Her finner du informasjon om emner som bærekraftig utvikling, klima og klimagasser, luftforurensing, miljøovervåking, miljøsertifisering (Miljøfyrtårnordningen), Miljøforum i Tromsø kommune, områdemidler miljø (Miljømillionen) og Framtidens Byer.

Flere av lenkene om dette temaet er eksterne lenker med informasjon fra andre offentlige nettsider.

Kontaktperson

Miljørådgiver Wim Weber
Telefon: 77 79 01 13/ 977 18 668

Hva skjer?

Ansvaret for koordinering av miljø- og miljøvernarbeidet i Tromsø kommune ivaretas av kommunens miljørådgiver.

  • Forskrift for motorisert ferdsel i utmark og på islagte vassdrag
  • Kommunens miljøfyrtårnarbeid
  • Forurensingssaker etter Forurensingslovens § 28
  • Luftkvalitet, derunder svevestøvmålinger

Hovedplan for klima, miljø og energi 2016-2025 er nå ute på høring til 10. september 2016. Høringsdokumentet finnes under "Høringer".

Svevestøv og bruk av piggdekk

Svevestøv medfører helseproblemer for befolkningen.  Det kan gi betennelse i luftveiene, og andre kroniske lungesykdommer. For høy konsentrasjon av svevestøv kan utløse eller forverre sykdom i lunger og hjerte. De mest utsatte gruppene er barn, gravide, personer med kronisk sykdom og eldre. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall. Svevestøvet oppstår når biltrafikken kjører på asfaltveger med piggdekk og bildekkene skraper opp asfalten. Svevestøvet er små partikler som ikke kan sees.

Forurensningsforskriften sier at konsentrasjon av svevestøv med kornstørrelse til 10 µm ikke skal overskride 50 µg/m³ luft mer enn 35 ganger i året. Kravene i Norge er de samme som i EU.

Tromsø har for mange dager med høy svevstøvkonsentrasjon i lufta. Svevstøvnivåene er fem ganger høyere enn grenseverdien. Det er anleggseier dvs. vegeier som har ansvar for å redusere svevstøvkonsentrasjon.

Tromsø kommune og Statens Vegvesen som eier av vegene har inngått et samarbeid for å redusere svevestøvet. I 2004 ble det laget en tiltaksrapport som anga mål og tiltak for å redusere svevestøv. Formålet var å redusere svevestøvet innenfor forurensningsforskriftens krav  innen 2010. Rapporten setter mål om å øke andelen med piggfrie dekk til 50 % Det er satt fordi det antas at svevestøvet reduseres til tillatt nivå.

Det er satt opp målestasjoner som måler svevestøvkonsentrasjonen hele året. På bakgrunn av tiltak i rapporten er det innkjøpt og igangsatt feiing med spesialfeiebil som tar opp svevestøv som faller på asfalten. Målerapportene viser at Tromsø har fortsatt for mange dager med for høy svevestøvkonsentrasjon i lufta.

Vinteren 2007/08 ble det vurdert å innføre avgift på piggdekk i Tromsø. Det ble stor debatt i politiske organer og avisene. Kommunestyret var nær ved å innføre avgift på piggdekk, men valgte heller og satse på at folk gjennom holdningskampanje frivillig skulle skifte til piggfrie dekk. Holdningskampanjen skulle vare i to år, for så og evalueres.

Piggfriandelen telles hvert år av vegvesenet i februar over hele landet. I tillegg har vegvesenet og kommunen engasjert Norfakta AS i Trondheim til å gjennomføre en spørreundersøkelse som tar for seg folks dekkbruk og informasjon om piggfrie dekk. Det er spurt 400 innbyggere i Tromsø.

Tellingen i februar 2008 og 2009 viser en andel av piggfrie dekk var på henholdsvis 9 og 16 %. Spørreundersøkelsen i oktober 2008 viser en andel av piggfrie dekk er 16 %. Undersøkelsen angir også hvordan folk har fått med seg kampanjen og at det er et miljøproblem med svevstøv i Tromsø.På nettsiden luftkvalitet kan du følge med situasjonen, og få god bakgrunnsinformasjon om alle sider ved svevestøvproblematikken.
 
Tilhører du en av de utsatte gruppene, da kan du abonnere på prognosevarsling via epost

Luftkvalitet

Svevestøvkonsentrasjonen i lufta er blitt et stadig økende problem i sentrale deler av Tromsø by. Ved en målestasjon i Hansjordnesbukta ble det gjennom målinger vinteren 2004-2005 konstatert dobbelt så mange overskridelser av konsentrasjonen som er anbefalt som retningslinje i Norge. Tromsø kommune og Statens Vegvesen har lagt frem en tiltaksutredning som har som målsetting å begrense bruken av piggdekk, samtidig som renhold av sterkt trafikkerte veier skal intensiveres.

Konsentrasjon av svevestøv (PM10 fra asfaltslitasje ved bruk av piggdekk på bar vei, og PM2.5 fra Dieselmotorer), samt nitrogendioksyd (NO2) måles kontinuerlig ved målestasjoner i Hansjordnesbukta og Tverrforbindelsen. Målingene i Hansjordnesbukta kan følges på nettstedet Luftkvalitet.

Det måles spesielt høye konsentrasjoner i april-mai når veiene blir bare, mange bilister fortsatt kjører med piggdekk, og inntørket svevestøv virvler opp. Det er spesielt viktig tidligst mulig å skifte til sommerdekk - dersom forholdene tillater det: Sikkerhet er viktigst ! - samtidig som kommunen og veivesenet yter ekstra innsats med å koste og spyle veiene.

Tromsø kommune og Statens Vegvesen har nå også målinger for NOx. I motsetning til f.eks. i Bergen, utgjør dog disse gassene ikke noe stort problem, takket være en "åpen geografi".

Tromsø kommune har et særlig ansvar for denne typen av lokal luftforurensing. En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter bl.a. fra NILU, miljømedisinsk avdeling ved UNN, samt flere etater i kommunen har arbeidet med forslag til tiltak for å begrense forurensingen.

Når det gjelder begrensing av svevestøvforekomsten kan tiltakene deles i tre vinklinger:

  1. "Produksjonen" av svevestøv kan begrenses ved at flere bilister legger om til piggfrie vinterdekk. Idag ligger andelen på ca. 16 %, målsettingen var å komme til 50 % innen 2010. Omleggingen skal fortrinnsvis skje frivillig, spesielt gjennom god informasjon og adferdspåvirkning, og selvfølgelig uten at dette går ut over trafikksikkerheten.
  2. Når svevestøvet først er "produsert", og ligger på veiene, blir den helt siden vinteren 2007-2008 i størst mulig grad vasket bort ved hjelp av en spesialbil til vel 3 millioner kroner. Det er Bydrift som er operatør for denne bilen. I 2014 er det fire slike biler i drift, hvorav en er så smal at den kan resne fortauene.
  3. Dersom det viser seg umulig å begrense svevestøvforekomsten tilstrekkelig, er det etablert et system for varsling pr. e-post basert på daglige prognoser, som kan sammenlignes med pollenvarselet. Oslo kommune er operatør for varslingstjenesten, som er gratis, og som passer spesielt for personer utsatt for svevestøvet, på grunn av for eksempel allergi, astma - eller dem som bor nær veiene hvor plagene er størst.

Tilhører du en av gruppene som er spesielt følsom for svevestøv, kan du abonnere gratis på prognosevarsling via epost.  Du bør i perioder med mye svevestøv helst holde deg borte fra de mest trafikerte veiene. Husk at svevestøv er praktisk talt usynlig - det synlige støvet, ofte fra byggevirksomhet, er mindre farlig. Spredning av svevestøv rundt de mest belastede veiene er begrenset.

Tiltakspakken er et samarbeid mellom Statens Vegvesen og Tromsø kommune. Informasjon om problemene og tiltakene kan fås ved henvendelse til kommunens miljørådgiver. Tiltakene skal føre til at det mot 2015 ikke blir flere enn ca. åtte overskridelser av svevestøvgrensen på døgnbasis pr. år. Blir det fortsatt for mange overskridelser, vil innføring av piggdekkavgift kunne bli pålagt av Miljødirektøratet.

Miljøfyrtårn

Logo MiljøfyrtårnMiljøfyrtårn er å sette miljøarbeidet i system, og er en offenlig godkjent miljøsertifisering.

Tromsø kommune ønsker å gå foran som et miljøforbilde, og vil med dette skape ringvirkninger i befolkning og næringsliv for på den måten å sette dagsorden for utvikling av et miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Det er dessuten viktig for kommunens renommé som miljøby å rydde opp i eget "hus". Tromsøs gamle rådhus ble landets første miljøfyrtårnsertifiserte rådhus i juni 2001.

Det er nå, pr. 1. september 2016, ca. 100 miljøfyrtårnbedrifter innenfor kommunegrensene, jevnt fordelt mellom kommunale/offentlige etater og private bedrifter. En fullstendig liste over sertifiserte bedrifter i Tromsø finnes på websiden Miljøfyrtårn. Der finnes også bransjekravene og en liste over godkjente miljøfyrtårnkonsulenter og sertifisører.

Tromsø kommune vil heretter konsentrere seg om å hjelpe sine miljøfyrtårn med å beholde godkjenningen, samt stadig å forbedre seg. Alle skal gjennom resertifisering hvert tredje år. Status som Miljøfyrtårn medfører forpliktelser, og kravene skjerpes med jevne mellomrom. Under resertifiseringsprosessen kàn en virksomhet midlertidig være ute av listen over godkjente miljøfyrtårn.

Private bedrifter som ønsker å sertifisere seg må bruke konsulenter godkjent av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Kommunen har egne sertifisører for disse. Miljørådgiver Wim Weber i Tromsø kommune kan gi råd om hvordan å komme igang, hva det koster, samt om fordelene ved å være sertifisert. Hans tjenester er gratis, så be gjerne om et informasjonsbesøk !

Kommunen tar kr 2000 for en resertifisering, men førstegangs sertifisering ble i 2014 gratis. Behandlingsavgiften for resertifisering dekker tidsforbruk til gjennomgang av dokumentene (bransjekravene og miljørapporten), selve besøket som tar 2 til 3 timer, samt rapportering til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Kommunens nyeste Miljøfyrtårnenheter

Hittil i 2016 ble følgende enheter sertifisert som miljøfyrtårn:
- Fretex Tromsø
- Avfallskonferansen Tromsø
- Albert E Olsen
- Aurora Kino.

Flere virksomheter ble, hittil i år, etter tre år resertifisert:
COWI, Gyllenvang barnehage, Kråkeslottet barnehage, Spider, Stakkevollan barnehage, Sorgenfri barnehage, Jupiter, Kreftforeningen, Nord Hlogaland Bispedømmekontor, Kvaløysletta sykehjem, Advokatfirmaet Rekve-Pleym, Tromsprodukt AS, Avskjerming, Varden barnehage og Malermester Schwenke & Sønn.

Tre nye virksomheter skal snart kunne sertifisøres, samtidig som fem går inn for resertifisering.

Ros til barnehagesektoren i Tromsø, best i landet ut fra innbyggertall!

Troms fylkeskommune har dessverre meldt seg ut av sertifiseringsordningen. Alle videregående skoler, tannklinikker samt Fylkeshuset som tidligere har vært Miljøfyrtårn, har imidlertid bygd opp gode rutiner for miljøarbeidet, og vil fortsatt være seg sitt miljøansvar bevisst.
DNB-konsernet har valgt å gå over fra Miljøfyrtårn til ISO-sertifisering.

Kontaktpersoner

All førstekontakt bør gå til miljørådgiver Wim Weber, telefon 77 79 01 13/ 977 18 668

Utover dette har kommunen følgende sertifisør:
Yngve Voktor, kommunal miljøfyrtårnsertifisør, telefon 916 11 579

I tillegg kommer avtale med flere eksterne sertifisører.

Framtidens byer

Sentrum sett fra TromsdalenSammen med 12 andre byer deltar Tromsø kommune i samarbeidet “Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø “. Prosjektet ble igangsatt av Miljøverndepartementet på grunnlag av Klimaforliket i Stortinget. Foruten MD deltar Samferdsels-, Olje- og energi- og Kommunal og regionaldepartementet. Prosjektperioden varer i 6 år, fra 2009 til 2014.

For Tromsø er det viktig å knytte samarbeidet innenfor “Framtidens byer” til de overordnede strategiene for byutvikling. Framtidens byer har fire innsatsområder: areal- og transport, stasjonær energi, forbruksmønster og avfall og tilpasning til klimaendringer. Tromsø har en rekke prosjekter innen alle innsatsområdene.

Aktuelt
Den 23. november gjennomførte Tromsø kommune, i samarbeid med Fylkesmannen i Troms, DSB og Tryg forsikring, et seminar om klimaROS, klimaGIS, Forsikringsansvar under et endrende klima og Framtidsbilder for kystkommunene.
Følgende er planlagt:
- Workshop KlimaGIS
- Workshop Framtidsbilder for Troms
Tromsøs prosjekter
Disse vil bli ført inn etterhvert, fordelt i følgende tema:
- Areal og transport
 Konseptvalgutredning - vurdering av veiprising
 Hensynssone for havstigning i kommuneplanens arealdel

- Stasjonær energi og bygning
Energiovervåkning og styring av 35 kommunale bygg
System for overvåkning av klimagassutslipp og avfallsmengder i 120 kommunale bygg
Oppføring av to lavenergibygg - Brannstasjon og Tromstun skole
Oppføring av to bygg med passivhusstandard - Kvamstykket barnehage, Sommerlyst skole
Utfasing av oljekjeler i 18-20 bygg
Bygging nærvarmesentral Storelva
Konvertering av elektrisk til vannbåren varme i tre kommunale bygninger

- Forbruk og avfall
Aktivt miljø- og klimagassregnskap for avfallssektoren i Tromsø
Gjenbrukskonkurranse
Utvidelse desentralisert mottak for sortert avfall - Langnes

- Klimatilpassing
Klimatilpasning av vann- og avløpsanlegg
Kalibrering hydrologimodell, seks nye målestasjoner
Vurdering kvalitetsforringelse av drikkevann
3D-visualisering av fremtidig havnivå i Tromsø - KlimaGIS
Metode for laging av framtidsbilder for kystkommunene

- Bedre bymiljø
Sentrumsløftet
Framtidens bydeler - tett, trygt og trivelig
Utsstillingsserie "Hvor går Tromsø ? - Fortid, Nåtid, Framtid"
Sosiale møteplasser - Kroken og Stakkevollan bydel

Kontaktpersoner
Koordinator: Per Hareide

Framtidens Byers nettverk:
Areal og transport: Halvard Straume
Stasjonær energi og bygging: Svein Karoliussen
Forbruk og avfall: Frank Remman, Remiks
Klimatilpassing: Wim Weber
Bedre bymiljø: Per Hareide
 
Lenker