DKS nasjonalt

Bakgrunn for det nasjonale prosjektet:

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet (tidligere Utdannings- og forskningsdepartementet) og Kultur- og kirkedepartementet. Bakgrunnen for verdier og målsetninger ble skildret gjennom det arbeidet som siden begynnelsen av 1990-tallet ble gjort i flere kommuner og fylkeskommuner for å etablere en helhetlig kunst- og kulturformidling i grunnskolen. Arbeidet ble satt i sammenheng med de politiske signalene som kom til uttrykk gjennom Broen og den blå hesten fra 1996 og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997 (L97).

I 2001 ble det gjort rede for den nasjonale satsningen på DKS, og bevilgninger til formålet ble innarbeidet i statsbudsjettet i perioden 2001-2003. Fra 2003 ble det øremerket spillemidler til profesjonell kulturformidling til barn i grunnskolen og et utvidet samarbeid mellom skole og kultur gjennom DKS. Bevilgningene kom i tillegg til de som var satt av til allerede eksisterende institusjoner og tiltak som arbeidet med kunst og kulturformidling til barn og unge både i og utenfor skoletid. Midlene ga grunnlag til en rekke pilot- og samarbeidsprosjekt mellom kultur og skole i hele landet, med utgangspunkt i læreplanen.

Det nasjonale prosjektet Den kulturelle skolesekken (DKS) ble vedtatt i Stortinget desember 2003, og bygger på St.mld. nr. 38 (2002-2003) "Den kulturelle skolesekken" fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og St.mld.nr. 39 (2002- 2003) "Ei blot til lyst" Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen fra Kunnskapsdepartementet (KD). I behandlingen av St.mld.38 (2002-2003) og Kulturkomiteens Innst.S.nr.50 (2003-2004) fra familie-, kultur-, og administrasjonskomiteen, var det enighet om betydningen av kultur for den enkelte og om at grunnlaget for dette legges i grunnskolen.

Økonomi
I 2003 ble det avsatt 60 mill. kroner i tippemidler til DKS. Fra 2004 ble summen økt til 120 mill. og til slutt til 180 mill. kroner i 2005. I 2003 ble 60 % av de tilgjengelige spillemidlene til DKS ble fordelt til fylkeskommunene, mens de resterende ble forvaltet som prosjektmidler av ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) og Norsk Kulturråd til formidling innenfor definerte satsningsområder. I 2004 og 2005 ble andelen øremerket lokale tiltak også økt ytterligere. Av det totale beløpet på 161 mill. kroner for skoleåret 2006/07, så fordeles 122 mill. til fylkeskommunene mens de øvrige går til vitensentra, Rikskonsertene og andre kulturinstitusjoner som er ment å betjene DKS.

I forbindelse med tildeling av DKS-midler for skoleåret 2006/07 ble det i en pressemelding fra KKD i mai 2006 konstatert at DKS skulle bli et varig tiltak.

Organisering

Organisatorisk forutsetter DKS et tett samarbeid mellom kultur- og skolesektor på alle nivå. På statlig hold har Kultur- og kirkeministeren det politiske ansvaret for fordeling av spillemidler til kulturformål. DKS er organisert gjennom et eget sekretariat underlagt ABM-utvikling som ledes av en styringsgruppe sammensatt av en representant for politisk ledelse i Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er i tillegg oppnevnt en faglig referansegruppe med medlemmer fra diverse kunstnergrupper, skole- og kultursektoren.

Sekretariatet underlagt ABM-utvikling samarbeider tett med Utdanningsdirektoratet for å sikre forankring i skoleverket.

DKS er på både regionalt og kommunalt nivå organisert forskjellig. Fylkeskommunene er gitt et særskilt samordningsansvar for DKS regionalt, og skal ha en politisk behandlet plan som er basert på innspill fra kommuner, skoler og kultursektorer. Fylkeskommunen skal også samarbeide med Fylkesmannens utdanningsavdeling.

Fylkeskommunen har det operative ansvaret for kunst- og kulturformidling i hvert fylke, de fordeler midler fra KKD og har veilednings-, kontroll- og tilbyderfunksjon i forhold til kommunene. Kommunen som skoleeier har ansvar for forankring og utvikling lokalt.

Evaluering av Den kulturelle skolesekken 2003 - 2006

I overensstemmelse med Stortingets vedtak etter behandling av St.meld. nr.38 (2002-2003) gjennomførte regjeringen en evaluering av DKS våren 2006. Evalueringsoppdraget av Den kulturelle skolesekken ble utlyst som offentlig anbudskonkurranse høsten 2005. Kultur- og kirkedepartementet tildelte NIFU STEP (Studier for innovasjon, forskning og utdanning) oppdraget i desember 2005. Evalueringsarbeidet har foregått i tidsrommet 1. februar - 8. september 2006 og ble utført av Jorun Spord Borgen og Synnøve S. Brandt. Rapporten har fått tittelen "Ekstraordinært eller selvfølgelig?". Den omhandler en tre-årig utviklingsfase i DKS fra 2003 til 2006 og er rettet mot etableringen av ordningen som et varig tiltak. Denne evalueringen resulterte i St.meld. nr 8 (2007-2008) "Kulturell skulesekk for framtida". Her ble det også vedtatt at Den kulturelle skolesekken skulle utvides til også å gjelde de videregående skolene. I 2007 har blant annet Troms fylke vært pilotfylke for denne ordningen, som nå skal innføres over hele landet i løpet av en 3-års periode. I Stortingsmeldingen la man også vekt på skolenes ansvar når det gjelder å følge opp de tilbudene som kommer gjennom Den kulturelle skolesekken.

NIFU STEP; Ekstraordinært eller selvfølgelig?

Høring - Evaluering av Den kulturelle skolesekken

Tromsø Kommunes høringsuttalelse

Overordnete målsetninger og suksessmål i DKS

St.mld.38 (2002-2003) introduserer 3 overordnete målsetninger for DKS:

• Å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud
• Å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag
• Å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstnerlige og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål

10 suksessmål:

• Varig tiltak; i den enkelte skole og kulturinstitusjon til beste for den enkelte elev
• For hele grunnskolen; skal omfatte alle grunnskoleelever i landet
• Basis i L97; DKS skal være forankret i læreplanen for den tiårige grunnskolen (L97 og L97 Samisk)
• Høy kvalitet; kunst- og kulturuttrykk som presenteres i grunnskolen skal holde høy kvalitet på både det kunstnerlige og formidlingen
• Kulturelt mangfold; omfatte uttrykk med røtter i mangfold av kulturer fra ulike tidsperioder
• Regularitet; elevene skal sikres et regelmessig tilbud med stor bredde i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer
• Bredde; hele kunst- og kulturfeltet skal være representert i Den kulturelle skolesekken
• Samarbeid skole - kultur; det skal utvikles et godt samarbeid mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå
• Lokal forankring; Utformingen av DKS må i første rekke skje lokalt, i den enkelte kommune
• Alle skal eie; alle skal kunne kjenne eierforhold til DKS for å sikre lokal entusiasme og gi rom for lokale varianter