Hvorfor en ny kommunereform?

Det er 50 år siden forrige kommunereform. Siden den gang har kommunene fått flere og mer komplekse velferdsoppgaver. For at kommunene skal stå bedre rustet til å håndtere de oppgavene de har i dag, samtidig som de har kraft til å møte morgendagens utfordringer, har regjeringen tatt initiativ til en ny kommunereform.

Regjeringen her følgende mål for kommunereformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati

Hvordan jobber vi med kommunereformen i Tromsø kommune?

Regjeringen har lagt til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de eventuelt ønsker å slå seg sammen med. Tromsø kommune er i dialog med fire andre kommuner om en mulig sammenslåing. Disse er:

Første analyse om en muligsammenslåing er ferdig, og her kan du laste ned rapporten.

Ved årsskiftet tar kommunestyrene i de øvrige kommunene stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen om en mulig kommunesammenslåing. Tromsø kommune er positiv til en sammenslåing, og er klar til å forhandle med kommunene som ønsker å fortsette dialogen på nyåret.

Mål for kommunereformen

Regjeringen har følgende mål for kommunereformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
    Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
     
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
    Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
     
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
    Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
     
  • Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
    Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
Kilde: Kommunereform.no