Første-, annen og tredjehåndskilder

Bilde av boka "Er det nå så sikkert?"Det finnes mange veier tilbake i historien, men ikke alle veier er like gode. Du kan finne informasjon om fortiden både fra første-, annen-, og tredjehåndskilder. De som har lekt hviskeleken vet at dess flere ledd et budskap går gjennom, dess lengre havner man fra sannheten - slik er det også med kilder som "sannhetsformidlere": Førstehånds kilder er det beste, og siden taper informasjonen seg for hvert ledd den må gjennom. For eksempel kan det i en straffesak være stor forskjell på hva et vitne forteller i retten, hva avisa refererer at vitnet sa, og hva den som leser avisa skriver om vitnefortellingen på bloggen sin. I et slikt tilfelle ville vitneforklaringen i retten være førstehånds informasjon (primærkilde), avisens referat vil være annenhånds informasjon (sekundærkilde) og bloggen vil være tredjehånds informasjon (tertiærkilde).

Forskere bruker både første- og annenhåndskilder. Det finnes mange typer førstehåndskilder, og de er naturligvis de beste hvis man vet hva man leter etter. Men førstehåndskilder representerer ofte brokker og stubber av noe som har hendt, og det kan være vanskelig å orientere seg i dem. For eksempel vil et søk på ”Verdensteateret” i byarkivet gi treff på alt fra byggtegninger, regnskapsbøker og filmvisningsprotokoller, til bokser med korrespondanse som rommer kontrakter, rapporter, annonser og brev. Det er vanskelig å danne seg et helhetsinntrykk basert på et slikt materiale.

Annenhånds kilder er som oftest bøker eller annen tekst som noen har skrevet om et tema. Slike kilder kan være svært nyttige for å skaffe seg oversikt over et emne: En historiebok om Tromsø kan for eksempel presentere Verdensteaterets historie gjennom tiden - informasjon man kan bruke til å finne ut hva man skal lete etter i arkivet. Annenhåndskilder vil alltid være et ekstra ledd fra de virkelige hendelsene, men det er greit å bruke slike kilder hvis de er troverdige og skribentene gir opplysninger om hvor de har funnet informasjonen de baserer fortellingene sine på. Historiebøker med gode kildelister viser også hva som er skrevet om et tema i andre bøker, i tillegg til å gi hint om hva man kan lete etter i førstehåndskilder.

Tredjehånds kilder er så usikre at de kun bør brukes til søk etter sekundær eller primær informasjon.

Kildetyper og brukere

Det finnes mange kildetyper, og brukerens arbeidsområde bestemmer ofte hvilke typer det er vanlig å benytte. Historikere bruker ofte skriftlige kilder: sakspapirer, brev, rapporter notater, skattelister, lover, aviser osv. Eldre historie har få skriftlevninger, og derfor bruker arkeologer gjenstander, tufter, helleristninger og lignende i sitt arbeid. I likhet med historikere bruker også journalister skriftlige kilder – men de benytter seg oftere av muntlige kilder enn historikere. Etnologer bruker ofte myter og religion - tidligere generasjoners forestillinger om verden – som kilder i sitt arbeid. Brukere velger kildetyper både ut fra tradisjonelle yrkesmetoder og hva som er tilgjengelige kilder. Når vi leter i vår nære historie dukker for eksempel lydbånd, foto, film og ulike digitale kilder opp som viktige bærere av historiske data.

Kildekritikk

Man kan bruke kilder som historiske levninger eller som beretninger. Som levninger er kilder en dokumentasjon på den situasjonen de oppsto i - for eksempel kan en reklameplakat for kinoen si mye om tidsånden i tiden da plakaten ble lagd. Skriftlige kilder brukes som beretninger når man gransker innholdet i den skrevne fortellingen. Beretninger kan avvike sterkt fra virkeligheten, derfor er det viktig å vurdere dem kritisk. I eksempelet fra rettssalen er det jo ikke sikkert at vitnet gir et riktig bilde av hva som har skjedd - uavhengig av hva vitnet selv tror. Kildekritikk utgjør et av de viktigste ledd i historisk forskning.

Det er viktig å vurdere kildenes verdi i forhold til de spørsmålene man stiller. Hvis man kommer fram til at kilden har betydning for det man ønsker å studere, må man vurdere om kilden er objektiv eller preget av ytre påvirkning. Eksempel på ytre påvirkning finner vi under andre verdenskrig da Norge var okkupert av Tyskland: Mange av dokumentene fra denne tiden er preget av krigssituasjonen; folk kunne ikke uttale seg fritt, og avisene var underlagt streng sensur. Dette er forhold man må ta hensyn til når man skal bruke informasjon i et dokument fra denne tiden.