Økonomiplan offentliggjøres

Les mer om økonomiplanen nederst.

Forord
Tromsø er primært en tjenesteytende kommune, hvor det gjennom flere år har funnet sted en kraftigere sysselsettings- og befolkningsvekst enn i landet for øvrig. I Regjeringens storby-melding, som nå er til behandling i Stortinget, framheves det at Tromsø skal være nasjonalt senter for nordområdene.

Tromsø kommune har denne høsten overlevert en nasjonal søknad om å være arrangørby for de olympiske vinterleker i 2014. En spennende visjon, hvor Tromsø virkelig kan fungere som motor for en hel landsdel: ”Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!”.

Det tas sikte på politisk behandling våren 2004 om Norge skal søke og i tilfelle hvilken by som skal være norsk søkerby. Ringvirkningene før, under og etter OL vil bli betydelige, ikke minst for Tromsø kommune og landsdelen, både når det gjelder næringsutvikling, infrastruktur og reiseliv.

I løpet av 2004 fullføres to relativt store byggeprosjekter; Langnes ungdomsskole og Fokuskvartalet med 6 kinoer og nytt rådhus. Det er også planlagt oppstart ved Reinen barnehage fra høsten 2004. I tillegg til en opprustning av flere skolebygg, er det også lagt opp til realisering av Fagereng skole og Sør-Tromsøya sykehjem i løpet av perioden. Det er også lagt inn midler til Nettvold gravlund og til oppstart av bygging av krematorium.

Med det aktivitetsnivå kommunesektoren, inklusive Tromsø kommune har lagt seg på, er det åpenbart at inntektene ikke står i rimelig samsvar med utgiftene. De antagelser som ble gjort om betydelige tilførsler av midler til kommunesektoren, har så langt ikke slått til. Halvparten av kommunene i Troms er som følge av dette misforhold satt ”under fylkesmannens administrasjon”. For å komme ut av denne situasjonen må det enten bevilges mer til kommunene, eller så må også kommunenes tjenestetilbud reduseres. Det går en grense for hvor lenge en kan flikke på og effektivisere vårt nåværende driftsnivå.

Det ligger en forventning i regjeringens forslag til statsbudsjett at kommunene skal bidra i kampen mot økt arbeidsledighet. I dagens situasjon på arbeidsmarkedet er det imidlertid få muligheter innenfor kommuneøkonomien til å gjøre en innsats for de arbeidsledige. Tvert i mot er situasjonen at vi innenfor egen organisasjon må redusere antall årsverk og i mindre grad bruke vikarer. I en situasjon hvor mange mottar ledighetstrygd, kan det stilles spørsmål ved om dette er god samfunnsøkonomi.

Forslaget bærer preg av tilpasninger som følge av at kommunen gjennom flere år har akkumulert et avvik mellom forbruksnivå og budsjett, og forbrukt reserver. Dette har medført et underskudd på om lag 65 millioner kroner i 2002, som må innarbeides i budsjett for 2004. Til tross for relativt omfattende tilpasningstiltak i 2003, har rådmannen også lagt til grunn et prognostisert underskudd på om lag 26 millioner kroner for 2003.

Det er derfor et stramt forslag til driftsbudsjett som her foreligger.

Konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett er også innarbeidet i forslaget, uten at dette rokker særlig ved de utfordringer kommunen står overfor.

En framskrivning av de seinere års aktivitetsnivå, uten tilpasninger, ville medført en ubalanse i størrelsesorden 100 millioner kroner mellom kostnader og inntekter. Relatert til forventningene på de ulike områder, er det derfor en stor utfordring å bringe kommuneøkonomien i balanse.

Andelsmessig tas det fortsatt ut flest årsverk i den sentrale administrasjon, 20 årsverk i 2003 og yt terligere 15 årsverk med budsjettvirkning fra 2004. Som en del av finansieringsgrunnlaget for Fokuskvartalet tas det ytterligere ut 40 stillinger fra de enhetene som skal inn i det nye rådhuset. Forslaget innebærer videre en reduksjon av 87 stillinger innenfor pleie og omsorg, samt om lag 10 færre årsverk i skolesektoren. På andre områder er det kun foreslått mindre justeringer.

Det er fortsatt en målsetting å redusere antallet stillinger ved inndragning av vakanser og naturlig avgang. Ved redusert turnover kan det imidlertid også bli nødvendig med andre virkemidler for å komme i økonomisk balanse, herunder oppsigelser.

Til grunn for rådmannens forslag ligger en bred involvering og omfattende prosess hvor flere aktører har bidratt. Rådmannen har gjennom året vært i nær dialog med enhetene og forslaget til økonomiplan bygger på lokal kunnskap og innspill fra de ulike fagfelt. Som et hjelpemiddel for tilpasninger, har rådmannen i større grad enn tidligere, med alle mulige forbehold, også lagt KOSTRA-tall til grunn for sine vurderinger og forslag.

For 2003 ble det korrigert betydelig for at pleie og omsorg i flere år tilsynelatende hadde vært underbudsjettert i forhold til det vedtatte og forventede nivå på tjenestene. For 2004 må alle rammeområder justeres ytterligere for å oppnå økonomisk balanse.

Det blir en utfordring å opprettholde kvaliteten på vår tjenesteproduksjon gjennom å gi gode nok tjenester på alle områder. Rådmannen vil likevel vektlegge at alle elever skal møte en skole som gir dem et kvalitativt godt innhold, faglige utfordringer og trygghet. Den økonomiske situasjonen gjør det likevel nødvendig å justere delingstimetallet.

Forslaget er stramt. Gjennom den nye organisasjonsmodellen, kompetente medarbeidere og god resultatoppfølging, mener likevel rådmannen at planen er realiserbar.

En del av forslagene som stilles til effektivisering og strukturendringer, vil kun ha halvårsvirking i 2004. Samtidig vil en del av de tiltak som ble iverksatt gjennom 2003 gi helårsvirkning i 2004.

Rådmannen takker alle som har bidratt i arbeidet med økonomiplanforslaget. Ikke minst enhetsledere, representanter for fagforeningene og verneombud, som aktivt har deltatt i prosessen og kommet med konstruktive innspill.

Tromsø, den 3. november 2003

Stein Rudaa
rådmann