Toralf Willumsen var kinopioner. Han eide og drev Tromsøs første kinematograf.

Toralf Willumsen - Tromsøs kinopioner
Den første stasjonære kinoen – Tromsø kinematograf – ble startet av Toralf Willumsen i 1909. Før den tid måtte Tromsøs innbyggere nøye seg med omreisende formidlere av levende bilder som fra tid til annen besøkte byen. Willumsens kino var et populært kulturinnslag i byen, og en innbringende forretning. Da Willumsen fikk konsesjon, var politiet bevillingsmyndighet for kinodrift. Etter at kinematografloven trådte i kraft i 1913 ble konsesjon utdelt av kommunen for tre år av gangen, og lønnsomheten lokket kommunen selv på banen.

Kommunalt monopol
I 1913 nedsatte formannskapet en komité for å vurdere kommunal kinodrift. Komiteen konkluderte med at kinodrift ville gi sårt tiltrengte inntekter til kommunen. Kommunal drift ville også gi moralsk og pedagogisk kontroll av kinoprogrammet – et grep man vurderte til inntekt til folkeopplysningen. Kommunen ønsket å sikre seg all inntekt fra kinovirksomheten, og videreførte ikke Willumsens konsesjon, tross hans iherdige kamp for å få drive videre. Tromsø kinematograf – "Den intime" som den lille kinoen ble kalt etter Verdensteatrets åpning – var dermed truet av nedleggelse. For å unngå fallitt og oppsigelser av de ansatte overlot Willumsen driften til kommunen. I noen år eksisterte de to kinoene side om side – til glede for de som ville se filmer som ikke trakk et stort publikum.

Svingninger i etterspørsel
To år etter oppføringen av Verdensteatret ble det klart at filmetterspørselen var større enn kommunen kunne tilby – selv med den private kinoens eksistens. Men da de økonomiske nedgangstidene kom i slutten av 1920 årene var kinodriften ikke lengre lønnsom nok. Kommunen vurderte privat drift av både Den intime og Verdensteatret. Imidlertid fant man at privat drift av den største kinoen ikke var lønnsomt, og resultatet ble nedleggelse av Den intime for å trekke publikum til den store salen. Lønnsomheten økte naturligvis, og med lydfilmens inntog i 1931 fikk billettsalget et oppsving som skapte kødannelse og forargelse.

Atter to kinoer
I årene som fulgte ble det tydelig at byen trengte to kinoer, men andre verdenskrig satte en stopper for alle planer om nybygging. Først etter krigen ble spørsmålet gjenopptatt, og byggingen av Fokus startet i 1970. Da nykinoen stod klar til bruk 16. mars 1973 var Verdensteatrets storhetstid som enerådende kino i Tromsø forbi.


  

Nettressurser:

 

Lesetips fra Lokalhistorisk samling:

  • Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år Kinostyrets jubileumsskrift
  • Fremmerlid, Astri: "Verdensteateret - i folkeopplysningens tjeneste" Tromsøboka - den tredje
  • Christensen, Pål og Pedersen, Gunnar: "Kulturbyen Tromsø" Tromsø gjennom 10000 år, bind 3
  • Ytreberg, Nils A.: (1962) "Kultur- og kunstliv i førkrigsårene", Tromsø bys historie II
  • Lokalhistorisk samlings bøker er ikke til hjemlån og må leses i lesesalen. Noen av verkene finnes imidlertid til utlån i bibliotekets avdeling for kultur og fakta.