Kommunevåpenet er offisielt definert slik: I blått en gående sølv rein.

Våpenet ble godkjent ved kgl. res. 22. juli 1983, og var tidligere godkjent av Innenriksdepartementet 24. september 1941 for daværende Tromsø by. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg.

Idéen om en sølvrein som motiv for våpenet ble lansert av A.T. Kaltenborn i Norsk Folkekalender 1855. Første gang våpenet ble brukt i Tromsø skal ha vært under industri- og husflidsutstillingen i 1870. I de eldre framstillingene vekslet bunnfargen mellom rødt og blått, og det forekommer også antydninger av landskapskonturer, bl.a. i gjengivelsen i almanakken.

Tromsø var lenge administrasjonssentrum for reindriftsområdene, og sete for fylkesadministrasjonen både for Troms og Finnmark fra 1814 til 1866. Fra 1834 var byen bispesete for hele Nord-Norge. På et tidspunkt da ingen andre nordnorske byer eller landkommuner hadde våpen, var det naturlig for Tromsø å velge det mest typiske nordnorske dyret som våpenmotiv.

Kommunevåpenet skal behandles med ærbødighet. Det vil si at våpenet alltid skal gjengis i sin helhet, altså at alle elementene skal være med; rammen og toppkrona inkludert. Som hovedregel skal det bare brukes av kommunen selv under utøvelse av kommunal myndighet og til kommunale dekorasjonsformål. Våpenet skal alltid gjengis frittstående, aldri innfelt i kombinasjon med tekst eller andre symboler eller logoer.

Det skal ikke brukes på slik måte at det kan oppfattes som privat kjennetegn eller ved at det sammenstilles med private kjennetegn.

Les mer om Tromsø kommunes grafiske profil på tromso.kommune.no/profil.