Bygningsfasaden er avbildet i sorthvitt. Bildet er trolig tatt fra et vindu på motsatt side av gaten. Sola står i syd, og kaster lange skygger. Et par står foran bygningen og studerer kinoprogrammet. Barbereren står i forretningsvinduet og kikker ut.Jakten på en tomt

Komiteen lyste ut anbud på tomt, og flere sentrale tomter kom i søkelyset. Det mest attraktive tilbudet kom fra kjøpmann Boholm som eide Storgata 93 b. Tomta lå ved byens hovedgate, og hadde den rimeligste kvadratmeterprisen i anbudsrunden. Boholm hadde satt en kort tidsramme for tilbudets gyldighet, for å sikre fortgang i saken.

 

Den lange og smale tomteformen forkludret planene for en tilfredsstillende utgang fra kinoen. Kommunen søkte derfor å supplere tomtebredden ved å kjøpe et stykke fra Folkets hus' eiendom i nord. (I dag Perspektivet museum). De lyktes i sitt forsett, og i 1914 kjøpte kommunen tomta til Verdensteatret av Boholm.

 

Et mangfoldig bygg

Statskonduktør Peter Arnet Amundsen fikk i oppdrag å tegne det nye kinobygget, som ble mangfoldig i både stil og innhold. På grunn av høyt arbeidspress laget han et raskt førsteutkast, slik at kommunen kunne fortsette saksbehandlingen. Førsteutkastet lignet bygget som ble reist, men var uten kjeller, hadde sentralisert inngangsparti og en mykere fasadeutforming. Det realiserte kinobygget fikk inngang i sør, og fasaden fikk en strengere utforming. Den nye planløsningen ga et romslig butikklokale i første etasje der en barberer fikk leie lokaler til sin forretning.

 

Den tredelte fasaden er inspirert av klassisistiske idealer - et populært grep på starten av 1900-tallet. Dekorasjonene stammer fra Louis seize-stilen, mens vinduene er i jugendstil. I Norge var det vanlig å bruke inspirasjon fra eldre stilarter på denne tiden, og som arkitekt ble Amundsen kjent for å benytte flere stilarter i samme bygg.

 

Rask byggeprosess

I 1914/15 ble det lyst ut anbud for byggeprosjektet. Anbudsrunden inkluderte egne anbud for sentralvarmeanlegg, maler-, mur-, og blikkenslagerarbeid. Anbudene for snekkerarbeid ble for dyre, så dette arbeidet ble utført på timebetaling. Byggingen startet i 1915 og allerede 4. juni 1916 åpnet Verdensteateret dørene, til stormende jubel fra byens innbyggere.



 

Nettressurser:

 

 Lesetips fra Lokalhistorisk samling:

  • Christensen, Pål og Pedersen, Gunnar: "Kulturbyen Tromsø" Tromsø gjennom 10000 år, bind 3
  • Fremmerlid, Astri: "Verdensteatret - i folkeopplysningens tjeneste" Tromsøboka, den tredje
  • Ytreberg, Nils A. Tromsø bys historie II
  • Lokalhistorisk samlings bøker er ikke til hjemlån og må leses i lesesalen. Noen av verkene finnes imidlertid til utlån i bibliotekets avdeling for kultur og fakta