Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 474 57 229
Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 908 78 252

Adresse: Tromsø kommune, Rådhuset, Postboks 6900 Langnes, 9299 Tromsø

Det fysiske miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Kvaliteten på miljøfaktorene har stor betydning for livskvalitet, helse og trivsel. Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er tillagt kommunen med hjemmel i Folkehelseloven.
 

Asylmottak/ hospits/ campingplass/ forsamlingslokale - meldeskjema

For å sikre befolkningen mot faktorer i inne- og utemiljøet som kan virke negativt inn på helsen, har en del virksomheter meldeplikt til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer. Dette gjelder blant annet asylmottak, hospits, campingplasser og forsamlingslokaler. Dersom det er tvil om en endring i virksomheten skal meldes, ta kontakt med miljørettet helsevern.

Meldeplikten er hjemlet i § 10 i Folkehelseloven og § 14 i Forskrift om miljørettet helsevern.

Meldeskjemaet finner du på linken under. Velg "gå direkte til skjema". 
Meldeskjema

 

Badeanlegg, bassengbad og badstu

Før badeanlegg (som også inkluderer bassengbad, badstuer og boblebad) tas i bruk og ved endringer i driften, skal eieren gi kommunen melding om alle forhold som kan virke inn på helse, hygiene eller trygghet for brukerne. For boblebad spesielt skal meldingen blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og modell/type.

Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. De skal være utformet slik at ulykker forebygges. Personellet skal ha opplæring i personsikkerhet og det skal utarbeides instrukser for brukerne. I bassengbad skal det tas jevnlige prøver av vannkvaliteten. 

Målgruppe

Eiere av badeanlegg som er tilgjengelig for allmennheten, inkludert bassengbad, badstu og boblebad

Meldeskjema

Her finner du meldeskjema for innmelding til kommunen.
 

Brosjyrer, dokumenter, kart og lignende

helsenorge.no - badevann

Lover

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.
Forskrift om miljørettet helsevern
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) kap. 3 - miljørettet helsevern
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Saksbehandling

Hvis meldingen avdekker forhold som er i strid med kravene til helsemessig forsvarlig drift, kan kommunen gi pålegg om konsekvensutredning, retting, tvangsmulkt eller stansing av virksomheten.

Kommunen vil utøve et faglig skjønn. Det må være et rimelig forhold mellom nytte og kostnad ved et tiltak.

Klagemulighet

Du kan klage på vedtak om pålegg innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge. 

Bly på skytebanen i Tromsdalen

Her er kommuneoverlegens råd til bruk av området rundt skytebanen i Tromsdalen. Småbarnsforeldre bør være ekstra på vakt.

I desember fikk kommuneoverlegen en henvendelse angående blyforurensing i grunnen på skytebanen i Tromsdalen. Henvendelsen er nå besvart.

Det er Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for skytebaner, i henhold til et rundskriv fra Miljøverndepartementet. Det omfatter også «avvikling og opprydding av skytebaner». Kommuneoverlegen har etter varselet vært i kontakt med Fylkesmannen og bedt om et møte. Kommuneoverlegen vurderer at eventuelt vedtak om pålegg om miljøundersøkelser må komme fra Fylkesmannen som har ansvar ved lov.

Vi kan ikke si noe om grad av forurensning før undersøkelser er foretatt. Kommuneoverlegen er av den oppfatning at omfanget og utbredelsen av forurensningen må kartlegges, og avventer Fylkesmannens avgjørelse om dette. På bakgrunn av en føre var-tenkning ønsker likevel kommuneoverlegen å informere om følgende:

Som følge av områdets faktiske bruk over flere tiår er det liten tvil om at grunnen i nedslagsfeltet er forurenset av bly.

– Det å bevege seg i området og gå turer der er likevel ikke farlig. Bly er først farlig dersom man får det inn i kroppen. Barn er spesielt sårbare. Selve nedslagsområdet for skytebanen, mer konkret dets deponier av blyhagl og leirduerester, kan en unngå for å sikre at barn og andre ikke spiser blyhagl, sier kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen.

Ved spørsmål: Kontakt kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen: Kathrine.Kristoffersen@tromso.kommune.no
 
Fakta om bly
Bly er et naturlig forekommende metall i jord og finnes overalt i små mengder.
Bly regnes som et giftig metall. Det er ikke fastsatt en nedre grense for hvor mye bly fostre, barn og voksne tåler, fordi det er usikkert hva som er nedre tålegrense.
Mennesket har utvunnet og foredlet metallet i over 6000 år.
Gravide kvinner og barn opp til syv år er de gruppene som er mest følsomme for bly.

Frisør-, hudpleie-, tatoverings-, og hulltakingsvirksomhet

Beskrivelse

Lokaler og utstyr i tatoverings- og hulltakingsvirksomheter skal godkjennes av kommunen. Forskriften om hygienekrav har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomheten. Frisør- og hudpleievirksomheter må oppfylle de samme hygienekravene, men trenger ingen godkjenning. Virksomheten må meldes til kommunen ved oppstart, ved utvidelse eller ved vesentlige endringer.

Målgruppe

Personer som ønsker å starte, overta eller flytte frisørsalong, hud- og fotpleiesalong, helsestudio, solstudio, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet.


Skjema

Skjema for søknad om godkjenning av lokaler til hulltagings- og tatoveringsvirksomhet
Skjema for innmelding av aktuell virksomhet til kommunen; frisør, hudpleie, fotpleie 


Vilkår

For å få godkjent virksomheten stilles det bestemte krav til
  • lokaler 
  • rutiner for internkontroll 
  • rutiner for å unngå smitteoverføring


Lover

Forskrift om miljørettet helsevern § 14 (Meldepliktige virksomheter)
Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Veiledning

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om godkjenning.

Klage

  • Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket.
  • I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
  • Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til kommunens egen klageinstans, eller til Fylkesmannen i de tilfeller dette er klageinstansen.
  • Du vil motta informasjon om klagebehandlingen når saken er ferdigbehandlet.

Godkjenning og tilsyn av barnehager i Tromsø kommune

Forskrift om miljørettet helsvern i barnehager og skoler

Kommuneoverlegen er delegert ansvaret for godkjenning og tilsyn med barnehagene i kommunen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er virksomhetene selv som må sørge for at kravene i forskriften til en hver tid er oppfylt. Forskriftens veileder gir utfyllende beskrivelser av kravene.

Ved prosjektering av ny virksomhet skal plangodkjenningsskjemaet (DOC) (PDF) fylles ut og sendes til avdeling for miljørettet helsevern.
 
Ved oppstart av virksomheten og ved ombygging eller endringer i driften, skal det søkes om godkjenning. Godkjenningsskjemaet fylles ut og sendes inn.
 
Godkjenningsprosessen kan være arbeidskrevende for virksomheten. IK-boka (DOC) (PDF) kan være til hjelp ved utfylling av skjemaet og utforming av internkontrollsystem.
 
Godkjenning og tilsyn av dagmammavirksomhet
Hvis du ønsker å være dagmamma for tre barn eller flere og tilbyr ukentlig oppholdstid på ti timer eller mer regelmessig, må du ha godkjenning av kommunen.
Les mer


Ønsker du nærmere opplysninger, kan du kontakte:

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29

Godkjenning og tilsyn av skoler i Tromsø kommune

Kommuneoverlegen er delegert ansvaret for godkjenning og tilsyn med skolene i kommunen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er virksomhetene selv som må sørge for at kravene i forskriften til enhver tid er oppfylt. Forskriftens veileder gir utfyllende beskrivelser av kravene.

Ved prosjektering av ny virksomhet skal plangodkjenningsskjemaet (DOC) (PDF)  fylles ut og sendes til avdeling for miljørettet helsevern.

Ved oppstart av virksomheten og ved ombygging eller endringer i driften, skal det søkes om godkjenning. Godkjenningsskjemaet fylles ut og sendes inn.

Godkjenningsprosessen kan være arbeidskrevende for virksomheten. IK-boka (DOC) (PDF)  kan være til hjelp ved utfylling av skjemaet og utforming av internkontrollsystem.

Ønsker du nærmere opplysninger kan du kontakte:

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29

Hygienesertifikat for skip

Miljørettet helsevern ved kommuneoverlegen i Tromsø, er bemyndiget til å utføre skipsinspeksjoner og utstede Sertifikat for hygienekontroll på skip, Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip og utstede forlengelse av Sertifikat for hygienekontroll på skip. Sertifikatene er påkrevd i henhold til IHR-forskriften for skip som seiler i internasjonalt farvann.

Bestilling av inspeksjon bør skje minimum 5 virkedager før skipsanløp. Skipskontroller foretas kun innenfor kontortid som er klokken 08:00 til 15:45 (15:00 perioden 15.mai-15.september)

Ved bestilling skal følgende dokumenter foreligge: Sertifikat for hygienekontroll på skip/ Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip. I tillegg ber vi om at plankart over skipet tilsendes.

Bestillingen bør skje per e-post: shipsanitationcontrol@tromso.kommune.no
Ved behov kan det tas kontakt per telefon: 
- Monica Kvaal, skipsinspektør/ rådgiver miljørettet helsevern tlf +47 908 78 252
- Mona Yri, skipsinspektør/ rådgiver miljørettet helsevern tlf +47 474 57 229

 Skjema for bestilling av hygienesertifikat

WHOHandbook.pdf
 

Inneklima

Vi tilbringer mye tid i ulike innemiljøer, og det er derfor viktig at inneklimaet er godt i alle typer bygg vi oppholder oss i. Det er særlig viktig å fokusere på og forbedre inneklimaforhold i barns miljø, for eksempel i barnehager og skoler.Viktige faktorer som bestemmer kvaliteten på inneluften er blant annet kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.
 
Inneklimaproblemer kan gi diffuse plager som hodepine, trøtthet og ubehag, rennende eller tett nese, i tillegg til tørre øyne og hals. Plagene er hyppig forekommende i befolkningen av andre årsaker, og dette gjør det vanskelig å vise at plagene virkelig skyldes inneklimaforhold.
 
Fuktskader og muggsoppvekst i innemiljøet kan gi helseplager som luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma. Folkehelseinstituttet anbefaler at synlig mugg og mugglukt ikke skal forekomme. Det samme gjelder for fukt og råteskader. Ved fuktskader og muggsoppvekst anbefaler vi at man raskt finner og utbedrer skaden, fremfor å investere i dyre inneklimamålinger.

Ønsker du nærmere opplysninger tar du kontakt med

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29
 
Gode råd for bedre inneklima
  • Unngå røyking innendørs
  • Godt renhold, minst en gang i uken
  • Bygg- og oppussingsmateriale med minst mulig avgassing
  • God ventilasjon
  • Riktig temperatur (rundt 20 grader, 14-18 grader på soverom)
  • Unngå høy luftfuktighet
Vi er behjelpelig med å gi råd og veiledning i inneklimaspørsmål, både i boliger, skoler/barnehager og i lokaler hvor allmennheten har tilgang (forsamlingslokaler, bingolokaler og lignende).
 
Forskrift om miljørettet helsevern har blant annet miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer. Forskriften er ikke gjort gjeldende i private hjem og i boliger og leiligheter som leies ut. I slike tilfeller er det husleieloven som gjelder.
 
Nyttige lenker
Godt inneklima i boligen (Helsedirektoratet 2010)
Godt inneklima for spedbarn (Helsedirektoratet 2010)

Legionella

Legionella er en bakterie som er vanlig i naturen og som finnes i vann og fuktige omgivelser.

I tekniske installasjoner som inneholder vann, kan disse bakteriene formere seg til et høyt antall dersom forholdene er gunstige.

Bakterien spres via små vanndråper (aerosoler) som dannes i forbindelse med f.eks. dusjing og bruk av boblebad. Dersom man puster inn aerosoler som inneholder Legionella, kan man få legionellose.
 
Regelverk
I Forskrift om miljørettet helsevern kap. 3a, er det krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol. Det stilles nærmere krav til forsvarlig drift og regelmessig ettersyn av innretninger som kan spre legionella. Slike innretninger er blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktnings-anlegg og innendørs fontener.
 
I Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu, stilles det nærmere krav til forebygging av Legionella i dusjanlegg som er tilknyttet badeanlegg, og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten.
 
Veiledning i forebygging av Legionellasmitte kan lastes ned her.
 
Meldeplikt
Virksomheter som har kjøletårn og luftskrubbere, og boblebad som er tilgjengelige for allmennheten skal melde til kommunen. Virksomheter som har sendt slik melding etter den midlertidige forskriften behøver ikke sende ny melding, med mindre det er foretatt vesentlige endringer eller utvidelser. Meldeskjema finner du her.
 
Tilsyn
Kommuneoverlegen er delegert myndighet til å føre tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern og Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu

Ønsker du nærmere opplysninger kan du kontakte:

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29
 

Forebygging av legionella i private hjem 
Veileder-forebygging av legionellasmitte 
Folkehelseinstituttet

Radonkart og målinger

Her finner du informasjon om radonmålinger, tiltaksgrenser samt resultat fra radonmålinger i Tromsø.
Radonkart og målinger

Skadedyr og dyrehold

Rotter og andre skadedyr kan forårsake store materielle skader og representere smittefare.

Skadedyr forskriften sier blant annet noe om plikten til å forebygge og bekjempe skadedyr.

Kommuneoverlegen kan pålegge eier eller bruker av bygning å iverksette forebygging eller utrydding av skadedyr.

Dyrehold i tettbebygde strøk

Tromsø kommune har egne retningslinjer for dyrehold i tettbebygde strøk. (DOC) (PDF) Retningslinjene gir føringer for hvordan dyreholdet bør være i et tett bebodd område, blant annet med hensyn på støy og lukt.

Forskrift om miljørettet helsevern med veileder kan også regulere lignende forhold som anses å gi en helsemessig ulempe.

Det er viktig å være oppmersom på at;  ikke enhver fare for helseskade eller fare for helsemessig ulempe kan kreves rettet. Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet dersom det kan anses å være i strid med forskriften.

Dersom forholdet anses å være en helsefare og i konflikt med Forskrift om miljørettet helsevern, kan det sendes en skriftlig klage, se fremgangsmåte klagesaker (DOC) (PDF).

Annet lovverk og andre instanser kan også være nyttige i en konflikt:

Solarier

Forskning har vist at solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft, særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig bruk. Statens strålevern fraråder bruk av solarium for å bli brun.

18 års aldersgrense
Fra 1. juli 2012 er det ikke lov å tilby solarium til personer under 18 år, og solarievirksomhetene skal informere kundene om forbudet på en effektiv måte. 

Nye krav fra 1. januar 2016
Fra 1. januar 2016 gjelder nye krav om alderskontroll og krav om bestått kunnskapsprøve. Virksomheten må sørge for et tilfredsstillende system for alderskontroll, og ansvarlig for daglig drift samt ansatte med kundekontakt skal ha bestått kunnskapsprøve. Her finner du mer om kunnskapsprøven.

Melding og tilsyn
Lokaler som  benyttes til solarium omfattes av  Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Forskriftens formål er å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Lokaler som brukes til solarievirsomhet skal meldes til kommunen før de tas i bruk. Meldeskjema til Tromsø kommune (DOC) (PDF)

Kommunene er i tillegg delegert myndighet fra Strålevernet til å føre tilsyn med solarier og treffe nødvendige enkeltvedtak  i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling. Denne forskriften har også krav om meldeplikt for virksomheter som utbyr solarier for salg, utleie eller til kosmetisk formål. Melding i henhold til denne forskriften skal sendes Statens strålevern.

Statens strålevern har utarbeidet egen informasjon til solstudioinnehavere og virksomheter som tilbyr soltimer.
Mer informasjon om tillatte rør og solsenger finnes på Strålevernets nettsider

Aktuelle forskrifter
Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.
Forskrift om strålevern og bruk av stråling

Ønsker du nærmere opplysninger tar du kontakt med

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29

Stråling

I dagliglivet utsettes vi for ulike typer stråling, både naturlig stråling som f.eks. radon, og kunstige strålekilder som mobiltelefoner og radiosendere.
 
Stråling omfatter både ioniserende og ikke-ioniserende stråling.
 
  • Ioniserende stråling: stråling fra radioaktive stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
  • Ikke-ioniserende stråling: optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd.
Generelt innen strålevern gjelder en anbefaling om å holde all eksponering så lavt som mulig.
 
Elektromagnetiske felt
Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Elektromagnetiske felt er en ofte brukt kortform for elektriske og magnetiske felt.
 
De elektromagnetiske feltene vi utsettes for, kan deles inn i tre forskjellige typer; høyfrekvente, lavfrekvente og ekstremt lavfrekvente felt.
 
  • Høyfrekvente felt (såkalte radiofrekvente felt; RF) utsettes vi for i nærheten av mobiltelefoner, mikrobølgeovner og radarer/radiosendere.
  • Lavfrekvente felt stammer i stor del fra dataskjermer.
  • Ekstremt lavfrekvente felt kan en utsettes for I nærheten av kraftledninger, transformatoranlegg, elektriske apparater og varmekabler.
Mobil og trådløst nettverk
Det har de senere år vært økt fokus på mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og påvirkning fra basestasjoner. Dagens kunnskaper, og internasjonale retningslinjer, tilsier at det er liten fare for helseskade ved bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner. Ut fra dagens forskningsstatus er det heller ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk.
 
Mer informasjon finnes her:
 
Høyspentanlegg
Det er liten helserisiko knyttet til magnetfelt fra strømnett og høyspentledninger, da nivåene vi normalt utsettes for er lave. Enkelte studier indikerer imidlertid at barn som vokser opp i boliger med magnetfelt over 0,4 μT, kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Ifølge Verdens helseorganisasjon sitt institutt for kreftforskning (IARC) er usikkerheten ved denne forskningen stor, og den absolutte risikoen for å utvikle leukemi grunnet magnetfelt vurderes som lav.
 
Mer informasjon finnes her:
Strøm og høyspent - Statens strålevern

Ønsker du nærmere opplysninger tar du kontakt med

Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal telefon 90 87 82 52
Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29

Støy

Miljørettet helsevern kan gi råd og veiledning i forbindelse med støyplager. Vi kan også fatte vedtak for å redusere støynivået dersom det finnes lovhjemmel i helselovgivningen, og støyen medfører fare for helsemessig ulempe eller overskrider helsemessig forsvarlig nivå.

De vanligste støykildene som er opphav til konflikt er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygg- og anleggsvirksomhet.

Støy kan være en stressfaktor som kan ha negativ påvirkning på atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Senere tids forskning antyder også en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy, og folk reagerer derfor svært ulikt på støy.

Støysaker er ofte sammensatte og kan være vanskelige å løse, blant annet fordi støy er hjemlet i ulike regelverk som forvaltes av ulike etater, både statlige og kommunale.

Mer om støy
Støyregelverket

Ønsker du nærmer opplysninger kan du ta kontakt med

Rådgiver i miljørettet helsevern Mona Yri, telefon 47 45 72 29
Rådgiver i miljørettet helsevern Monica Kvaal, telefon 90 87 82 52