Bilde fra filmrullen Norsk films revy nr.3, 1941. Sorthvittbilde med medlemmer fra Nasjonal samling som marsjerer med norske flagg. Bildet har et sort felt i over- og nedkanten, som viser at det er klipt fra en filmrull.

Filmstrømmen stanses
Filmene som ble vist ved Verdensteatret ble leid fra byrå i Oslo, og tyskernes inntog gjorde det nesten umulig å få tak i film. I en periode byttet nordnorske kinoer på filmer som allerede var i landsdelen – en løsning som holdt vann fram til kapitulasjonen 9. juni. Siden tårnet vanskelighetene seg opp.

 

Kinostyret blir avsatt
25. februar 1941 ble kinostyret avsatt. Etter tyskernes overtakelse viste Verdensteateret fremdeles film fra hele verden fram til våren 1941. Da ble de østerrikske troppene som okkuperte Tromsø under ledelse av oberst Weiss erstattet av tyske Prøysserne og Gestapo. Amerikansk og engelsk film ble forbudt – bortsett fra denne sensuren fikk kinobestyreren velge programmet fritt.

 

NS-propaganda
I takt med tyskernes overtakelse og Nasjonal Samlings fremvekst ble kinoen tvunget inn i propagandaformidlingen. I likhet med alle andre offentlige kontorer ble Verdensteatret pålagt å henge opp en reklameplakat for Nasjonal Samling på et iøynefallende sted – om pålegget etterfulgtes vites ikke. Visningen av tyske og norske ukerevyer var imidlertid vanskelig å unngå. Disse kortfilmene ble pålagt vis som forfilm, under overvåkning av lokale NS-folk og trusler om forfølgelse ved forsinkelser eller sabotasje. 

 

Kinobestyrer i ilden
De første tre krigsårene ble kinobestyrer A.S. Hansen sittende, med ordføreren som øverste sjef, ettersom kinostyret var avsatt. I kinoens 35-års jubileumsskrift forteller Hansen om flere episoder fra krigsperioden - både om "hverdagslivet" i en okkupert kino og om konflikter. Det er lystig lesning i alt alvoret - for eksempel der Hansen referer en munter protest i forbindelse med NS-reklamen: "Våre stedlige nazister (ca. 160 stykker) begynte nå også å reise hodet og høyre arm med fylkesordføreren og hans stab i spissen. Blant reklameplakatene måtte der settes inn N.S.-plater for Frontkjemperne, Skibataljonen m.m. og så billede av "Føreren" tilslutt. Det ga forresten anledning til et koselig intermesso. Da vi satte opp filmen "Forræderen" uten ukerevy ble maskinbetjeningen anmodet om å holde siste reklameplate - bildet av Quisling - til filmens titel "Forræderen" kom på lærredet. Det ble jubel - og innkallelse til fylkesordføreren. De tyskere som forstod vitsen de lo og ga seg en god dag i dette. Men fylkesordføreren? Hvorledes kunne jeg tillate meg o.s.v. Ja. - Jeg måtte jo forklare at jeg hadde skriftlig ordre om å kjøre Quislingplaten sist og holde den lenger enn vanlig. Da jeg manglet ukerevy var det ikke noe å gjøre ved den tingen. Om jeg var idiot? Jeg hadde å ta 3 minutters opphold mellom reklameplakaten og filmen for framtiden."

 

Tyskerne tar over
Hansen bemerker at de første fire ordførerne i krigsperioden lot han ha regien i kinoen, mens den femte; ”Proppen” som Hansen kaller ham i sine erindringer, la an til å nazifisere Tromsø med vold. Det var da også han som avskjediget Hansen før krigen var omme. De siste krigsårene rådde tyskerne grunnen i Verdensteatret. Propaganda og forlystelse for soldatene ble prioritert. I maskinistprotokollen kan man se Wermacht-visninger i økende grad fortrenge kinovisninger som var åpne for allmennheten, inntil det i mai 1945 står et understreket ord i protokollen: Fred! Kort etter gjenopptas vanlige visninger.

 


 

 Nettressurser:

 

Lesetips fra lokalhistorisk samling:

  • Kinostyrets jubileumsskrift: Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år  

OBS: Lokalhistorisk samlings bøker er ikke til hjemlån, og må leses i lesesalen.