Info til foreldre - ta rusmidler på alvor

Denne informasjonen er laget av Uteseksjonen i Oslo, i samarbeid med ungdom fra klubbmiljøet og prosjektet Future. Future er navnet på en frivillig gruppe ungdom som jobber gratis for Uteseksjonen. Noen i Future har selv erfaring med rusmidler. De jobber på klubber og utesteder sammen med uteseksjonens ansatte, og er også med på å holde foredrag.

Noen sitater - ungdommenes svar på en del viktige spørsmål om ungdom og rus.

Ungdom ruser seg fordi:

• Rus gir gode følelser som ellers ikke kommer frem når man er ung.
• Mange synes det er digg og moro å være rusa .
• Det er lettere å få tak i dop enn alkohol. Du slipper å stå i kø på polet.
• Sosialt samvær.
• Ungdom søker spenning og er nysgjerrige. De kjeder seg.
• Gruppepress. Vennene gjør det.
• Problemer med familien, foreldrene har skilt seg og de krangler mye.
• Foreldrene spiser piller sjæl.
• Foreldrene er for opptatt av egen karriere.
• Ungdom prøver å skaffe seg en identitet.
• Eldre kule ungdom gjør det.
• Det har blitt en del av moten.
• Takler ikke press fra skole, samfunnet. Det er lagt for mye vekt på at ungdommen skal prestere noe. Ungdom får angst av dette.
• Flukter fra hverdagslivet. Et ønske om å komme seg bort.
• Det er ruskultur i Norge, bare tenk på alkohol og voksne.
• Fritidsproblemer.

Dette bør foreldre se etter:

• Ungdommer sier det kan være vanskelig å se etter tegn og symptomer. Når de har ruset seg, prøver de å skjule det mest mulig for foreldrene.
• De velger å komme hjem når rusen begynte å gå ut av kroppen, og går rett inn på rommet. Som følge av dette oppfordres foreldre til å se mer på oppførselen totalt sett, enn kjennetegn på hvordan hvert stoff virker. Mange av symptomene kan forveksles med puberteten og
  hormonsvingninger, men stol på intuisjonen din. Foreldre har ofte sagt etter å ha oppdaget at barnet ruset seg, at de visste det var noe.
• Humørsvingninger, aggressivitet og / eller sløvhet.
• Er veldig trett på mandager og tirsdager.
• Vekttap på kort tid.
• Dårlig matlyst og /eller kan ha matkick.
• Slutter å drikke alkohol i helga (er imot alkohol).
• drikker mye vann, spesielt på mandager og tirsdager.
• Stort pengeforbruk , eller har mye mer penger enn vanlig.
• Kodesnakker i telefonen.
• Unngår blikkontakt (store / små pupiller) unngår å snakke med deg.
• Dårligere skoleresultater, blir mer likegyldig.
• Nye venner og brått skifte av klesstil.
• Får kviser, er bleike, sier de ofte er syke, skjelvinger i henda , grimaser og skjærer tenner.
• Bruker mye røkelse på rommet (skjule for hasjrøyk) og røde øyne.
• Bruker mye cleareyes, øyedråper og pudder.
• Overnatter ofte hos venner som foreldrene ikke treffer.
• Kommer ofte seint hjem på søndag ettermiddag.
• Holder seg unna familiesammenkomster. Isolerer seg.
• Roter mer på rommet enn vanlig.
• Når de kommer sent hjem, lyver de om at de har sovna på nachspiel,
  fått seg kjæreste eller sier de hadde ikke penger til taxi .
• Glemmer avtaler.

Dette kan foreldre gjøre for å hindre at barna deres ruser seg :

• Foreldre kan kun forebygge fram til det øyeblikket valget barnet får om å ruse seg dukker opp.
• Det eneste måtte være å låse dem inne og holde dem i bånd , men det går heller ikke an.
• Ikke være så naive - ikke tro at deres barn ikke ruser seg. Alle typer ungdom kan begynne.
• Satse mer på familien, - ikke skille seg og krangle om hvem som skal ha barna.
• Bruke mer tid på aktiviteter med barna - selv om de begynner å bli tenåring.
• Foreldre skal være forbilder, - ikke misbruke pille r og alkohol selv.
• Viktig å lære barna å si nei til ting og å kunne stå på egne bein.
• Lære seg om narkotika og opplyse om bivirkninger ved bruk av stoff.
• Snakke åpent med barna sine uten å moralisere.
• Engasjere seg, men ikke nødvendigvis lese dagboka til sitt barn.
• Sette grenser, - være foreldre, ikke kamerater.
• Slik bør foreldre opptre når de oppdager at barnet deres ruser seg
• Vær forberedt på at ungdommen ikke vil snakke om dette med deg. Ungdommen vil helt sikkert benekte, og prøve å holde deg utenfor pga. dårlig samvittighet.
• Husk at ungdommene ofte ikke ser på eget rusmisbruk som noe problem, selv om de vet at det er farlig.
• Foreldrene bør reagere. Men hvordan, kommer an på hvor alvorlig misbruket er.
• Skaff deg kunnskap først, før du tar det opp.
• Ikke bli hysterisk og få panikk .
• Ikke tenk død og begravelse med en gang hvis ungdommen bruker ecstasy , amfetamin og hasj.
• Ta en prat. Kjefting og aggressivitet løser ingenting. Da slår ungdommen seg vrang.
• Prøv å forstå og lytte!
• Ikke vær fordømmende. Det er annerledes å vokse opp i dag enn da du var ung.
• Spør hva slags stoff det dreier seg om.
• Snakk om egne følelser.
• Søke hjelp for deg selv, be ungdommen søke om profesjonell hjelp.
• Ikke avvise eller kaste dem ut.
• Ikke låse dem inne.
• Prøv å få ungdommen sysselsatt.

Hvis ungdommen har et større misbruk:

• Motiver ungdommen for behandling.
• Flytt ut av byen med barnet.

Slik får ungdom tak i narkotika:

• Det er lettere å få tak i narkotika enn alkohol. Det veier mindre, er billigere og har ingen aldersgrense.
• En telefonsamtale er nok.
• Kjøper det av venner og bekjente.
• Man må kjenne de riktige folka.
• På puber, på klubber og på skolen.
• Mange begynner å selge selv for å finansiere eget forbruk.
• Pris (første gang er det ofte gratis)
• Hasj er billigst, kokain er dyrest
• 1 gram hasj koster ca 100 kr.
• 1 ecstasy tablett koster mellom 150-300 kr.
• Amfetamin koster 300 - 500 kr. for et gram.
• Kokain koster 750 - 1500 kr. for et gram.
• Lsd 100 - 200 kr. per bit.

___________________________________________________________________________________

(Informasjonen som presenteres herfra og utover er laget av ansatte på Uteseksjonen i Oslo).

Det er viktig å ta ungdoms stoffmisbruk på alvor, og mange foreldre bekymrer seg.

Forskning viser at flere og flere unge har prøvd ulike rusmidler, Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning (SIFA, 1999) viser til at hver fjerde ungdom i Oslo i alderen 15 til 20 år har brukt cannabis (hasj). (Vi antar derimot at tallene for Tromsø er nærmere landsgjennomsnittet, som er noe lavere. Red. anm.)

Sjansene er store for at ditt barn vil bli tilbudt stoff, prøver stoff eller har venner som bruker stoff.

Mange foreldre bør være forberedt på at barnet kommer til å prøve rusmidler og sier at «de liker opplevelsen.»

Uteseksjonen i Oslo har, i likhet med Utekontakten her i Tromsø og i andre byer (red. anm.), som målsetting å jobbe rusforebyggende i forhold til ungdom i alderen 13 til 25 år. Vi mottar jevnlig telefoner fra foreldre som er bekymret for om barnet deres ruser seg. For å informere best mulig, har Uteseksjonen og Utekontaktene også brosjyrer med faktainformasjon om ulike rusmidler. Den samme informasjonen skal du etter hvert finne også her på nettstedet vårt (red. anm.). Dessuten gir vi deg råd over telefonen eller du kan komme med barnet ditt til en samtale.

Hvem ruser seg?

Det er en myte at ungdom som ruser seg kommer fra dårlige sosiale kår. De fleste vi kommer i kontakt med på Uteseksjonen har startet med å ruse seg «til fest». Mange klarer å holde rusingen på dette nivået lenge. De går ofte på skole eller har jobb, bor hjemme hos foreldrene eller for seg selv .

Hvor skadelig er det at ungdom ruser seg?

Mange ruser seg uten å ta umiddelbar skade. Faren for skader øker avhengig av mengden og typen narkotika ungdommen bruker. Narkotika kan virke forskjellig fra individ til individ og fra gang til gang. Faren for overdose er større om man blander ulike stoffer (også alkohol). Innholdet av narkotisk stoff i hver brukerdose kan variere. Det kan derfor være vanskelig å forutsi virkningen av stoffet og hva man får i seg. Virkningen er også avhengig av den enkeltes sårbarhet.

Skadene kan være psykiske problemer som angst, depresjoner og psykoser. I tillegg kan fysiske problemer som kvalme, hodepine, endring av hjerterytme, senking av blodtrykket, muskelkramper, etsing på tennene, vitaminmangel og underernæring være virkninger av narkotikaen.

Stoffene er ekstra skadelige fordi ungdom vokser og utvikler seg.

Vi har erfart at ungdommene selv ikke ser hvilke skader som kan oppstå blant de som bruker stoff. De som ender opp med psykiske problemer trekker seg unna miljøet. Rollemodellene som er igjen i stoffmiljøet har ennå ikke tatt skade, og formidler kun positive opplevelser ved å ruse seg

Det å snakke om psykiske problemer er tabubelagt også blant ungdom.

Sjokk

Mange foreldre får sjokk når de oppdager at barnet deres ruser seg. Krisereaksjoner som å fornekte misbruket eller å overreagere og ty til «panikkartede» tiltak er vanlig .

Mange sliter med dårlig samvittighet fordi de kanskje tenker at de ikke har vært gode nok foreldre. «Er det min feil?» er det mange som spør seg om. Mange velger å skjule barnets misbruk for venner, familie og andre foreldre. I denne fasen er det viktig å dele dine bekymringer med andre.

Løsningsfasen- hva skal man gjøre ?

Når foreldre har erkjent at barnet bruker narkotika, kan de komme over i en mer løsningsorientert fase På dette tidspunktet kan man lettere søke og ta imot hjelp. En av «våre» ungdommer sa det slik da vi spurte hva vi burde skrive i en brosjyre til foreldre:

«Selv om barna dine ruser seg må du ikke utelukke dem fra din tilværelse, men prøve å få dem med på aktiviteter og reiser slik at de føler seg som en del av familien og har tilhørighet. Vær åpen og en god lytter. Gi dem tillit og tid. Men aldri gi opp barna dine hvis de vil ut av rusmiljøet / gjengmiljøet. Støtt dem, men ikke la dem styre deg. Du må huske at du har et liv og leve du og».

Noen råd til foreldrene:

• Skaff deg kunnskap om rusmidler.
• Tenk over ditt eget syn og bruk av rusmidler, inkludert alkohol.
• Snakk sammen og lytt til hverandre.
• Sett grenser og vær tydelig.
• Oppsøk de stedene ungdommen oppholde r seg.
• Snakk med andre foreldre.
• Vær forberedt på at ungdommen ikke innrømmer bruk av rusmidler.
• Ta raskt kontakt med hjelpeapparatet.
• Vær forberedt på å møte hjelpeapparatets taushetsplikt.

Hvor får dere hjelp?

Hjelpeapparatet kan ofte virke lite tilgjengelig når man har behov for det. Det kan være vanskelig å få en oversikt over de ulike tilbudene. Myndighetsalderen er 18 år, og sosialarbeidere har en lovpålagt taushetsplikt. Ungdommen selv kan oppheve taushetsplikten hvis han eller hun ønsker dette. Hjelpeapparatet har plikt å hjelpe deg som foreldre ved å gi deg råd og veiledning. Det er bestemt i lovverket.

Sosialkontoret:

Gir økonomisk bistand, råd og veiledning i en vanskelig livssituasjon. Har ansvaret for å bistå med å søke behandlingsplass på institusjon. Har oversikt over ledige kommunale institusjonsplasser og garanterer økonomisk for denne. Sosialkontoret kan også informere deg om mulighet for plassering av ungdom på tvang på institusjon.

Barneverntjenesten:

Gir råd, veiledning og iverksetter hjelpetiltak for barn og ungdom under 18 år.

Institusjonsbehandling:

Institusjonsplass kan søkes direkte til institusjonen. Men det bør innledes et samarbeide med sosialkontoret eller barneverntjenesten for oppfølging og økonomisk dekning av oppholdet.

Polikliniske behandlingstilbud:

• Barne og ungdomspsykiatrien (BUP): Poliklinisk psykiatrisk tilbud. Man må ha henvisning fra lege.
• Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT): Gir poliklinisk oppfølging av unge rusmisbrukere og deres foreldre. Man må ha henvisning fra lege.
• Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): Yter tilbud til elever i grunnskolen og videregående skole. Ta kontakt med klassestyrer.
• Familievernkontorene: Gir poliklinisk hjelp til familier.

Skolen:

Ta kontakt med klassestyrer. Forklar din bekymring. Be om at temaet rusmidler blir tatt opp på neste foreldremøte.

Helsestasjonen:

Flere bydeler har eget tilbud for ungdom. Foreldre kan også ta kontakt.

Politiet:

Har polititjenestemenn som jobber forebyggende og som kjenner ungdomsmiljøene der du bor.

Utekontakten:

Jobber med forebyggende og oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom, og tilbyr samtaler samt hjelp og støtte til å komme i kontakt med de rette instanser, enten en nå har utfordringer i forhold til jobb, skole, rus, bolig el. l.

Du kan kontakte oss her i Tromsø på tlf 777 90 825/992 66 345, epost utekontakten@tromso.kommune.no , eller stikke innom i våre lokaler i Grønnegata 12.