Flo og fjære

Flo (høyvann) og fjære (lavvann) kommer av månens og solas tiltrekningskraft. Land beveger seg lite på grunn av denne kraften, men havet er lettere bevegelig og rett under månen og sola vil det være flo. Også på motsatt side av jorda vil det være flo siden tiltrekningskraften her er mindre enn i jordas sentrum. Flo og fjære vil følge med når jorda og månen roterer og forplante seg som bølger. Månen er nærmest oss og bidrar med mer enn dobbelt så stor kraft som sola, slik at flo som skyldes månen vil dominere. Dette gjør at i løpet av et månedøgn, som er ca 25 timer, får vi to ganger flo med fjære sjø ca 6 timer senere.

Ved fullmåne og nymåne virker både måne og sol i samme retning og vi får "springflo". Når månen er halv vil kreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten forskjell på flo og fjære - "nippflo". Fordeling av land og hav og dybden av havet har også mye å si for størrelsen og tidspunktet av tidevannet, som derfor vil variere fra sted til sted.

I Tromsø er den normale forskjellen mellom vannstanden ved flo og fjære ca 170 cm. Ved springflo er forskjellen ca 230 cm og ved nippflo bare ca 110 cm. Kraftig vind som "stuer" havet inn mot land ("stormflo") og kraftige lavtrykk kan også gjøre at floa blir større. Største observerte flo (i 1967 og 1978) var 206 cm over middelvannstanden. Laveste observerte fjære (i 1971) var 202 cm under middelvannstanden. Det blir en forskjell på mer enn 4 meter!

Ute i verden kan forskjellene mellom flo og fjære bli mye større - i den engelske kanalen kan forskjellen bli godt over 10 meter. I Middelhavet er det derimot svært liten forskjell og oldtidens middelhavsbeboere kjente ikke til tidevann i det hele tatt, før de begynte å bevege seg ut i Atlanterhavet.

 

Les også:

Skriv ut |
Del denne side:
Gi innspill

Servicetorget

Vi gir deg hurtig svar på e-post eller telefon 77 79 00 00

Servicetorget har åpent
Mandag - fredag 08.00-15.45 (08.00-15.00 sommertid)

Servicetorgets oppgaver