Cannabis/hasj

Denne informasjonen er laget av Uteseksjonen i Oslo, i samarbeid med ungdom fra klubbmiljøet og prosjektet Future. Future er navnet på en frivillig gruppe ungdom som jobber gratis for Uteseksjonen. Noen i Future har selv erfaring med rusmidler. De jobber på klubber og utesteder sammen med uteseksjonens ansatte, og er også med på å holde foredrag.

Målet med denne informasjonen er ikke å spre skrekkpropaganda, men å formidle konkrete fakta.

Denne informasjonen om hasj finnes også i en egen brosjyre, og er en av flere faktabrosjyrer. Uteseksjonen og Future har i tillegg utgitt en foreldrebrosjyre.

Hva er Cannabis?

Cannabis utvinnes av hampplanten Cannabis sativa. Marihuana består av tørkede deler av planten, mens hovedbestanddelen i hasj er harpiks fra planten. Det lages også cannabisolje ved uttrekk av planten. Cannabis er det mest utbredte narkotiske stoffet i Norge, og det produseres hovedsakelig i Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika.

Hvor utbredt er bruken av cannabis?

Fordi cannabisbruk er et tema som får bred mediadekning og noe mange snakker om, kan det virke som om det er mer utbredt enn det faktisk er. Spørreundersøkelser viser imidlertid at bare litt mer enn hver fjerde ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo har forsøkt cannabis. Og færre enn hver sjette ungdom har brukt cannabis det siste halvåret. Tar man hele landet i betraktning er tallene enda lavere (henholdsvis 18,8 og 8,8%). I løpet av de to siste årene er det også blitt færre i denne aldersgruppen som er for legalisering av cannabis (det dreier seg om mindre enn én av ti på landsbasis).

Hvordan brukes cannabis?

Den vanligste metoden for inntak av cannabis er røyking, men det kan også spises.

Future svarer på hvordan hasj brukes:

Pipe, flaske, rør, bøtte, jord, stein, parkbenk, dorull, avis, luum, sølvpapir.

Hvorfor brukes cannabis?

Mange opplever hasjrusen som en behagelig rus, uten de negative effektene alkohol har, som for eksempel fyllesyke. Derfor er det også lettere å bruke hasj ofte. Av og til kunne det imidlertid være lurt å sammenligne - ville du ha drukket alkohol like ofte som du røyker? Eller ville du da tenkt at du hadde et alkoholproblem?

Future svarer på hvorfor man bruker hasj:

For å komme i sin egen verden. Fordi det er billig. Mange sier det er like ufarlig som alkohol, men alkohol er jo farlig? Vil ha rus uten å tippe over helt. Hører på musikk, slapper bedre av. Fordi livet er kjipt. Digg! Jeg føler meg fjern fra livet når jeg røyker, man slipper å tenke på regninger og utdannelsen. Ungdom kjeder seg, fritidsproblemer. Slipper å tenke, heller bare sløve. Sosialt, man ler sammen uten å kjenne hverandre. Blitt så vanlig blant ungdom. Andre gjør de. Annerledes rusmiddel, blir ikke voldelig og bråkete som fyllesvin. Søken etter spenning, fordi det er ulovlig. Lettere å få tak i enn alkohol for de under 18 år, ingen aldersgrense. Det smaker ikke så vondt som alkohol, slipper fyllesyke og spying. For å komme seg ned etter en tur. For å tøffe seg. Vil være hipp, men ser bare snål ut. For å bli kreativ, men man blir så sløv at man gidder ikke leve ut kreativiteten. Røyker fordi man prøver å slutte med andre stoffer. Fordi man ikke hører foreldres mas.

Kan Cannabis brukes medisinsk?

Cannabis kan benyttes i behandling av grønn stær og for å redusere kvalme som følge av behandling hos kreftpasienter. Konsentrasjonen og doseringen blir da strengt kontrollert. Bruken av Cannabis på disse områdene er imidlertid lite utbredt, og fremdeles på forsøksstadiet. Norske myndigheter mener imidlertid at det finnes medisiner med mer forutsigbar styrke og virkning på markedet , og cannabis er derfor ikke i medisinsk bruk her i landet. Det er da også svært få blant unge brukere som har grønn stær eller kreft.

Konsentrasjonen av virkestoff i ulike cannabispreparater

THC (delta-9-tetra-hydro-cannabinol) er det mest psykoaktive stoffet i cannabis, men bare ett av over 400 stoffer i cannabisrøyk. Konsentrasjonen av THC harbetydning både for rusens intensitet og skadevirkningene. På grunn av foredling av cannabisplanten har konsentrasjonen av THC i marihuana og hasj øket de siste 15 årene, fra henholdsvis 0,3-4% og 6-8 % til opptil 20%.

Mange bruker forskningsresultater fra 60-70 tallet for å argumentere for at hasj ikke er så farlig, men da konsentrasjonen av THC var lavere før, har disse resultatene begrenset verdi idag.

Hvordan virker cannabis i kroppen?

Det er nå påvist at THC virker som en neurotransmitter. Neurotransmittere er signalstoffer som virker som "budbringere" mellom ulike sentra i hjernen. THC binder seg til reseptorer (mottagere) som hovedsakelig finnes i bestemte deler av hjernen . Disse funnene stemmer godt overens med virkningene og bivirkningene av cannabis, og da spesielt de psykomotoriske virkningene (muskelbevegelser styrt av hjernen) og innvirkningen på de kognitive funksjonene (tenkeevne og hukommelse).

Hva slags rus gir cannabis?

Future svarer: Man blir sløv og slapp. Godtesyk. Blir beroliget. Man føler seg lettere eller tyngre. Man begynner å knise. Kroppen blir tung å drasse på. Noen ganger får man noia, og angst. Blir småhappy, andre blir deppa. Blir fjern og livet synes enklere. Blir utrolig glemsk, glemmer klokka. Blir trett og vil sove, daffings. Tenker mye rare tanker. Giddalaus. Tror man blir klok, men blir dum. Blir tom inne i meg. Du kommer inn i en boble som ingen andre er i. Reagerer veldig seint, men tror du er kjapp selv. Gullfiskhukommelse.

Utsagnene viser hvor forskjellig hasj kan virke. Som andre stoffer virker hasj forskjellig fra person til person og avhengig av dose, men hovedvirkningene kan deles inn i to: Hasj virker både dempende og euforiserende. Den ene rusen gir brukeren ro og avslapning, den andre påvirker følelsesliv og tankefunksjoner. Med dette menes forstyrrelser av tidsoppfatning, sanseinntrykk og oppmerksomhet, samt at korttidshukommelsen og innlæringsevnen svekkes. Ved høye doser eller langvarig bruk kan hallusinasjoner og vrangforestillinger forekomme.

Rusens to faser

1) Den første fasen varer mellom 15 til 45 minutter og preges av fysiske symptomer. Disse kan være hjerteklapp, svimmelhet, hoste, trykk i hodet, øket puls, tørrhet i øynene, munn og svelg. Dessuten blir øynene lett blodsprengte (røde) og man kan bli overfølsom for lys.

2) I den andre fasen er det psykologiske mer fremtredende, dette er en mer innadvendt tilstand som varer i ca. 3 timer (for vanerøykeren varer den kortere, rundt én og en halv time). Her flyter gjerne tankene, farger, lukter og lyder sanses sterkere og blir mer framtredende.

Kronisk rus

Ved langvarig og jevnlig bruk hoper THC seg opp i fettvevet slik at stoffet vil være konstant tilstede i kroppen. Mange vil etterhvert bli sløve og passive. Denne forandringen skjer gradvis, og det kan være vanskelig for brukeren å innse at det har skjedd pga. cannabisbruken. Den akutte rusen gir nå en følelse av å fungere "normalt", og man kan føle at det er nødvendig å røyke cannabis for å være i stand til å utføre noe. Røykingen oppleves som et energitilskudd, som må til for at man skal føle seg vel. Den kroniske rusen har nå blitt en ny normaltilstand, og den akutte rusen får en ny funksjon, ved at man ikke lenger røyker for å oppleve rusen, men for å fungere "normalt".

Skadevirkninger av cannabis

Cannabis er blant de mer psykopatogene narkotiske stoffene. Med dette menes det at bruk av cannabis kan føre til utvikling av ulike psykiske forstyrrelser som angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger i større utstrekning enn f.eks. bruk av heroin. Bruk kan også utløse akutte forvirringstilstander, som bl.a. kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom. Rusen kan utløse angstanfall av varierende styrke, noe som iblant fører til langvarig panikkangst. I forbindelse med denne angsten kan det også forekomme langvarige tilfeller av uvirkelighetsfølelse (ofte kalt depersonalisasjonssyndrom).

Cannabis og kognitive (tanke) funksjoner

Flere studier har vist at utbredt bruk fører til nedsatt evne til komplekse tankeoperasjoner, dårligere korttidshukommelse og vanskeligheter med å fullføre oppgaver som krever tankemessig fleksibilitet. Hvor lenge disse skadene vedvarer er uklart. Dette betyr at det er vanskeligere å lære når du bruker hasj. Det blir både vanskeligere å følge med på skolen, og å huske det etterpå.

Påvirkning av kroppens utvikling

Kroppslige og psykologiske modningsprosesser forstyrres. Cannabis påvirker hormonbalansen i kroppen, som igjen påvirker spermieproduksjon og menstruasjonssyklus. Ungdom i vekst er mer utsatt for skadevirkninger enn voksne, og bruken kan forsinke puberteten. Utviklingen kommer i gang igjen et par måneder etter at man slutter å bruke.

Cannabis, psykoser og schizofreni

Det er delte meninger om dette. Det finnes likevel et stort antall rapporter som bekrefter en sammenheng. Cannabispsykosen vil ofte være kortvarig, og kan vare fra én til seks uker. Det kan også være en risiko for at psykosen blir langvarig (opptil flere år), men dette er svært sjelden. Psykosen karakteriseres av forfølgelsesmani, vrangforestillinger og hallusinasjoner, og av og til aggressivitet og oppstemthet. Psykosen oppleves som svært skremmende av den som rammes, sannsynligvis øker selvmordsrisikoen, og opplevelsen kan ha innvirkning på personen for resten av livet. Ifølge nyere vurderinger regner man med at ca.10% av alle kroniske cannabisbrukere rammes av psykose eller et cannabisutløst delirium. Denne økningen kan ha sammenheng med at konsentrasjonen av THC er høyere enn tidligere.

Fører cannabisbruk til misbruk av tyngre narkotiske stoffer?

Cannabisbruk i seg selv fører ikke til bruk av tyngre stoffer. Det finnes likevel vitenskapelig støtte for iallfall én sammenheng, nemlig at jo mer intensiv bruken er, desto større er sannsynligheten for at man går over til tyngre narkotiske stoffer. Det er ingen automatikk i at hasj eller alkohol direkte fører til tyngre stoffer, men sjansene for misbruk øker jo yngre du er når du begynner. Omvendt kan man si at en svært stor andel av de tunge misbrukerne har gått veien om f.eks. alkohol og cannabis. Det er altså et spørsmål om hvilket perspektiv man legger til grunn.

Hvilke innvirkninger har cannabis på mu skelkontroll?

Cannabisrøyking har en negativ effekt på muskelbevegelser styrt av hjernen. Eksperimenter har vist at cannabis allerede i små doser nedsetter evnen til å kjøre bil. Virkningene på kroppen gjelder også andre situasjoner som stiller krav til koordinering, oppfattelse, og det å kunne reagere raskt.

Cannabis og svangerskap

THC tilhører de stoffene som overføres via morens blod til fosteret, noe som innebærer at THC kan skade fosteret. Studier har vist at cannabisrøyking under svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt.

Cannabis og sykdommer i luftveiene

Langvarig cannabisrøyking kan føre til kronisk bronkitt, som i seg selv kan føre til lungeemfysem. Det finnes kreftframkallende stoffer i cannabisrøyken, og det finnes nå en dokumentert sammenheng mellom cannabisrøyking og kreft i luftveiene. Cannabisrøyk inneholder langt mer tjære enn vanlig tobakksrøyk, og på grunn av at man sjelden bruker filter, og holder røyken inne lenger for å oppnå større rus, blir faren for kreft i luftveiene større enn for vanlig røyking.

Når er man avhengig av hasj?

Future svarer:

Når man røyker hver dag. Må ha mornings og kveldings (morgen og kveld). Lyst på det hele tiden. Røyker hver helg. Kan ikke slappe av uten. Føler sug uten hasj. Begynner å nedprioritere andre ting til fordel for hasjen. Når du ikke får sove og må røyke en først. Når du blir syk og får influensalignende symptomer når du prøver å slutte. Sur når du ikke får tak i det. Når man røyker hasj alene. Når du begynner å isolere deg og ikke orker å være sammen med venner.

Redusere bruk

Noen ønsker ikke å kutte ut helt, og mange har også et så begrenset hasjforbruk at det ikke hindrer dem i å nå sine mål. Ha likevel et bevisst forhold til om røykingen gjør deg sløv, og gjør det vanskeligere å få ting gjort. Kjenner du deg igjen i det som står ovenfor, kan det være en idé å kutte ned. Mange røyker mye i perioder, og røykingen går ut over skole, jobb og familie. Noen lider av "Imorra" (jeg skal gjøre det i morgen), og hukommelse som ikke funker helt (hva var det jeg skulle gjøre i morgen?). Hvis man finner ut at man vil slutte helt, kan rådene nedenfor være til hjelp.

Hvordan slutte med cannabis, og hva skjer da?

Det tar ca. 6 uker innen all THC er ute av kroppen. Derfor vil man fortsatt påvirkes av den kroniske rusen selv om man slutter på dagen. Vanerøykere får gjerne en abstinensperiode, som kan deles inn i tre trinn, med hver sine problemer og kjennetegn.

Første trinn

Det første trinnet varer i ca. 12 dager. Man kan få søvnforstyrrelser, økt drømmeaktivitet, kald og varm svetting, muskelverk, hodepine, dårlig mage, nedsatt allmenntilstand, og være irritabel. I denne fasen er det viktig å ta en dag om gangen. Ikke bestem deg for at du aldri i fremtiden skal røyke cannabis. Bestem deg heller for å være rusfri i dag, så i morgen osv. Tilbakefall i denne fasen skjer ofte fordi man vil unngå abstinenssymptomene. Forsøk å fokusere på at disse symptomene er forbigående. Legg merke til hvordan du forandrer deg fra dag til dag.

Andre trinn

Det andre trinnet varer i ca. 3 uker etter siste inntak, og er mer psykologisk preget. I denne fasen av avvenningen er det viktig å være klar over at du kommer til å fungerer dårligere og få følelsesmessige svingninger. Dette er helt normalt, så fortvil ikke. Fokusér på det som får deg til å føle deg bra, og tenk på at alt snart kommer til å forandre seg til det bedre. Konsentrer deg om hvordan du løser dine hverdagsproblemer. Tilbakefall nå skyldes at du tankemessig ikke klarer å håndtere følelsene som dukker opp.

Tredje trinn

Under denne fasen kan det være nyttig å granske din gamle måte å løse problemer på, og eventuelt erstatte den med noe nytt. Du kan nå begynne å planlegge framtiden. Tenk at dette er begynnelsen til en ny fase, og en fortsettelse på den modenhetsutviklingen som du har bremset med røykingen. Det forekommer ofte at vanerøykere går gjennom en periode med nedstemthet, tomhet og savn. Om dette ikke blir bedre er det viktig å søke profesjonell hjelp. Tilbakefall i denne perioden kan skyldes at du oppdager at du ligger etter utviklingsmessig, at du har for mye å ta igjen, og at du er usikker på hvordan du skal oppføre deg.

Fortell venner at du har sluttet, og be dem om å hjelpe deg. Det beste er å slutte sammen med andre. Når du får sug, så tenk på hva det er som gjør at du føler suget akkurat nå. Ikke forsøk å bevise at du klarer å avstå fra å røyke cannabis gjennom å gå til plasser der du vet at man kommer til å røyke. Tenk på hva det var som fikk deg til å bestemme deg for å slutte med cannabis. Til slutt er det viktig å ikke erstatte cannabis med alkohol eller andre rusmidler.

Future gir råd om hvordan man kan slutte:

Det er ikke vanskeligere enn å bestemme seg for det. Ikke bli sittende i sofaen å "loke". Tvang er nytteløst. Dropp venner som bruker det til du er trygg nok til å si nei. Slutt å røyke vanlig røyk. Kaste alt brukerutstyr. Slette telefonlista på mobilen. Skriv dagbok. Erstatt jointen med Utekontakten. Slutt sammen med andre venner som vil slutte. Du blir kanskje litt paranoid i begynnelsen, tenk at det går over og du blir klar i hodet. Begynn å planlegge aktiviteter.

Hvor får du hjelp?

Hjelpeapparatet kan ofte virke lite tilgjengelig når man har behov for det. Det kan være vanskelig å få en oversikt over de ulike tilbudene. Sosialarbeidere har en lovpålagt taushetsplikt. Du kan selv oppheve taushetsplikten hvis du ønsker det. Dette kan være lurt dersom vi skal kunne hjelpe deg viderei "systemet". Dersom du er under 18 år og ikke er villig til å ta imot hjelp, har vi som sosialarbeidere rett og plikt til å melde fra om dette til Barnevernstjenesten der du bor. Hjelpeapparatet har plikt å hjelpe deg ved bl.a. å gi deg råd og veiledning.

Sosialkontoret

Ditt lokale sosialsenter kan gi økonomisk bistand, råd og veiledning i en vanskelig livssituasjon. De har ofte egen ruskonsulent, og har ansvaret for å tilrettelegge for egnet behandlingsopplegg. De kan bistå med å søke behandlingsplass på institusjon og kan gi økonomisk garanti for oppholdet.

Barneverntjenesten

Gir råd, veiledning og iverksetter hjelpetiltak for barn og ungdom under 18 år.

Institusjonsbehandling

Institusjonsplass kan søkes direkte til institusjonen. Det bør innledes et samarbeide med sosialkontoret eller barneverntjenesten for oppfølging og økonomisk dekning av oppholdet.

Polikliniske behandlingstilbud (behandling mens man bor hjemme).

- Barne og ungdomspsykiatrien (BUP): Poliklinisk psykiatrisk tilbud. Man må ha henvisning fra lege.

- Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): Yter tilbud til elever i grunnskolen og videregående skole. Ta kontakt med klassestyrer.

- Familievernkontorene: Gir poliklinisk hjelp til familier.

- Skolen:Ta kontakt med klassestyrer eller sosiallærer.

- Helsestasjonen: Har eget tilbud for ungdom. Sjekk der du bor.

- Politiet: Har polititjenestemenn som jobber forebyggende og som kjenner ungdomsmiljøene der du bor.

- Utekontakten: Jobber forebyggende og driver oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom. Hjelper deg videre i systemet. I Tromsø kan vi kontaktes på tlf 777 90 825/992 66 345, epost utekontakten@tromso.kommune.no, eller på huset vårt i Grønnegt. 12.