Planer og prosesser

En arealplan er et kart som viser hvor boliger, skoler, lekeplasser, veier, barnehager, hytter etc skal ligge. Til kartet lages det bestemmelser som sier hvordan områdene/arealene skal brukes. Det er kommunen som bestemmer hvor alle disse tingene skal ligge. Dette bestemmer kommunen etter å ha vært i kontakt med de som blir berørt av planen. Har barn og ungdom interesser i området skal altså kommunen sørge for at interessene kommer fram i planen. Det er tre typer arealplaner

En reguleringsplan har et kart som viser en del av et område i kommunen din. Reguleringsplanen er mer detaljert enn "arealdelen til kommuneplanen". På reguleringsplanen vises bl.a. hvor balløkka skal ligge, hvor sykkelstiene skal gå, hvor turområdene skal være. Også reguleringsplanen inneholder bestemmelser til hvordan områdene skal se ut. 

Bebyggelsesplanen er ganske lik "reguleringsplanen", men den er gjerne enda mer detaljert. Bebyggelsesplanen kan bl.a. inneholde bestemmelser for hvordan lekeplasser skal se ut.

Det finnes bestemte lover og regler som bestemmer hvordan kommunen eller andre skal lage arealplaner. Disse reglene er den som utarbeider "arealplaner" nødt til å følge. En regel som gjelder for alle arealplanene er at ungdom og barns interesser skal vurderes, eller innarbeides i planen og i saksframlegget til planen. I pra ksis betyr dette at kommunen har plikt til å innhente synspunkter fra barn og ungdom når de planlegger og at disse i størst mulig grad skal tas hensyn til.
Loven som sier noe om hvordan kommunen skal utarbeide planer heter "plan- og bygningsloven".

Regjeringen har vedtatt noe som heter "rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen". Dette gjorde Stortinget i 1989 fordi barn og unges interesser ikke ble godt nok tatt vare på når kommunen planla. Retningslinjene sier noe om hvordan kommunen skal planlegge for å ta vare på barn og ungdom sine interesser, men de sier også noe om hvordan områder som barn og ungdom bruker skal være. Kommunen har plikt til å innarbeide retningslinjene i sine planer. Du kan lese mer om de rikspolitiske retningslinjene på en egen webside:
http://odin.dep.no/md/publ/rundskriv/1995/t-1.html

Når kommunen lager reguleringsplaner skal fremgangsmåten være slik at det skal være mulig for alle å delta med innspill. Dette gjelder også barn og unge. Nedenfor finner du en oversikt over prosessen og hva du kan gjøre.

Avklaring og registrering
Kommunen bestemmer seg først om de ønsker å lage en plan. Kommunen undersøker også om det er spesielle hensyn som skal tas i arbeidet med planen.

Kunngjøring av oppstart av regulering
Når det er bestemt at det skal lages en plan varsler kommunen om oppstart av arbeidet gjennom annonser i avisen. I tillegg bør berørte grunneiere og beboere i området kontaktes direkte

Her kan du si din mening
Det beste tidspunktet for å melde fra om dine/deres interesser er tidlig i arbeidet med planen. Jo tidligere du varsler kommunen om hva du og vennene dine bruker området til - jo større muligheter er det for at interessene dine/deres blir tatt hensyn til.

Utarbeiding av planforslag
Dette arbeidet går over lengre tid. I denne perioden lages forslag til plan.

Første gangs behandling i planutvalget
Det er politikerne i kommunen, nærmere bestemt de som sitter i planutvalget, som behandler planen. Det er også de som bestemmer hvordan planen skal se ut og hva den skal inneholde. Barnerepresentanten sitter i dette utvalget og har mulighet til å påvirke politikerne om hun har fått tips om hva barn og unge i kommunen ønsker å formidle.

Høring og offentlig ettersyn
Etter at planen er behandlet av politikerne i planutvalget legges den ut til høring. Dette betyr at planen legges et sted slik at alle kan ha mulighet til å se den. Ofte legges den ut til gjennomsyn på biblioteket eller rådhuset. Dersom ditt nærområde er berørt har helt sikkert skolen ved elevrådet fått tilsendt planen. Ta kontakt med elevrådet og Ba-By-Le så din stemme blir hørt

Her kan du si din mening
Mens planen er lagt ut på høring kan du gå for å se om interessene dine er innarbeidet. Du kan skrive brev til kommunen eller snakke med Ba-By_Le dersom du er uenig i noe.

Bearbeiding av planforslag og uttalelser
Etter høringen har det som regel kommet inn mange meninger/synspunkter om planen til kommunen. Kommunen går nå gjennom disse synspunktene for å se om de kan innarbeide dem i planen. Dersom du har gitt kommunen synspunkter på planen er det altså nå kommunen vurderer om de kan ta hensyn til dem eller ikke

Andre gangs behandling i planutvalget
Når synspunktene fra høringen er gått gjennom av kommunen skal planen behandles av politikerne i planutvalget en gang til.

Vedtak i kommunestyret
Etter at politikerne i planutvalget har behandlet planen blir den oversendt til politikerne i kommunestyret som fatter den endelige beslutningen

Kunngjøring
Når planen er vedtatt av politikerne i kommunestyret må kommunen informere kommunens innbyggere om dette. Det gjør de ved å sette inn en annonse i en eller flere aviser som gis ut i kommunen

Siste mulighet for å gjøre endringer er ved å klage til fylkesmannen
Endelig vedtak om "reguleringsplanen" (og Om bebyggelsesplan) kan man klage på. Men det er ikke alle som kan klage. De som kan klage på en reguleringsplan er de som er part i saken (de som blir berørt av planen), fylkesmannen, statlige myndigheter, fylkeskommunen og nabokommunen.

Gravemaskinene kommer!
Når planen er vedtatt og det ikke er kommet noen klager til Fylkesmannen kan man gjennomføre planen.