Internasjonalt arbeid

Tromsø kommune er i høyeste grad en internasjonal kommune som har, både internasjonalt og nasjonalt, synliggjort en vilje og et ønske om å komme kraftigere på banen på den internasjonale arena. I løpet av de siste årene har kommunen markert seg sterkt gjennom en rekke internasjonale prosjekter og visjonære satsinger.

Globalisering, internasjonalisering og samarbeid på tvers av grenser er en del av den norske hverdagen. Internasjonal policy og internasjonale lover setter rammer også på lokalnivå. Internasjonalt engasjement og arbeid bør derfor være en prioritert og integrert del av Tromsø kommunes virksomhet.

En intensivering av kommunens internasjonale engasjement vil gi positive synergier ikke bare for Tromsø kommune, men for hele regionen. I kjølvannet av internasjonale aktiviteter og satsinger følger kompetansehevning, nye perspektiver, kulturmangfold og kulturforståelse, åpenhet og solidaritet. Internasjonalt arbeid er med andre ord også et arbeid som forsterker kommunens omdømme.

Vennskapsbyer

Tromsø har nå hele åtte vennskapsbyer, og flere har kanskje undret seg på hvordan slike "vennskap" oppstår? Det er jo også en kjensgjerning at alle vennskap ikke dyrkes like varmt i dagens Tromsø, og da kan det kanskje være ekstra interessant å se på hva som var opprinnelsen til at vennskapskontaktene ble opprettet.
 
Anchorage USA 1969 Luleå Sverige 1950
Arkhangelsk Russland 2011 Murmansk Russland 1972
Gaza Palestina 2001 Zagreb Kroatia 1971
Kemi Finland 1940 Quetzaltenango Guatemala 1999


 

Mere om Anchorage

Det var stortingsmann Alfred Henningsen (fra Bardu) som under et besøk i Alaska sist på 60-tallet tok opp spørsmålet om en vennskapsforbindelse mellom Anchorage og Tromsø. Våren 1968 ble spørsmålet igjen drøftet under en konferanse i USA's ambassade i Oslo av den samme Henningsen og ordfører Nordgård og finansrådmann Thøring fra Tromsø. Etter anmodning fra Tromsø kommune drøftet deretter kringkastingsmedarbeider Erik Bye - under et besøk i Anchorage - saken med de kommunale myndigheter der, og de stilte seg positive til tanken om en vennskapsforbindelse mellom de to byene.

Den 20. januar 1969 sendte så ordfører i Anchorage, George M. Sullivan brev til ordfører Kåre Nordgård, der han bl.a. skriver:

"Jeg beklager at jeg ikke har skrevet til Dem etter mitt møte med herr Erik Bye da han var i Anchorage, Alaska tidlig i fjor sommer.

Han tok mange fotografier av Alaska-området og av byen Anchorage. Vi drøftet vennskapsforbindelsen, og han var glad for at vårt bystyre hadde vedtatt å innstifte en vennskapsforbindelse mellom Tromsø og Anchorage, Alaska."

På denne bakgrunn ble det i kommunestyrets møte 21.02.69 vedtatt "å opprette en vennskapsbyforbindelse mellom Anchorage, Alaska og Tromsø med sikte på å fremme de to byers felles interesser."

Kontakten mellom disse to byene er fortsatt rimelig god, og i denne forbindelse kan nevnes at tidligere i vår (2001) var en liten delegasjon fra Anchorage også i Tromsø, på sin reise rundt til alle sine vennskapsbyer. De er svært opptatt av å ha gode forhold til sine "twinning cities", og har også et helt annet system for å kunne dyrke disse forholdene. Men i alle fall - vi (Tromsøs unge innbyggere) er invitert til å delta i en tegne- malekonkurranse som de arrangerer (med pengepremier), og hvis noen har interesse av å studere ved universitetet i Anchorage, tilbyr de gratis studieplass. Men - som de uttrykte seg - dette er vel ikke det store tilbudet for norske studenter, som jo er vant med gratis studieplass her hjemme.

Mere om Murmansk

Allerede da saken om vennskapsforbindelsen mellom Grimsby og Tromsø var til behandling i Tromsø bystyre 9. februar 1961, ble det fra representanten Einar Ravnbø fremmet et forslag som enstemmig ble vedtatt oversendt formannskapet til behandling:

"Formannskapet tar opp arbeidet med å opprette vennskapsbyforbindelse med Murmansk."

Den 20. mars 1962 sendte Sovjetunionens ambassadør i Norge et brev til ordføreren om saken, der han stiller seg positiv til et slikt samarbeid. Som svar på dette, gikk det i april 1962 et brev fra Tromsø til Murmansk bystyre v/ ordfører Mosin, hvor det sto:

Vennskapsforbindelse Murmansk - Tromsø.

Tromsø bystyre har som ledd i utbyggingen av vennskapsforbindelsen med byer i andre land vedtatt å gjøre henvendelse til Murmansk som den by i Sovjet-Samveldet som det antas mest nærliggende å søke slik forbindelse med.

Vi viser i den anledning til det besøk herr ordføreren med en representant for Den sovjetiske Ambassade avla i Tromsø for noen år siden, hvorunder spørsmål av felles interesse ble drøftet på en uformell og vennskapelig måte.

Gjennom Hans Eksellense, Ambassadør n. Lunkov har vi nylig fått underretning om at Murmansk bystyre har sluttet seg til tanken om å etablere vennskapsforbindelse mellom våre to byer.

Idet vi uttrykker vår glede over dette vedtak, tør vi uttale håpet om at en forbindelse mellom Murmansk og Tromsø vil tjene begge byers intersse og skape nærmere kontakt på vennskapelig, kulturelt og næringsøkonomisk grunnlag.

Vi beklager at dette brev ikke har kunnet avfattes på russisk, men håper at språklig forskjell ikke skal stå i veien for en gjensidig forbindelse som omhandlet.

Brevet er underskrevet av ordfører Wictor Robertsen og rådmann Lars Thøring.

Noe offisielt vedtak ble imidlertid ikke fattet, og det skulle gå hele ti år før dette ble gjort. Da var en gruppe fra Tromsø i Murmansk, og det ble bestemt at anledningen skulle benyttes til å få satt opp en avtale om samarbeidet. Det kan her nevnes at med på denne turen fra Tromsø var, foruten ordfører Kåre Nordgård, finansrådmann Tofte og bystyremedlem Marcus Sørensen. I tillegg var Per Mohr fra Utenriksdepartementet med som tolk.

Det interessante med dette er at selv om det skulle gå hele ti år før det formelle vedtaket ble fattet, har det likevel vært oppfattet som om dette hadde vært gjort, siden Murmansk allerede var "regnet som" vennskapsby (som vi så i saken vedr. Zagreb).

10. juli 1972 ble altså en avtale undertegnet i Murmansk om "etablering av vennskapsforbindelse mellom Tromsø og Murmansk", og 23. august ble den "velsignet " av kommunestyret.

Siden har det jo skjedd en del også i denne delen av verden, men forbindelsen mellom disse to byene har hele tida vært holdt varm - på ulike områder. I dag er det vel Murmansk som Tromsø bys befolkning føler seg nærmest knyttet til som vennskapsby - i tillegg til de vi har i de nordiske landene. Men det er Murmansk, nest etter Luleå, som ligger oss nærmest - geografisk!

Mere om Zagreb

I januar 1971 mottok ordfører Kåre Nordgård i Tromsø brev fra sin kollega i Zagreb, Josip Kolar, der det bl.a. sto:

" Først og fremst bruker jeg anledningen til å sende Dem de hjerteligste og kollegiale hilsener. Vi alle her i Rådhuset vårt ble så fornøyde at ved hjelpen av den Norske konsulatet i Zagreb klarte vi å realisere vennskapskontakten mellom tromsø og Zagreb. Vennskapsbåndet mellom Nordmenn og oss Jugoslaverne, stiftet under krigen - er i dag godt kjent for enhver her i landet.

Og derfor er det ikke nødvendig å aksentere at forslaget om vennskapskontakten med Tromsø ble vedtatt av vårt formannskap - enstemmig og med begeistring. Nå står det igjen kun å avtalr videre de nærmeste planer i vårt framtidens samarbeide. .......

På vegne av Zagrebs innbyggerne og meg personlig takker jeg hjerteligst for de hilsener som ble oversendt meg.

Imens jeg venter på Deres svar med forslaget om våre felles samarbeidsplaner bruker jeg anledningen til å sende Dem de beste lykkønskninger i det Nye året."

NB! Brevet var skrevet på norsk, sannsynligvis ved hjelp av tolk - og det gjengis her som det ble mottatt!

Finansrådmann Leif Aune har i sitt saksframlegg følgende motforestillinger når det gjaldt å knytte til seg flere vennskapsbyer ( NB: i saken omtales forresten Murmansk som vennskapsby i den oversikten over disse , mens det formelle vedtaket om dette ble ikke gjort før året etter):

1. Så lenge innholdet av vennskapsbyforbindelsene ikke er nærmere definert, kan nytten av dem være diskutabel.

2. Enhver vennskapsbyforbindelse vil måtte påføre kommunen utgifter så vel ved besøk som gjenbesøk. I en anstrengt økonomi, kan det diskuteres hvorvidt dette er en fornuftig disponering av midler.

3. Jo flere vennskapbyforbindelser en kommune har, desto mindre muligheter vil det kunne være for å utdype kontakten med den enkelte. Det kan derfor diskuteres om det ikke vil gi større utbytte å ha færre vennskapby-forbindelser, hvor kontaktflaten etter hvert kan utvides.

I foreliggende tilfelle foreligger det en klar invitasjon basert på et enstemmig vedtak i Zagreb formannskap.

I et slikt tilfelle bør man, tross nevnte betenkeligheter, akseptere.
Dette bør imidlertid ikke forhindre at omfanget og innholdet av vennskapsby-forbindelser tas opp til en nærmere prinsipiell diskusjon.

Disse momentene kjenner vi jo igjen fra diskusjonene i forbindelse med opprettelse av de siste års vennskapskontakter, men som vi også kjenner igjen, så er det vanskelig å avvise noen som "ønsker å være venner med oss".

Innstillingen til vedtaket fra 29.03.1971 lød derfor slik:

1. Tromsø bystyre vedtar å opprette en vennskapsforbindelse mellom Zagreb i Jugoslavia og Tromsø med sikte på å utdype kontakten mellom de to byer.

2. Vennskapbykomiteen gis i oppdrag - i samarbeide med kolleger i Zagreb - å fremme et nærmere forslag til innholdet av - og formene for den fremtidige kontakt mellom de to byer.

Siden dette vedtaket ble fattet, vet vi jo at det har skjedd store forandringer i Jugoslavia. Landet har vært gjennom flere kriger, og Zagreb ligger nå i Kroatia. Like etter krigen først på 90-tallet, var representanter fra vennskapsbykomiteen på besøk der. Tor Zachariassen skrev en fyldig rapport fra denne reisen, der også tidligere ordfører Alvhild Yttergård var med (da som varaordfører og leder av Vennskapsbykomiteen). Forholdene i et krigsherjet land hadde gjort sterkt inntrykk på dem.

Ellers har det vært svært liten kontakt mellom byene, bortsett fra da fotballaget fra Zagreb møtte T.I.L. i Europa-cupen for noen år siden. Men det er også det eneste.

Norden - Finland, Sverige og Danmark

Det begynte allerede i 1940. Da hadde det vært krig i Europa siden 1. september 1939, og vår nabo Finland var tidlig involvert ("Vinterkrigen"). I tilknytning til krigshjelp ble det opprettet kontakt mellom Tromsø og Kemi, og denne byen ble på denne bakgrunn den aller første vennskapsbyen vår. Byen ligger i "den bottniska bågen" innerst i Bottenviken, og langs landeveien er det bare ca 11 mil til vår svenske vennskapsby, Luleå.

Det var i 1950 at Foreningen Norden hadde en slags kampanje for at de nordiske landene skulle knytte vennskapsbånd med hverandre, og resultat av denne kampanjen ble at Luleå, i Sverige og Ringkøbing i Danmark (som ikke lenger er med i vennskapsbysamarbeidet) ble vennskapsbyer til Tromsø. Fra før hadde kommunen altså Kemi. Dette var de tre første vennskapsbyene til Tromsø, og dette er de byene som vi fremdeles har god kontakt med gjennom de årlige nordiske vennskapdagene. I tillegg har det opp gjennom årene vært god forbindelse mellom "vanlige" folk i de fire byene, det være seg når det gjelder skoleklasser, sangkor, idrettslag, musikkgrupper og lignende.

De forbindelsene som er etablert i etterkant av disse, har imidlertid kommet i stand på et mer formelt grunnlag, og etter vedtak i folkevalgte politiske organer i Tromsø kommune.

(Kilde: Britt Sofie Illguth) I forbindelse med 10-årsjubileet for vennskapsbysamarbeidet mellom Tromsø og Gaza ble det laget et jubileumshefte Tromsø - Gaza 10 år

Nelson Mandelas besøk

I 2005 var Nelson Mandela i Tromsø i forbindelse med Mandela-konserten, og da ble Tromsø utnevnt som verdens første ambassadørby for 46664. Mandelas utfordring til alle oss som bor i Tromsø var å ta del i det arbeidet han selv har viet sitt liv til:

"We want to thank the people of Tromsø for the courage to recognize our common humanity and all that it entails. In recognition of this leadership we have made Tromsø the first ambassador city for 46664. Many years ago I said that my long walk has not yet ended. As we stand here tonight, I gain great comfort in the knowledge that we are not alone on this journey. In taking on this challenge you have become part of us and so you are now all Africans."

- Nelson Mandela, Tromsø 11. juni 2005

Les også:

shareon print.png Skriv ut |
Del denne side:
Gi innspill

Servicetorget

Vi gir deg hurtig svar på e-post eller telefon 77 79 00 00

Servicetorget har åpent
Mandag - fredag 09.00 -15.00
På telefon: 08.00-15.45

Les mer om Servicetorget

X

Vil du hjelpe oss å lage bedre nettsider?

Vi trenger tre minutter av din tid for å vite hva som er viktig for deg.

Klikk her for å bidra