Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Byutvikling - planlegging

Hva er planlegging?

Byutviklingsenheten planlegger hvordan vi skal bruke arealene i kommunen vår. Hvor skal vi bo? Hvor skal vi ha skoler, barnehager, butikker, lagerhaller eller jordbruk? Trenger vi flere veier, og hva med bevaring av kulturminner, sjeldne planter eller turområder? Det handler om hvor vi kan bygge og hvor vi ikke bør bygge. Det handler om hvordan vi skal forvalte kommunens arealer slik at innbyggerne i dag og i fremtiden kan leve i et trygt, stimulerende og bærekraftig samfunn. 

Byutvikling planlegger på ulike nivåer med ulik grad av detaljering og med ulike tema. Det er Plan- og bygningsloven som bestemmer hvordan planleggingen skal gjøres. Alle typer planer blir behandlet politisk, og det er til slutt kommunestyret som avgjør om en plan skal vedtas eller ei.

Det finnes fire typer planer:
  • Kommuneplan
  • Kommunedelplan
  • Områdereguleringsplan
  • Detaljreguleringsplan

Kommuneplan

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av
  • Samfunnsdel med handlingsdel
  • Arealdel

Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det for eksempel gjelder befolkningsutvikling, levekår, helse og omsorg, barnehage og skole, næringsutvikling og kommunens rolle i regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I samfunnsdelen beskrives og vurderes alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov. Samfunnsdelen bør beskrive sammenhengen mellom langsiktige mål og strategier og de fysiske konsekvensene av disse. Samfunnsdelen gir dermed grunnlag for overordnede prioriteringer i arealdelen.

Arealdelen er et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealformål og hensynssoner er avmerket på kartet og bestemmelser sier noe om bruken av arealene. Arealdelen skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv. Arealdelen skal være med på sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen. Arealdelen må være fleksibel nok for nye behov og muligheter samtidig som den ikke er for detaljert og har flere restriksjoner enn nødvendig. 

Kommunedelplan

Der det er behov for mer detaljering av arealbruken kan det lages kommunedelplaner. Det kan utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder, for eksempel kommunedelplan for Tromsø sentrum og kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer.

Områdereguleringsplan

Både kommuneplan og kommunedelplan utføres av kommunen og legger basis for mer detaljert regulering. Kommunen kan også utarbeide områdereguleringsplaner som et alternativ til kommunedelplanen. Områdeplanen kan være så detaljert at det kan bygges direkte etter denne, eller den kan legge et grunnlag for detaljregulering. Et eksempel på dette er Områdereguleringsplan for Langnes.

Detaljreguleringsplan

Detaljreguleringsplaner foreslås som oftest av private aktører. Det kan dreie seg om grunneiere eller eiendomsutviklere som står som ansvarlige, mens profesjonelle planleggere, f.eks. et arkitektkontor, står for selve utformingen av planen. Byutviklingsenheten behandler forslaget etter plan- og bygningsloven og legger frem et forslag til vedtak for byrådet, som igjen fremmer forslag til kommunestyret. En detaljreguleringsplan kan variere mye i størrelse og innhold; fra et par eiendommer i et kvartal i sentrum til f.eks. reguleringsplanen for Tomasjordnes med flere hundre boliger, barnehage, butikk osv.

Medvirkning

Alle innbyggere i kommunen kan være med på å påvirke planene ved å komme med merknader når en planoppstart blir varslet, sendt ut på høring og når den blir lagt til offentlig ettersyn. Blir man regnet som en part i saken (hvis man f.eks. er nabo), kan en også klage på en vedtatt områdereguleringsplan eller detaljreguleringsplan. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. 

Les også:

Skriv ut Skriv ut |
Del denne side: