For deg som har spørsmål om:
Sykdom Vaksinering Risikogrupper Skole og barnehage

 
De fleste influensavirus som påvises per nå er type B, men det er også en del type A (H1N1) (”svineinfluensa”).

Personer i risikogrupper anbefales å ta den årlige influensavaksinen selv om de vaksinerte seg året før. De vil de få en bedre immunitet og beskyttelse mot svineinfluensa samt være beskyttet mot influensa type B.

Begrense smitte

Hvordan beskytte meg selv og andre mot sykdommen
Selv om sannsynligheten for å få en ny bølge med svineinfluensa etter hvert er liten er det fremdeles lurt å huske på vanlige smitteverntiltak for å unngå spredning av andre luftveisinfeksjoner.  
 
Vask hendene får måltid og og etter toalettbesøk. Begrens nær kontakt med syke personer.

Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørkleet rett etter bruk. Har du ikke lommetørkle så host eller nys mot albuen istedenfor i hendene. Vask hendene eller rens hendene med håndsprit etterpå. 

Se også: Hvordan begrense smitte?

Hvis du blir syk

Hva gjør man dersom man blir syk?
Influensa vil for de aller fleste være en mild sykdom. Det fleste vil kunne håndtere denne hjemme uten hjelp fra helsevesenet. Rådene om hvem som bør kontakte helsetjenesten er som følger: 

Kontakt helsetjenesten hvis du føler deg veldig syk, hvis du har symptomer og du selv, eller andre du bor sammen med, tilhører risikogruppene. 
Trenger du kontakt med lege må du kontakte din fastlege. Har du ikke fastlege kan du ringe Legevakta. Det er viktig at du ringer før oppmøte, også dersom du kontakter Legevakta. Dette for å unngå at du smitter andre pasienter. Diagnosen vil for de fleste bli stilt på bakgrunn av dine symptomer og etter at andre mulige sykdommer er vurdert. Av og til er det aktuelt å ta prøve. Dette gjelder spesielt dersom du tilhører risikogruppen, har svært alvorlig sykdom eller har svært langvarig sykdom. 

Legen vil også vurdere å gi behandling. Ved svært alvorlig sykdom kan sykehusinnleggelse være aktuelt, men de aller fleste vil kunne være hjemme og bli frisk av seg selv. Det er ikke lenger nødvendig å være hjemme mer enn en dag etter man er blitt frisk dersom du har influensa.                                                                                

Det finnes medisiner som kan brukes til å begrense og forkorte sykdomsforløpet eller for å forebygge at man blir syk. Den mest aktuelle medisinen heter Tamiflu og gis som tabletter. Denne må gis tidlig i sykdomsforløpet (innen 48 timer) for å ha betydning.  

Dersom du er syk i hjemmet er det viktig å ta noen forhåndsregler for å unngå at andre blir syk. Ligg på eget rom. Bruk helst eget bad. Begrens kontakten med andre i husstanden. Helsemyndighetene har gitt ut egne råd for pleie i hjemmet. 
Se også:  Pleie av syke hjemme.

Dersom du blir syk og andre i din husstand tilhører risikogruppen kan det være aktuelt at disse får Tamiflu som forebyggende medisin for å hindre at de blir syke. Disse bør da kontakte sin lege for å diskutere dette. Det er svært viktig at du kontakter lege på nytt dersom du opplever å bli dårligere. Bor du alene er det lurt å ha avtale med noen andre om å ha kontakt et par ganger pr dag for å sikre at du har det bra

Risikogrupper

For noen vil influensa kunne utvikle seg til mer alvorlig sykdom. Dette gjelder spesielt personer med enkelte sykdommer eller tilstander. Disse kalles for "risikogrupper".  Det er nasjonale helsemyndigheter som definerer hvem som tilhører risikogruppene. Per i dag er denne definisjonen som følger:

  • Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Voksne og barn med kronisk leversvikt
  • Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
  • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
  • Personer som er 65 år eller eldre.

Det er stor erfaring med bruk av trivalent sesonginfluensavaksine, også til gravide, barn og eldre. Flere land, bl.a. USA, har gjennom flere år benyttet vaksinen til gravide.

Trivalent sesongvaksine bør i tillegg anbefales til svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte og å hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

Skole og barnehage

Det viser seg at det økte fokuset på hygiene sannsynligvis kan ha hatt effekt på spredningen av influensa samt spredning av andre smittsomme sykdommer, som mage- tarminfeksjoner. Det kan derfor være lurt å fortsette å fokusere på god håndhygiene.

Vi anbefaler at alle barn vasker hendene før måltid. Ordinær  handvask med såpe og vann i rundt 20 sekunder er tilstrekkelig. Vi anbefaler også at barna vasker hendene når de kommer hjem. Ellers vaskes hender etter toalettbesøk og når hendene ellers er skitne.

Om vaksinen

Informasjon til personer som er allergiske mot egg
Vaksinen er dyrket på egg og inneholder derfor svært små mengder med eggestoffer. Dette gjør at man må være spesielt oppmerksomme på personer med allergi mot egg. Mange som er allergisk mot egg tåler å spise egg i små mengder, for eksempel i vafler eller pannekaker. Disse kan greit ta vaksinen men må sitte 60 minutter til observasjon etterpå.

De som har et kosthold fullstendig fritt for egg pga eggallergi må kontakte fastlegen først. For personer med alvorlig eggallergi og som samtidig tilhører risikogruppen kan det være aktuelt å gjennomføre en allergitest på vaksinen. For de som ikke får utslagg på testing av vaksinen setter man vaksinen i små porsjoner og under ekstra beredskap. Dette skjer på sykehuset. Så langt har de fleste som er eggallergikere tålt også den vanlige svineinfluensavaksinen når den har blitt gitt etter testing.

De som tidligere har hatt allergisk sjokk etter å ha spist egg, eggholdig mat eller vaksiner produsert på egg, eller for de som får utslag på testing av den ordinære vaksinen vil ikke kunne få den vanlige vaksinen. Dette anslås å være ca 1000 personer totalt i Norge.

Vaksine og Marevan
Marevan er en blodfortynnende medisin som gir økt blødningsfare. Influensavaksinen settes inn i en muskel og dette kan føre til blødning i muskelen hos personer som bruker marevan.

For å unngå unødvendige komplikasjoner gjelder følgende regler:
Personer som ikke er i risikogruppen: Influensavaksinen settes kun når INR er mindre enn 2,3. Dersom du har INR over 2,2 bør du kontakte din fastlege å få hjelp til å redusere INR-nivået. Alternativet er å enten stå over vaksinen eller få vaksinen satt i underhudsfettet. Dette kan føre til mer smerter i stikkstedet samt kanskje dårligere effekt av vaksinen. Personer som er i risikogruppen: Influensavaksinen kan settes når INR er 2,5 eller mindre.

Dersom du har høyere INR-verdi enn dette må du kontakte din fastlege. Fastlegen vil vurdere ditt behov for vaksine og hvorvidt det er forsvarlig å redusere INR-verdien til 2,5 eller lavere.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å sette vaksinen på noe høyere INR-nivå enn 2,5. Dette er i de situasjonene der det anses svært viktig at du får vaksinen, eller det anses risikabelt å senke INR-nivået.

- Vi tilstreber å ikke sette vaksinen i underhudsfettet pga den noe dårligere effekten. Men dette er da det siste alternativet til ikke å ta vaksinen. Vi beklager det ekstraarbeidet disse reglene medfører, men anser at disse reglene er viktig for at sikkerheten rundt vaksineringen skal være god nok, sier kommuneoverlege Trond Brattland.

Spørsmål om influensa
Har du spørsmål om din egen helse, hvorvidt du er i risikogruppen, eller om du bør ta vaksinen må du kontakte din egen fastlege.

Har du spørsmål om kommunens organisering av vaksineringen, når du kan få vaksine eller hvor det skjer kan du kontakte kommunens vaksinasjonskontor.

På Folkehelseinstituttets webside om influnesa gir norske helsemyndigheter fortløpende informasjon om årets sesonginfluensa og ny bølge av svineinfluensa.

Symptomer

Hva er symptomene på influensa?
Symptomer som kan tyde på ny influensa er: Akutt feber (over 38 grader) med luftveissymptom som hoste, vond hals eller tung pust og allmennsymptom som sykdomsfølelse, kroppsverk eller hodepine. En del får også diaré og oppkast.

Husk at små barn med feber kan ha diffuse symptomer som utilpasshet, sutring, brekninger og vegring mot mat/drikke.

Liknende symptomer som her er nevnt kan man også få ved andre feberinfeksjoner. Det er derfor vanskelig å være sikker på om man kan ha influensa eller noe annet.

Informasjon om vaksinering

Vaksinering mot influensa
Ta kontakt med Vaksinasjonskontoret eller din fastlege dersom du ønsker influensavaksine. Vaksinasjonskontoret gir også råd, veiledning og vaksiner i forbindelse med utenlandsreise.

Adresse
Vaksinasjonskontoret
Fr. Langesgt.13, 5.etasje

Åpningstid
Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag fra kl 0800-1500

Telefon
Skal du bestille time? Ring telefon 777 91 396 for timebestilling mellom kl. 09.00-10.00 og kl. 13.00-14.00 mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.

Spørsmål fra publikum
Om egen helse og hvorvidt du tilhører risikogruppen, kontakt din fastlege.
Hvor og når du kan møte for vaksinering, kontakt Tromsø kommunes Servicetorg på telefon 77 79 00 00.

Spørmål fra presse
Kontakt kommuneoverlege Trond Brattland, telefon 77 79 00 17.

Har du flere spørsmål?

Har du spørsmål om din egen helse, hvorvidt du er i risikogruppen, eller om du bør ta vaksinen må du kontakte din fastlege.

Har du spørsmål om kommunens organisering av vaksineringen, når du kan få vaksine eller hvor det skjer kan du kontakte Servicetorget på telefon 77 79 00 00.