Tilskudd til sekretær i idrettsrådet

Bevilgningen ble gitt under forutsetning av at sekretærfunksjonen blir etablert før 1. mai 2001. Dersom tiltaket kommer i gang på et senere tidspunkt i år, reduseres tilskuddet for 2001 tilsvarende. Bevilgninger for 2002 og 2003 innarbeides i økonomiplanen 2002-2005.

Bakgrunn for vedtaket
Idrettsrådet har søkt kulturavdelingen om prosjektmidler for å etablere en sekretærfunksjon for idrettsrådet. Prosjektet vil ha en varighet på tre år og vil deretter bli evaluert. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Norges idrettsforbund ved Troms idrettskrets og lagene i kommunen.
I henhold til lover og regler fra Norges idrettsforbund og Norges Olympiske komite, skal alle kommuner med mer enn tre idrettslag ha et idrettsråd. Idrettsrådet skal arbeide for å skape best mulig forhold for idretten, herunder samarbeide mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen.

Kulturkomiteen har videre lagt til grunn at idrettsrådet skal være et samordningsutvalg for idrettslagene og ta opp saker av felles interesse:
Kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen
Samordne og prioritere idrettslagenes planer på kort og lang sikt, særlig de økonomiske - for utbygging, drift og administrasjon.
Behandle, prioritere og samordne idrettslagenes henvendelser til kommunen og sende fellessøknader til denne i samsvar med gjeldende tidsfrister.
Sette opp arbeidsplaner i forhold til kommunale søknadsprosedyrer og tidsfrister.
Fordeling av treningstimer i de kommunale idretts-og svømmehaller vil også være en av de oppgaver som vil være naturlig at idrettsrådet behandler.

I Tromsø kommune er det totalt 92 idrettslag med totalt 12 391 medlemmer. Medlemsmassen fordeler seg aldersmessig med 3119 fra 0-12 år, 5369 fra 13-16 år og 3903 fra 17 år og eldre.

Seks valgte representanter fra idrettslagene skal ivareta disse medlemmenes interesser i idrettsrådet. Representantene er gjerne også tillitsvalgte i de enkelte lagene, og med jobb ved siden av sier det seg selv at tiden for å gjøre en frivillig innsats i idrettsrådet blir noe begrenset. Det er i realiteten ikke mulig å utføre de oppgavene rådet skulle utføre i forhold til lagene og kommunen. Resultatet har vært at kontakten mellom idretten og kommunen i stor grad har gått via det enkelte lag, spesielt de store lagene, direkte til kommunens politiske og administrative ledelse, noe som andre lag som går "tjenestevei" opplever som forskjellsbehandling.

I år 2000 bevilget Kulturdepartementet 81 mill. kr som skulle gå direkte til aktivitet i idrettslagene. Idrettsrådene i kommunene fikk ansvar for fordelingen av midlene. Idrettsrådet i Tromsø fikk 1,071 mill. kr til fordeling blant lagene i kommunen. Dette er en ordning som vil bli videreført. Dette vil selvsagt styrke idrettsrådets rolle, men også øke arbeidsmengden for rådet. Det er derfor viktig at idrettsrådet styrkes administrativt for å kunne utføre de arbeidsoppgaver det blir tillagt, samt å bli en reel samarbeidspartner til lagene og til kommunen, skriver kommunaldirektøren i sin saksutredning til kulturkomiteen.