røykvarslere er røykvarslere som er koblet sammen (de "prater" sammen"). Utløses en røykvarsler eksempelvis i stuen, vil de resterende røykvarslerne også utløses uavhengig av hvor disse er plassert (eks. ditt soverom). Dette vil gi de som befinner seg i boenheten et tidlig og et tydelig varsel. Se Brannforebyggende tiltak i bolig.

Hvor kan vi få gjennomført kontroll og service av brannslokningspparater?
Brann og redning gjennomfører ikke slike kontroller. Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell har laget en liste over kompetente virksomheter.
 
Hvor ofte må vi sjekke brannslokningsapparater?
Kontroll skal utføres hvert 5. år. Service hvert 10. år av en autorisert fagperson. Videre oppfordres det til at beboer selv gjennomfører en kvartalssjekk av manometerpil (stå på grønt felt), ser at splinten sitter i, og at det ikke er hull eller sprekker i slangen. For de som har pulverapparater kan det samtidig være lurt å snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.
 
Hvor kan vi levere fra oss gamle brannslokningsapparater?
Gamle brannslokningsapparater kan enten leveres som spesialavfall hos renovasjon eller leveres tilbake til utsalgsstedene.

Brannskum på boks, er det effektivt?
Dette kan ofte være et greit supplement som tilleggsutstyr, men kan ikke erstatte lovpålagt slokkeutstyr.


Bolig

Er det krav til at soverom skal ha vindu som rømningsvei?
Det er ikke krav til at ethvert soverom skal ha vindu som rømningsvei. Iht dagens regelverk skal det fra branncellen (boligen/leiligheten) være tilgang til to uavhengige rømningsveier eller direkte tilgang til sikkert sted. Utover dette må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.
 
Hvordan skal vindu som rømningsvei være utformet?
Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maksimalt 1,2 m med mindre det er truffet tiltak for å lette rømning. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning. Vindu i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu.
 
Er det krav til stige når vindu er tilrettelagt som rømningsvei?
Fra bolig kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over planert terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Utfellbare stiger og redningslinjer som selges kan ikke være rømningsvei, men kan benyttes som supplement, altså i tillegg til påkrevde rømningsveier.
 
Er det mulig å ha direkte overføring av brannalarm til brannvesenet?
Ja det er mulig, enten ved at man benytter samme overføringsløsning av alarmsignalet som virksomheter og bedrifter eller at man har overføring til et vaktselskap som har avtale med brannvesenet. Virksomheter og bedrifter har en avtale med brannvesenet og for mer informasjon og pris på denne tjenesten kan brannvesenet kontaktes, mens for overføring til vaktselskap må det enkelte vaktselskap gi pris og informasjon. Se også 110-troms.no


Borettslag og sameie

Hva er styrets plikt når det gjelder røykvarslere og slokkeapparater?
Styret i borettslag og sameier har en plikt til å ha rutiner for regelmessig kontroll og vedlikehold av røykvarslere og slokkeapparater i fellesarealer og boenheter. Hver enkelt andelseier er selv ansvarlig for slokkeutstyr som styret har plassert ut i leiligheten.
 
Hva kan lagres i rømningsvei?
Det skal ikke lagres noe brennbart i rømningsvei. Det skal heller ikke lagres noe som er til hinder for trygg og sikker rømming.
 
Gjelder internkontroll forskriften for vårt borettslag?
Borettslag og sameier faller inn under virksomhetsbegrepet; Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak, uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke (Brann- og eksplosjonsvern loven § 4 punkt F). Dette medfører at internkontrollforskriften også gjelder borettslag og sameie. Dette medfører bl.a at styret er juridisk ansvarlig for å sørge for at rømningsveiene ikke benyttes som lager eller oppstillingsplass. 


Bålbrenning og grilling

Kan vi grille på terrassen?
Brann og redning anbefaler ikke bruk av kullgrill på terrasse/ balkong. Gass eller el-grill kan benyttes der dette er tillatt. Husk å ikke lagre gassbeholderen i kjeller eller på loft.

Hvilke regler gjelder for bålbrenning?
For mer informasjon om bålbrenning når det gjelder hva som kan brennes på bålet og når og hvor man kan lage bål finnes ytterliggere informasjon her. 

Bruk av flyvende lanterner

Er det forbudt å sende opp flyvende lanterner?
Flyvende lanterner kan utgjøre en stor brannrisiko. I hht § 8-2 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er det forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. En slik lanterne kan ses på som et flyvende bål. Man har ingen kontroll på hvor de lander, eller om de er slokket når de lander. De kan dermed starte en brann langt unna, og uten at man er klar over det. I tillegg har § 5 i brann- og eksplosjonsvernloven en generell aktsomhetsbestemmelse. Den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon eller annen ulykke. Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Det er svært viktig og lese og forholde seg til bruksanvisningen på slike lanterner. Eksempelvis skal det være vindstille når man sender opp lanterner. Lanternene skal ikke sendes opp i nærheten av kraftlinjer og strømkabler. Det er også viktig å ikke sende opp slike i nærheten av flyplasser. Slike lanterner vil forstyrre pilotene, og kan medføre alvorlige ulykker. Noen steder i landet er det innført forbud om oppsending av slike lanterner. Det er ikke innført et slikt forbud i Tromsø, men det er helt klart restriksjoner mot det i lovverket, og også i bruksanvisningen som skal følge med lanternene.


Ombygging og bruksendring

Hvor kan vi henvende oss for å få informasjon om krav til brannsikring ved ombygging eller bruksendring?
I utgangspunktet er det Byutvikling som skal ha henvendelsen, men i forbindelse med slike saker skal det engasjeres brannteknisk rådgiver som beskriver krav/ løsninger. Ta kontakt med Servicetorget på e-post servicetorget@tromso.kommune.no eller telefon 77 79 00 00.

Brannbamsen Bjørnis - Barn og unge

Barn som opplever ulykker og traume
Bjørnis møter barn på stasjonen.jpgBrann og redning ble ved årsskiftet medlem i Bjørnis prosjektet hvor vi skal ha spesielt fokus på å hjelpe barn og deres familier i forbindelse med akutte hendelser som ofte oppleves som traumatiske og vonde for alle. Gjennom å møte barna på ulykkesstedet i akuttfasen, hvor vi snakker med de og gjerne deler ut brannbamsen, kan dette bidra til omsorg og trygghet i en situasjon som i utgangspunktet gjerne oppleves som svært vanskelig. 

Arbeid med barn og unge
Over flere år har forebyggende avdeling hatt fokus på informasjon og undervisning, spesielt rettet mot barn og unge som går på skole eller i barnehage. Dette ønsker vi gjennom vår tilstedeværelse i Bjørnis familien å videreutvikle, gjennom å møte ungene på enda flere arenaer. Her vil fortsatt skoler og barnehager være viktig, men også andre steder som for eksempel sykehus og kjøpesenter er aktuell å besøke. Vi ønsker å fokusere på informasjon, motivasjons og holdningsskapende arbeid som kan medvirke til at også barna kan bidra til godt  brannvernarbeid på skolen eller i barnehagen. Vi tror også at ungene tar med seg denne kunnskapen og erfaringene hjem, hvor de gjennom blant annet brannsjekken kan bidra til å avdekke og rette opp alvorlige feil og mangler på varslings- eller slokkeutstyr. Gjennom det ene barnet har vi tidligere sett at ringvirkningene er store fordi informasjonen også når flere familiemedlemmer.

Tips til aktiviteter for barnehager og småskoler
www.brannbamsen.no
www.agent110.no

Har du spørsmål til dette prosjektet ta kontakt med Dan Tore Lyseggen på epost: brannbamsen@tromso.kommune.no


Om brannvernprosjektet Bjørnis

bjornis17maitopp.jpgJeg jobber som brannbamse og min oppgave er å passe på de andre brannkonstablene og hjelpe barn som har vært så uheldig å havne i ulykker, har vært vitne til ulykke eller andre situasjoner som kan oppleves som dramatisk.

Jeg ønsker også vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid. Derfor har jeg fått laget en brannvernbok med oppgaver, som barna kan ha med seg hjem. Med denne boka får barna sammen med de voksne øve på brannøvelse hjemme, sjekke brannalarmen og sørge for at brannslukningsapparatene er ok. Når vi har hatt brannøvelse og lært oss om brannvern, føler vi oss trygge. Dette er ekte brannvernarbeid, og en viktig oppgave for både store og små.

Noen er heldige og får være med på Bjørnis sitt barnehage prosjekt. Da får barnehagen låne en sekk av Bjørnis teamet, hvor dere finner en bamse og en bok med tips til øvelser, sjekklister og en blogg der barna kan fortelle om besøket fra Bjørnis.