Avdelingen har som hovedoppgave å forebygge brann og andre ulykker gjennom: 

  • Brannforebyggende og holdningsskapende informasjon.
  • Feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
  • Tilsyn i særskilte brannobjekter, som pleieinstitusjoner, overnattingssteder, skoler og barnehager, forsamlingslokaler og større forretningssentre.
  • Brannteknisk saksbehandling i forbindelse med skorsteiner, varmeanlegg samt brannfarlige og eksplosive varer.

Avdelingen har også ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekter og brannfarlige og eksplosive varer i kommunene Balsfjord, Karlsøy og Storfjord. I tillegg har avdelingen ansvar for feiing av skorsteiner og tilsyn av fyringsanlegg i Karlsøy og Storfjord kommune. Avdelingen gjennomfører også kurs og opplæring innen brannvern.

Kontakt oss

Avdelingsleder Jonny Magne Nilsen
Telefon: 77 79 07 21/ 900 16 395

Nestleder Dan Tore Lyseggen
Telefon: 913 67 366

Fagansvarlig kurs Berit Moe 
Telefon: 77 79 07 23/ 481 09 730

Fagansvarlig særskilt tilsyn Jan Kåre Lambela 
Telefon: 77 79 07 31/ 95259054

Fagansvarlig feiing Jo-Inge Stenersen
Telefon: 77 79 07 32/ 959 84 220

Hva gjør du hvis det brenner?

Har du tenkt på hva du skal gjøre hvis det oppstår brann hjemme? Har du gjort det du skal for å sikre at du og dine vet hva dere skal gjøre hvis dere må rømme boligen?

Varsling
Det viktigste ved en brann er å varsle de som er i boligen. Rop og skrik. Våkner du av røykvarsleren midt på natten og ikke klarer å slokke brannen umiddelbart, er det bare en ting å gjøre: Få opp og ut de som er i huset!

Brann og redning må få beskjed så snart som mulig om brannen. Ring 110!  Si hvem du er og adressen til hvor det brenner. Jo bedre beskrivelse du gir, jo fortere kommer brannbilen. Alarmsentralen kan se telefonnummeret du ringer fra, men hold telefonkontakten med sentralen om du kan.

Alle som er truet av en brann må varsles - for eksempel hvis du bor i en boligblokk eller det er andre leiligheter i samme bolig. Noen borettslag og rekkehus har seriekoplede røykvarslere. Dette gir god varsling til de nærmeste boligene. Blir det nødvendig med varsling til større områder, vil politiet ta seg av dette.

Rømning
Hvis brannen er så stor at den ikke lar seg slokke, er det bare å komme seg ut. Husk å lukke døren hvis det er brann i rommet du forlater. Dette hinder røykspredning. Ikke bruk for mye tid til påkledning ved rømning. Ta heller med deg klærne som ligger framme og kle på deg når du kommer ut. Ikke kast bort tid ved å lete etter sko. Springer du forbi et par, så ta dem med og ta dem på ute.

Mange vil ta med seg saker og ting når de rømmer. Det kan være fotoalbum, bilder og viktige papirer. Barn vil gjerne ha med seg kosedyr. Er brannen så stor at man må rømme, er det ikke tid til å ta med seg slike ting. Ikke risiker livet for å redde materielle verdier.

Hva kan gjøres på forhånd?
Det er viktig at rømningsveiene fungerer i en rømningssituasjon. Dører og vinduer må være tilrettelagt for dette. Rømningsveiene må holdes i orden. Dører og vinduer som ikke er i bruk må åpnes og smøres av og til. Hold rømningsveiene fri for lagring og måk vekk sneen foran utgangsdører med jevne mellomrom.

I vanlige eneboliger skal det være direkte utgang til det fri. Bor du i 2. eller 3. etasje, skal det være vinduer eller andre dører tilrettelagt for rømning. Har boligen to dører ut, må de selvfølgelig kunne åpnes. Bor du i høyden og har vindu som rømningsvei, må du ha utvendig trapp hvis det er mer enn fem meter til bakken.  

  • En rømningssituasjon bør være gjennomtenkt. Ligger alt godt til rette for rømning, kan noe forbedres? Kan dere bruke brannstigen, vet alle hvordan vinduer åpnes?
  • Gå gjennom boligen og varslingsrutinene med barna. Forklar barna viktigheten av å varsle andre. Lær dem telefonnummeret til Alarmsentralen. 
  • Varsling og rømning blir lettere når det er tenkt igjennom. Ta deg noen minutter med familien og finn ut hva som er viktig for dere i deres bolig.

Arbeid på tak

takArbeid på tak er risikofylt, og det finnes derfor mange sikkerhetskrav som må følges. Dersom kravene til adkomst på tak ikke er tilfredsstillende, kan det medføre at feiing ikke blir utført.

Minimumskrav til adkomst til og på tak

  • Alle tak med helling utover skal ha takstige/taktrinn som skal være fastmontert iht. produktets monteringsanvisning.
  • Stigen skal være i henhold til gjeldende standard av bestandig materiale, eksempelvis aluminium (Ikke i tremateriale).
  • Skorstein som er høyere enn 120 cm over tak skal tilrettelegges for feiing med plattform utført i bestandig materiale.
  • Stigen skal være sikret mot utglidning, velting sidelengs og bakover.
  • Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på en annen måte.
  • Stiger over fem meter skal alltid festes i topp.
  • Stige opp til tak skal rekke minst en meter over kanten på taket/avsatsen, samt være plassert inntil bygningens takstige.

Barnehageuka

Brann og redning inviterer årlig barna som går siste året i barnehagen til besøk på brannstasjonen. Besøket varer omtrent én time og inneholder spennende aktiviteter for barnehagebarna. 

Spørsmål rettes til
Lill Gørill Skogvik på telefon 77 79 07 27 eller e-post lill.gorill.skogvik@tromso.kommune.no
Jonny Jørstad på telefon 77 79 07 25 eller e-post jonny.jorstad@tromso.kommune.no

Barnehagene kan velge mellom disse tidspunktene: kl. 0900, 1000, 1100, 1300. For å ha plass til alle settes det opp grupper på 30 til 35 barn. Vi blander barnehagene der det er behov. Ønsker dere å komme sammen med en annen bestemt barnehage gjør dere avtaler dere imellom, men husk å oppgi navn og antall på alle barnehagene som kommer på samme tidspunkt.

Informasjonsmateriell
For å kunne ta del i barnas læringsprosess har vi utarbeidet informasjonsmateriell tilpasset barnehager som vi ønsker barnehagene skal benytte i forkant av besøket på brannstasjonen. Vi kjører ut ìdehefte til de ansatte og brannvernbok som ungene tar med seg hjem etter besøket på brannstasjonen. Barna kan da sammen med de voksne, øve på brannøvelse hjemme, sjekke brannalarmen og sørge for at brannslukningsapparatene fungerer. Når vi har hatt brannøvelse og lært oss om brannvern, føler vi oss trygge. Dette er ekte brannvernarbeid, og en viktig oppgave for både store og små.

Vi vil informere mer om dette materiellet i forbindelse med utkjøring, men hvorvidt dere ønsker å bruke dette materiellet og i hvilken grad er selvfølgelig opp til dere.
Når det gjelder tegningene i ìdeheftet må dere selv skrive de ut i egnet format, dersom dere ønsker at ungene skal fargelegge disse. Tegningene finner dere via lenkene under hvor også ìdeheftet ligger.

Idehefte for de ansatte barnehagen
Fargelegging Bjørnis på brannstasjonen
Fargelegging Bjørnis sjekker røykvarsler
Fargelegging Bjørnis med slukketeppe
 
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår flotte brannstasjon!

Brannforebyggende tiltak i bolig

I mange tilfeller er det bare litt omtanke og enkle tiltak som skal til for at du skal unngå brann. Ha omsorg for deg selv, din familie og dine naboer. Å sette seg inn i hvordan brann kan unngås er vel anvendt tid.

Enkle tiltak i hjemmet
  • Avhold brannøvelse med familien minst en gang pr år. Rett opptreden ved brann må øves inn på forhånd.
  • Prøv ut mulige rømningsveier - kan alle bruke brannstigen, kan barna åpne vinduene?
  • Sørg for at slokkings- og varslingsutstyr er vedlikeholdt og i orden.
  • Vær ekstra aktsom når du har levende lys i huset.
  • Pass på at ildsted og pipe er i god stand, og fyr riktig.
  • Matlaging når du kommer hjem fra fest er farlig. Mange sovner fra gryta eller panna.
  • Hold et våkent øye med det elektriske anlegget.
  • Aske og engangsgrill på verandaen er tabu.
  • Tørking av klær på varmeovner må ikke forekomme.
  • Vinkelsliper og annet varmt arbeid kan føre til brann mange timer etter bruk.
  • Barns lek med fyrstikker er en hyppig brannårsak.
  • Vær sikker på at askebeger er ordentlig slokket før det tømmes.
  • Røyking på senga er livsfarlig
Røykvarsler redder liv
Fra en vanlig husbrann dannes det svært store mengder røyk, og de fleste som omkommer i brann dør på grunn av røykforgiftning. Røykvarsler redder liv og er den beste måten man kan få et tidlig nok varsel om brann, slik at man kan redde seg selv og andre i boligen og få mulighet til å slokke brannen. De fleste som omkommer i brann, dør av røykforgiftning. Røykvarsler er en billig livsforsikring.
 
Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere . Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.  Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
 
Vi anbefaler optiske røykvarslere.
 
Røykvarsleren må være tilknyttet strømforsyning med batteribackup og være seriekoplet på nybygg. Vi anbefaler å følge dette også på eksisterende bygninger som et minimum. Røykvarsleren skal monteres i taket (helst i midten), minimum 50 cm fra vegg. Den skal være montert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket (minimum 60 dB). Lydstyrken fra en røykvarsler er omlag 90dB. Dette er en rimelig høy lyd når man er i samme rom, men hvis man er i andre rom med dører lukket kan mye av lyden bli «slukt» på veien slik at man ikke hører den.

Informasjon om slokkemateriell

Informasjon om slokkemateriell
Dessverre oppleves det at butikker og utsalgssteder rundt omkring selger slokkeutstyr som ikke tilfredsstiller kravene til slikt utstyr. Det vi oftest ser er slokkeutstyr med for lav effektklasse og/eller for små apparater, uten at det er opplyst at apparatet ikke dekker kravene som er satt til slokkeutstyr. Det er lovlig å selge slike produkter dersom disse er merket i henhold til kravene i tabellen under. Vi ber derfor alle om å være oppmerksom på de kravene som stilles.

Eier av bolig skal sørge for at denne er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr
a) pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver, med effektklasse minimum 21A
b) skum-/vannapparat på minimum 9 liter
c) skum-/vannapparat på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minimum 21A
d) formfast brannslange med innvendig diameter på minimum 10 mm, eller
e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. 

Slokkeutstyret skal kunne benyttes i alle rom. Eieren skal sørge for at røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger blir kontrollert ved funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger, og at de vedlikeholdes slik at de fungerer som forutsatt.

Bålbrenning

BålkosPlassering av bål
Skal du brenne bål i naturen, tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende brennbart materiale, samt ta høyde for vindretning og vindstyrke.Ild, eller andre ting som representerer en brannfare utendørs, skal behandles på en slik måte at det ikke kan føre til brann. Dette gjelder også bruk av engangsgriller eller andre bål- eller peisinnretninger som settes direkte på bakken, på brennbare terrasser/verandaer eller under brennbare tak eller lignende overbygning.

Mindre bål
For små pølse-/kaffebål i forbindelse med tur- og friluftsliv i sommerhalvåret er det viktig å ta noen forhåndsregler. Det oppfordres på det sterkeste til å bruke tilrettelagte bålplasser, fjære, svaberg og lignende.
 
Fare for brannspredning
Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende) med fare for brannspredning over store avstander. Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent og forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket med store mengder vann eller andre egnede slokkemidler. Bål og engangsgrill i, og i nærheten av skogmark og i områder med mye bartrær (gran, furu), frarådes på det sterkeste. Er det tørre perioder og/ eller meldt om skogbrannfare, er det ikke tillatt å gjøre opp ild i naturen (bål, grill og lignende.). Er du i tvil kan du kontakte Brann og redning.
 
Brenning av avfall
Brannsjefen har ikke anledning til å gi tillatelse til bråtebrenning eller brenning av trevirke, kvist, greiner osv. Dette med bakgrunn i at brenning av avfall, bygningsavfall, bråtebrenning og lignende er i strid med forurensningsloven. Dette må avklares med kommunens miljørådgiver på byutvikling. Dersom det innhentes tillatelse fra andre myndigheter benyttes søknadsskjemaet om bålbrenning som ligger nederst på siden. Innhentet tillatelse skal vedlegges søknaden. Brann og redning tar kun stilling til brannfaren.
 
Brann og redning oppfordrer innbyggerne i Tromsø kommune til å levere sitt hageavfall, trevirke, kvist, greiner osv til godkjent avfallsmottak. Les mer om ordningen under Avfallshåndtering.
 
Frist for innmelding
Søknad om bålbrenning skal sendes en uke i forkant til forebyggende avdeling. Det er ikke nødvendig å søke om tillatelse i alle tilfeller. Er du i tvil kan dette avklares direkte med forebyggende avdeling eller miljørådgiver i kommunen.
 
Forbud mot bålbrenning
Det er ikke tillatt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og mark uten tillatelse fra Brann og redning i perioden 15. april til 15. september.
 
Uanmeldt kontroll
Brann og redning kan gjennomføre uanmeldt kontroll i forbindelse med brenningen dersom det vurderes nødvendig.

Skjema for elektronisk søknad

Festivaler og arrangement

Den som er ansvarlig for festivaler, overnatting og andre store arrangement, skal i god tid i forveien melde fra til brannvesenet i kommunen. Det gjelder dersom arrangementet avholdes i et bygg eller på et område som normalt ikke benyttes til slike formål. For arrangement i andre kommuner enn Tromsø, må arrangør ta kontakt med sin respektive kommune/ brannmyndighet vedrørende oppfølging av det aktuelle arrangementet.

Lokal forskrift
I Tromsø kommune er det vedtatt en lokal forskrift som regulerer alle arrangement som forekommer i byggverk eller område som normalt ikke benyttes til denne type virksomhet. Slike arrangementer kan være festivaler, konserter, skolerevyer, utstillinger, forestillinger og overnattinger i skoler eller barnehager i Tromsø kommune.Forskriften er en videreføring, og presisering av kravet om at alle arrangement skal meldes til brannvesenet i god tid før arrangementet begynner.

Sentrale krav
Sentrale myndigheter har utarbeidet en veileder for sikkerhet ved store arrangement. Veilederen er utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av Politidirektoratet, Mattilsynet, Helsetilsynet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat og Vegdirektoratet samt Norsk Rockeforbund.

Målsetning
Intensjonen til forskriften er å gi en mer helhetlig og forutsigbar behandling av de ulike arrangementene ved at det stilles like krav til de ulike arrangørene når det gjelder dokumentasjonen som skal utarbeides i forbindelse med arrangementet. Hele eller deler av dokumentasjonen sendes Brann og redning, slik at dokumentasjonen kan gjennomgås, i god tid før selve arrangementet starter.

Frist for innmelding
Arrangement skal meldes til brannvesenet i god tid før arrangementet. Frist for innmelding må skje senest en uke før arrangementet skal gjennomføres. For større arrangement er fristen seks uker.

Hvor mye dokumentasjon skal sendes inn?
Dokumentasjonen skal utarbeides på bakgrunn av gjeldende retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune. Det er ikke alltid nødvendig å beskrive alle momentene i retningslinjene, men samtlige momenter skal være vurdert i forbindelse med arrangementet. Hvilken dokumentasjon som skal sendes inn fremgår av meldeskjemaet. Brann og redning har i tillegg utarbeidet en veileder for utarbeiding av dokumentasjon utfra størrelsen på arrangementet.

Spørsmål rettes til Brannforebyggende avdeling på telefon 77 79 07 20

Uanmeldt tilsyn/kontroll
Brann og redning kan gjennomføre uanmeldt kontroll i forbindelse med arrangementet dersom det vurderes som nødvendig.

Skjema for elektronisk innmelding  (NB! Skjemaet benyttes kun for arrangement i Tromsø kommune!)

Fyrverkeri

Kjøp av fyrverkeri for privatpersoner

For å kjøpe fyrverkeri utenom romjulen (27.- 31. desember) må det fremlegges tillatelse for å kunne handle fyrverkeri. Kjøpstillatelse utstedes av lokal brannmyndighet i den enkelte kommune. Brann og redning utsteder tillatelse for de som bor i Tromsø kommune. For våre samarbeidskommuner Karlsøy, Balsfjord og Storfjord må du ta kontakt med lokal brannmyndighet som selv er ansvarlig for dette.

Når det gjelder Tromsø kommune skal skjemaet Søknad om kjøpetillatelse for fyrverkeri fylles ut. Utfylt skjemaet tas med til brannstasjonen der det blir gjennomgått, stemplet og underskrevet. Du kan også få skjemaet og hjelp til dette på brannstasjonen.

Har du spørsmål rundt dette er det bare å ta kontakt med overingeniør Dan Tore Lyseggen på telefon 77 79 07 22/ 913 67 366 eller avdelingsleder Jonny Magne Nilsen på telefon 77 90 721/ 900 16 395.

Handel med fyrverkeri for virksomheter

Virksomheter som ønsker å selge fyrverkeri i perioden 27.-31. desember, må sende søknad innen innen 1. mai samme år. For ytterliggere informasjon og tilgang til søknadsskjema, følg linken nedenfor. Frist for å sende søknad vedrørende salg av fyrverkeri er 1. mai.

Det gjøres oppmerksom på at det elektroniske systemet for søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri kun er tilgjengelig frem til 30. april i den aktuelle salgssesongen. Etter denne dato lukkes systemet automatisk.

Søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri

Oppskyting av fyrverkeri - Retningslinjer

Ved oppskyting av fyrverkeri på, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted i Tromsø kommune skal det gis melding til Politiet. Det må også meldes inn til Brann og redning og Avinor driftssentral. Dette for å unngå unødige hendelser/ utrykninger. Meldingen gis i god tid før oppskyting finner sted. Dette i henhold til lokale politivedtekter for Tromsø. Det gjøres oppmerksom på at oppskyting av fyrverkeri klasse IV er søknadspliktig.

I Tromsø kommune kan melding unnlates i tidsrommet 31. desember kl. 1800 til 1. januar kl. 0200

Ved oppskyting av fyrverkeri i andre kommuner kan det være andre regler som gjelder. Sjekk med lokale myndigheter.

Retningslinjer for oppskyting av fyrverkeri

  • Fyrverkeri skal kun brukes til det formål det er bestemt for og i samsvar med den bruksanvisning som skal følge varen
  • Plass for avfyring av fyrverkeri skal velges slik at det ikke oppstår skade på personer eller omgivelser
  • Det er forbudt å behandle fyrverkeri på en måte som kan føre til brann
  • Avbrenning av fyrverkeri må ikke finne sted i nærheten av brannfarlige omgivelser
  • Nødvendige slokkemidler bør være tilgjengelig
  • Ikke avfyrt fyrverkeri skal beskyttes mot utilsiktet antenning
  • Fyrverkeri skal håndteres i henhold til gjeldende regelverk
  • Følg generelle fyrverkeriregler
  • Sted for oppskyting skal være avklart med grunneier
  • For å unngå at mennesker og dyr blir skremt bør oppskytingen kunngjøres

Frist for innmelding
Melding om oppskyting av fyrverkeri skal sendes på elektronisk skjema senest en uke før fyrverkeriet skal skytes opp. Søknad om oppskyting av klasse IV-fyrverkeri må være Brann og redning i hende senest to uker før oppskytingen er tenkt.

Kontaktinformasjon for melding om oppskyting av fyrverkeri

  • Politi: 02800
  • Avinor driftsentral: 67 03 45 22. I tillegg sendes e-post til kontrolltårnet tcltt@avinor.no
  • Brann og redning: Innmelding skal skje via elektronisk skjema (senest 1 uke i forkant)

Skriftlig tilbakemelding
For meldepliktig oppskyting (klasse II og klasse III) gis det ikke tilsvar fra Brann og redning på dette. Hvis etaten har innvendinger mot oppskytingen eller det skal gis tillatelse på spesielle vilkår, vil ansvarshavende bli kontaktet. For søknadspliktig oppskyting (klasse IV) vil det gis en skriftlig tilbakemelding på søknaden.

Skjema for elektronisk innmelding skal også benyttes for meldepliktig og søknadspliktig oppskyting (kl II, III og IV).

Lagring og håndtering av brannfarlig materiale

Det er innførte meldeplikt for alle som håndterer farlig stoff. Innmelding av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff gjøres elektronisk til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) via Altinn. 

Tilsynsmyndighet
Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskrift om håndtering av farlig stoff blir overholdt. DSB alene eller i samarbeid med kommunen fører tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der DSB anser det nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til ulykker. I praksis innebærer dette at kommunene er den primære tilsynsmyndigheten når det gjelder de aller fleste anlegg som håndterer farlig stoff. Unntak gjelder anlegg som er samtykkepliktige.

Kompetansekrav
Forskrift om håndtering av farlig stoff krever at den som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal ha nødvendig kompetanse. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for personlig bruk. Virksomhetene skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse og gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.

For mer informasjon om den nye forskriften, se dsb.no

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap
Telefon: 33 41 25 00 (sentralbord)

Gass

Sikker lagring av gassflasker
Ved brannvesenets tilsyn med virksomheter som oppbevarer gass oppdages ofte ulovlig og farlig lagring av gassflasker. Det er viktig at alle som håndterer gassflasker, både faste ansatte og vikarer, får god opplæring av virksomhetene. Feil fylling av gassflasker er forbundet med stor risiko for lekkasje. Gassen er lett antennelig og en eventuell eksplosjon kan føre til alvorlige konsekvenser. 
 
Råd for sikker lagring av gassflasker
  • Oppbevaring skal foregå på en slik måte at det ikke oppstår lekkasjer som følge av fall, velt eller overbelastning av emballasjen.
  • Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale der brannfarlige væsker eller gasser oppbevares. Brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige stoffene.
  • Brannfarlig gass må ikke oppbevares i kjeller fordi en antent lekkasje vil kunne medføre store skader på bygning, og fare for liv og helse.
  • Det er kun personell med spesialkompetanse som har lov til å fylle gassflasker. Forbud mot selvbetjent fylling av gassflasker.
  • Fylling av gassflasker skal utføres av personell ved flaskefyllingsanlegget. Personell som fyller gassflasker skal blant annet sjekke om flaskene fortsatt er sikre og at periodisk kontroll av flasken er utført innen fristen.
Privat bruk av gass

Lagring og håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer 

Det er Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) som gir tillatelser til lagring av eksplosiver. Tidligere har kommunen gitt tillatelse til all lagring av eksplosiver opptill 250 kg NEI. De som har fått tillatelse fra kommunen, må melde/søke inn sine mengder på nytt til DSB.

Se dsb.no for ytterligere informasjon, eller kontakt brannforebyggende avdeling.

Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff

Overnatting i bygninger

Eier sitter med det hele og fulle ansvaret for at personsikkerheten til enhver tid er ivaretatt ved overnatting i bygg som ikke er bygget for dette formålet. Ansvaret kan ikke på noe vis fraskrives, hverken skriftlig eller muntlig.
 

Skjema for elektronisk innmelding (NB! Gjelder kun for arrangement i Tromsø kommune!)


Brannvesenet godkjenner ikke
Brann og redning verken godkjenner eller gir tillatelser til slik overnatting. Dette er eiers ansvar. Brann og redning vil spesielt understreke det ansvaret eier har for den aktuelle bruken av bygningen. Eier må derfor gjøre vurderinger og tiltak for å sikre at bygget til enhver tid har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, spesielt når det gjelder «annen» bruk av bygningen.  

Eier gir nødvendig godkjenning/tillatelse
Eier eller eiers representant er den som skal gi nødvendige tillatelser ovenfor arrangør til selve overnattingen. Eier må gjennom nødvendig risikovurdering/ analyse, vurdere alle forhold av betydning for brannsikkerheten og påse at sikkerheten er tilfredsstillende i varetatt under hele overnattingsperioden. Vurderingen må være av en slik art at alle tekniske og organisatoriske forhold tilfredsstiller akseptable rammer. Er eier eller arrangør usikre på hva som er tilfredsstillende må kompetanse engasjeres, for eksempel et offentlig godkjent rådgivende firma eller person.

Byggets forutsetninger og begrensninger
Ved overnatting i bygg som ikke er bygget som overnattingslokale må flere forhold være vurdert før overnatting kan skje. Viktigst i denne sammenheng er personsikkerheten. Den er igjen avhengig av byggets forutsetninger og begrensninger.

Opplæring
Eier bør kreve at nøkkelpersoner dokumenterer skriftlig med signatur å ha gjennomgått tilstrekkelig opplæring for å ivareta sin funksjon. Når alle forhold er ivaretatt og partene (eier og arrangør) er enige om dette, skal det sendes melding til brannvesenet om overnattingen. Når meldingen om overnatting sendes til brannvesenet forutsettes det at alle forhold er ivaretatt og dokumentert. Brannvesenet kan gi ytterligere nødvendige sikringstiltak og pålegge begrensninger.  

Andre myndigheter
Overnattingen kan være av en slik art at andre myndigheter må involveres. Dette er det eier/arrangør som er ansvarlig for å kartlegge. Eksempler på andre myndigheter; Politiet, Arbeidstilsynet, Fylkesmannen, Lokale el-myndigheter, Plan- og bygningsetaten, Næringsmiddeletaten eller andre kommunale virksomheter m.v. Dersom det avdekkes grove brudd på annen lovgivning plikter Brann og redning å varsle vedkommende myndighet.

Melding til brannvesenet
Ved overnatting skal melding sendes til Brann og redning i god tid før overnattingen finner sted. Denne rutinen gjelder kun for aktuelle bygninger i Tromsø kommune.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

En risikovurdering/-kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skade på mennesker, miljø og materiell. På bakgrunn av den kan man vurdere om man har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om man kan gjøre mer for å forebygge skader.

Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å gjennomføre kartleggingen. En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på objektet og hva slags arbeid man utfører.

NS 5814 «Krav til risikoanalyser», er en generell standard for risikoanalyse som ble vedtatt i 1991. Dette er en standard som er generell for alle typer virksomheter hvor det ikke finnes egne standarder. Standarden NS 5814 krever at det skal etableres akseptkriterier for risiko før risikoanalysen gjennomføres. Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord, være tallfestet eller en kombinasjon av disse.

NS 3901 «Risikoanalyse av brann i byggverk» er et hjelpemiddel i dimensjonering av objektets brannvern og brannscenarier.

Risikoanalyse (Grovanalyse/Hazid) 
​Grovanalyse (DOC) (PDF) kan for enkle analyseobjekter være en tilstrekkelig risikoanalyse. Hensikten med en grovanalyse er å redusere mulighetene for og konsekvensene av uhell, ulykker og katastrofer. Grovanalysen som vi bruker ved Brann og redning er en kvalitativ analyse, det vil si vurderende. Man trenger ikke inngående statistiske ferdigheter for å kunne utføre en slik analyse. Analysen kan utføres av de fleste. Er det behov for å analysere detaljer, eller deler av et system, f.eks. et alarmanlegg, vil andre metoder som f.eks. hendelsestre, eller feiltre være mer egnet da disse har større detaljeringsgrad.

Grovanalysen vår bygger på ROS metodikken. For de årsaker/hendelser vi kommer fram til beskriver vi årsaker, sannsynlighet, virkninger og konsekvenser og til slutt risikoreduserende tiltak. Grovanalysen vår kan enkelt bygges ut til en fullstendig ROS analyse. Dersom det er behov for mer detaljerte analyser, vil andre metoder som f.eks. hendelsestre, eller feiltre være mer egnet da disse har større detaljeringsgrad.

Grovanalysen/risikoanalysen er et beslutningsverktøy og en del av sikkerhets- og risikostyringen(brannsikkerhetsstyringen) til objektet.

Skorstein og ildsted

Et stort antall branner oppstår på grunn av feil bruk, uhell, monteringsfeil og uaktsomhet i forbindelse med fyringsanlegg. For å unngå problemer kan disse rådene være lure å følge:

1. Bruk tørr ved som brenner godt
2. Fyr med god trekk og lite brensel
3. Unngå rundfyring
4. Unngå å fyre hardt i flere ildsteder tilkoblet samme pipe
5. Husk gnistfanger i peisen

Tørr ved gir mer enn dobbelt så mye varmeenergi som våt ved og soter ubetydelig. Fuktig ved skaper mye sot og kan også forårsake pipebrann. Bruk derfor ved som er lagret tørt over en lengre periode. Nåletrær gir gnister, mens løvtrær brenner med rolig flamme.

Legg inn små mengder ved om gangen og reguler trekken slik at veden brenner friskt. For store mengder ved og lite trekk i ovnen kan danne beksot i pipa, med fare for pipebrann. Sotskade kan oppstå i bolig eller hytte, og i verste fall kan dette medføre spredning av kullos (CO) med fare for forgiftning.

Bruk aldri bensin, parafin, eller annen brannfarlig væske til opptenning!

Unngå sprengfyring
Dersom det oppstår pipebrann må du straks stenge ovnsventiler og luker. Brenner det på peisen, må du ikke stenge peisspjeldet før du har slukket ilden. Bær eventuelt brennende kubber ut i en sinkbøtte eller på en metallspade.Tilkall om mulig brannvesenet på telefon 110 også ved pipebrann. Pipebranner kan slokkes med sand, men kan også brenne ut under tilsyn. Etter en pipebrann skal alltid pipen kontrolleres av brannvesenet. Temperaturen i en pipebrann kan komme opp i 800-1000 grader C. En temperaturgjennomgang i en pipevegg kan ta 2 - 5 timer og kan derfor etter lang tid antenne nærliggende treverk.

Aske fra ildsted må alltid oppbevares i ubrennbar beholder med lokk. Tøm asken på et forsvarlig sted i god avstand fra huset. Om mulig, hell på vann, asken kan være brannfarlig i flere dager.

Ordningen med behovsprøvd feiing er innført. Dette medfører at huseier er pliktig til å la feieren kontrollere at pipen er i forsvarlig stand, og om nødvendig utføre feiing av pipen, samt kontrollere ildstedets tilstand og plassering. 

Endring av ildsted
Det er også gitt unntak for reinstallering og reparasjon av ildsted.

Monteringen bør utføres av fagmann som kan skrive en kontrollerklæring til huseier.  Det er huseiers plikt å påse at dokumentasjon og kontroll erklæring blir oversendes det lokale feiervesenet. I de tilfeller huseier selv står for installasjonen skal foresatt krav om dokumentasjon overholdes. 

Tilsyn i særskilt brannobjekt

Tromsø kommune er forpliktet til å registrere særskilte brannobjekter. Dette er ulike byggverk/områder som representerer en særskilt risiko for brann eller der konsekvensen av brann kan bli særlig stor. Det er brann- og redningssjefen som etter delegert myndighet fører fortegnelse over de særskilte brannobjektene i kommunen.

Tematilsyn - Eiers- og brukers plikter
Denne tilsynsformen beskriver det tradisjonelle tilsynet som tidligere ble gjennomført i kommunene som Tromsø Brann og redning gjennomførte tilsyn. Under tilsynet vil det være et samtidig fokus på både eier- og brukeransvaret ved virksomheten.

Tematilsyn - Eier- eller brukers plikter
Gjennom dette tilsynet møter brannvesenet eier og bruker hver for seg. Tilsynet avsluttes med en oppsummering av hva som ble avdekket underveis. Denne tilsynsformen brukes bare der det er en og samme eier på flere særskilte brannobjekter i de kommunene vi gjennomfører tilsyn. Fordelen med denne tilsynsformen er at det er tidsbesparende for både eier og brannvesenet fordi man gjennom ett møte/tilsyn kan fokusere på eiers ansvar for hele bygningsmassen. Gjennom det ene tilsynet vil man kunne avdekke om eier har rutiner for å sikre at bygningsmassen brukes til det som den opprinnelig er tiltenkt. I tillegg vil man kunne verifisere om eier har rutiner for å sikre at bygningsmassen tilfredsstiller krav i regelverket. Siden dette er rutiner som skal ivareta hele bygningsmassen, er det ikke nødvendig å gå på alle bygningene for å avdekke eiers eventuelle manglende (system-)rutiner rundt dette.

På samme måte fokuseres det i møte med bruker på branndokumentasjonen som bruker(-e) av de særskilte brannobjekter skal kunne fremvise for tilsynsmyndighetene. Dokumentasjonen skal i all hovedsak fokusere på organisatoriske tiltak. Ved tilsynet vil brukers brannverntiltak og brukers dokumentasjon bli gjennomgått. Det vil også kunne bli foretatt befaring for å verifisere at dokumentasjonen stemmer overens med brannvernarbeidet som gjøres i det daglige ved bedriften.

Erfaringer
Tilbakemeldingene fra eier og brukere som har deltatt på våre tilsyn er at de synes denne tilsynsformen er bra fordi de slipper å forklare/forsvare eiers manglende oppfølging. Dette var tema slik tilsynene ble gjennomført før i Tromsø kommune, hvor brannvernleder måtte forklare hvorfor f.eks. kommunal eier ikke hadde fulgt opp sitt ansvar. I dag tas dette i stedet opp direkte med eier som også får tilsendt rapport i etterkant. Siden bruker ofte er flink til å følge opp sitt ansvarsområde er erfaringene fra denne tilsynsformen at brukertilsynene har svært få om noen avvik. 

Brannteknisk bygningsdokumentasjon
Byggesakskontoret ved Byutvikling  har sammen med Brann og redning utarbeidet en veileder for Tromsø kommune. Veilederen er utarbeidet for å hjelpe bygningseiere som har fått avvik på manglende eller mangelfull bygningsdokumentasjon ved tilsyn fra Brann og redning videre. Avvik knyttet til brannteknisk bygningsdokumentasjonen (grunndokumentasjonen) er utfordrende fordi eier står ovenfor en rekke problemer knyttet til dokumentasjon av det eksisterende byggverket. Dette gjelder bl.a spørsmål om hvilke tiltak som må gjennomføres og eventuelle tiltak som bør gjennomføres, samt spørsmål om søknadsplikt for disse tiltakene.
Veileder for oppgraderig av brannsikkerheten i eldre byggverk er først og fremst rettet mot gårdeiere og branntekniske rådgivere, men vil nok også kunne fungere som veileder for saksbehandlere hos Brann og redning og på byggesakskontoret.

Regelverk og forskrifter

Forskrift om arrangement i byggverk og byrom
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om meldeplikt bidra til å ivareta brann- og personsikkerheten i forbindelse med arrangement som f. eks festivaler, utstillinger, forestillinger, overnattinger i alternative byggverk m m i Tromsø kommune. Forskriften regulerer meldeplikten for alle arrangement som legges til et byggverk/område som normalt ikke benyttes til denne type virksomhet.

Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger i et område med særlig stor fare for brannspredning, asyl- og flyktningmottak samt omsorgsboliger
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter.

Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder i kommunen:
  • Omsorgsboliger, bygninger hvor en eller flere leiligheter er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål.
  • Asyl- og flyktningmottak. Forskriften sitt virkeområde knytter seg til mottakene som driftsform, uavhengig av hvilken type bygning aktiviteten lokaliseres til.
  • Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann.
Tilsyn i andre byggverk
Den 26.5.2010 fastsatte kommunestyret i Tromsø med hjemmel i lov 14. juni nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernlovens) en ny lokal forskrift. Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekt.

Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsområder eller områder i kommunen:
  • Omsorgsboliger, bygninger hvor en eller flere leiligheter er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål
  • Asyl- og flyktningmottak. Forskriften sitt virkeområde knytter seg til mottakene som driftsform, uavhengig av hvilken type bygning aktiviteten lokaliseres til
  • Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann
Forskrift om arrangement i byggverk og byrom
Forskrift om tilsyn i andre byggverk

Årsrapport forebyggende brannvern