IKT

I april 2000 ble det vedtatt plan for IKT i grunnskolen fram til 2004.

Som ledd i forarbeidet til denne planen har Pedagogisk utviklingsstøtte kartlagt status for IKT på skolene i kommunen. Det ble bl. a. spurt om hvor mange datamaskiner som finnes på skolene, hvilke maskintyper som finnes, om maskinene er koblet i nettverk, om Internett er tilgjengelig for elever og lærere og om skolen har hjemmeside. Det ble også spurt om hvor store kostnader skolene har hatt på IKT i 1999. Alle resultatene er ennå ikke ferdig bearbeidet, men nedenfor presenteres noe av det som kom fram i spørreundersøkelsen.

Antall elever pr datamaskin kan gi et bilde av IKT situasjonen på skolene. Dette er tall som kan sammenlignes med tall fra andre kommuner og gjennomsnittstall for hele landet.

Som tabellen ovenfor viser har antall elever pr datamaskin i Tromsø-skolene stadig blitt færre de tre siste årene. Dette skyldes ikke minst tilgangen til brukte datamaskiner fra næringsliv og offentlige etater i Tromsø og det arbeidet som LGA (Læring gjennom arbeid) Trykkeri & Data har gjort med oppgradering og klargjøring av maskinene.

Tabellen viser også utviklingen i antall datamaskiner for elevbruk i Tromsø-skolene fra 1998 fram til 2000 fordelt på de ulike skoletyper. For fådelte og kombinerte skoler ligger antall elever pr datamaskin sammenlignet med landsgjennomsnittet lang under, mens det for fulldelte barneskoler og ungdomsskoler ligger noe over. Det samme gjelder også totalt for alle grunnskoleelever i Tromsø.

Tabellen nedenfor viser datamaskinsituasjonen på skolene totalt og fordelt på barne- og ungdomstrinn sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kombinerte skoler er regnet sammen med ungdomstrinnet da det ikke finnes sammenlignbare tall for kombinerte skoler.

Når det gjelder kvalitet og alder på datamaskinene, dvs. hvilke "maskingenerasjoner" som finnes på skolene i dag, viser diagrammet nedenfor at det er svært mange gamle datamaskiner i skoleverket.

Hele 73 % av maskinparken er 486-maskiner eller eldre. Kun 8% er Pentium II eller Pentium III-maskiner som er de nyeste maskinplattformene, og som stort sett er det som brukes i næringsliv og offentlig forvaltning i dag.

Tallene overfor er angitt i prosent av antall elever i grunnskolen.

Når vi vet at det meste av pedagogisk programvare som finnes i dag er på CD rom og vi ser at nesten ingen av 486-maskinene har CD rom spiller, er det klart at mye av den pedagogiske programvaren som er aktuell å bruke i skolene ikke er tilgjengelig på et flertall av datamaskinene som er til elevbruk.

Når det gjelder bruken av standard programvare (tekstbehandling, regneark med mer) har skolene i stor grad løst dette ved å sette mange av maskinene i nettverk og kjøre programmene fra det vi kaller en terminalserver (se Terminalserver i skuddet på forrige side). Da kan siste versjon av slik programvare brukes på eldre datamaskiner uten for store begrensninger og problemer.

Internett-tilgang for elevene i Tromsø-skolene er svært god i forhold til de nasjonale tallene. Undersøkelsen viser at 39 av 45 skoler har tilgang til internett. En ungdomsskole, en fulldelt barneskole og to fådelte og skoler har i dag ikke tilgang på skolen til internett noe vi regner med vil bli ordnet i løpet av våren.

Tallene viser at grunnskoleelevene i Tromsø har langt bedre tilgang til internett enn gjennomsnittseleven har i Norge. Dette er i teorien. Om elevene i Tromsø har det i virkeligheten vil avhenge av hvordan skolen reint fysisk har gjort internett tilgjengelig for elevene, om lærerne har tatt det i bruk, det inngår i elevenes opplæringstilbud og om bruk av internett inngår i elevenes læremidler og læringsressurser.