Vaksinasjonskontoret gir råd, veiledning og vaksiner i forbindelse med utenlandsreise. Du må bestille time hos oss for å få alle disse tjenestene. 

Oversikt over hvilke vaksiner du trenger ved utenlandsreise, finner du på vaksinekartet.  Oversikt over hvilke vaksiner du har fått, finnes på minevaksiner.no. Der finner du også  oversikt over vaksiner til egne barn.

Husk å bestille time i god tid før avreise!

Kontakt oss

Adresse: Killengrens gate 7-11 (5. etasje), 9008 Tromsø
E-post

Åpningstid
Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag fra kl. 0800 - 1500

Timebestilling 
Telefon 911 79 230 -  mandag til torsdag fra kl 1230 - 1430 
Det gis ikke veiledning på telefon eller e-post. Avbestilling må skje innen 24 timer før timen skal benyttes.

Husk å bestille time i god tid før avreise.

Kontaktperson: Linda Dale
Ansvarlig lege: Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen

Influensavaksine

Årets influensavaksine er her. Influensavaksinen anbefales til alle over 65 år og til personer i risikogrupper. Hvis du lurer på om du tilhører  risikogruppen som skal ha vaksine, kontakter du din fastlege. Du kan få satt influensavaksinen på vaksinasjonskontoret eller hos din fastlege.

Vi anbefaler de som ønsker influensavaksine å kontakte sin fastlege eller bestille time på Tromsø vaksinasjonskontor i telefontiden.
  
Priser
Pris for personer i risikogruppene kr. 150
For andre er prisen kr. 240
 

Om sesonginfluensa

Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong. Noen har risiko for å utvikle mer alvorlig sykdom, og anbefales derfor vaksinasjon. Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Fra år til år utvikler influensavirusene nye varianter og derfor må nye vaksiner utvikles årlig.

Hordan smitter det?
Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte. Man kan også smittes ved direkte kontakt og i noen tilfeller kan smitte sveve i luften litt lenger enn for nærdråpesmitte. En liten smittedose er nok for å gi sykdom. 

Hva er symptomene?
Ved typisk influensa kommer symptomene brått, med feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Mageplager er sjeldne, men diaré kan opptre, spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager. I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon med lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse. Omtrent 20 prosent av de som blir smittet, har få eller ingen symptomer, men de kan smitte andre.

Kan det behandles når man har fått det?
Behandling med antivirusmidlene zanamivir (Relenza) eller oseltamivir (Tamiflu) kan forkorte sykdomsforløpet med 1 til 2,5 dager og dempe symptomene. Slik behandling fås på resept, og for å være effektiv må den starte senest to døgn etter at de første symptomene oppstår for å være effektiv.
Antivirusmidlene er også godkjent som forebyggende behandling hvor det er påvist influensa i nærmiljøet, for oseltamivir fra 1 års alder og for zanamivir fra 5 års alder. Midlene anbefales brukt ved influensasykdom hos personer i risikogruppene (se nedenfor), men kan også etter vurdering fra legen brukes ved influensa hos andre.  
I mange tilfeller vil det ved influensasykdom først og fremst være aktuelt å behandle symptomene og ikke selve virusinfeksjonen. Paracetamol er et reseptfritt medikament som både virker febernedsettende og smertestillende (følg pakningsvedlegget!). Hvis man har fått bakterielle infeksjoner i tillegg, kan det være aktuelt å behandle med antibiotika.
 
Den forebyggende behandlingen er viktigst!
Generelle smitteforebyggende råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre. Hvis du er syk med feber, bør du holde deg borte fra arbeid, skole og barnehage, både av hensyn til deg selv og for å unngå å smitte andre. Barn kan gå i barnehagen når formen er god nok til det.
De viktigste forebyggende tiltakene forøvrig er vaksinasjon og medikamenter. Sesonginfluensavaksinen inneholder de influensavirusvariantene som WHO anbefaler. Vaksine for sesonginfluensa bør gis i september-november. Full beskyttelse oppnås etter én til to uker. 
Vaksinen gir beskyttelse hos 50-80 prosent av de vaksinerte. Hvor god beskyttelsen er, avhenger av alderen på den vaksinerte og hvor god match det er mellom sirkulerende virus og viruset som er brukt i vaksineproduksjonen. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Risikogrupper som influensavaksine anbefales spesielt for
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om vaksinasjon
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Barn og voksne med diabetes type 1 og 2, kronisk luftveissykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt,  kronisk nevrologisk sykdom eller skade, nedsatt immunforsvar, svært alvorlig fedme (KMI over 40),  annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
I tillegg anbefales influensavaksine til:
  • Helsepersonell som har pasientkontakt
  • Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
På Folkehelseinstituttet sine hjemmesider finner du mer informasjon om influensavaksinen og influensa.

Påfyll av vaksine

Som spedbarn er de fleste av oss vaksinert med vaksiner som Difteri, Tetanus (stivkrampe). Kikhoste og Polio. I grunnskolen og verneplikttjenesten blir man fulgt opp og vaksinert. Senere er det ingen organisert oppfølging for voksne. De som besøker Vaksinasjonskontor før utenlandsreiser blir alltid anbefalt oppfrisking av disse vaksinene dersom det har gått mer enn 10 år siden sist.

Polio og Difteri er så godt som utryddet i vest Europa, men sykdommene finnes ennå i enkelte land. Difteri er en bakterieinfeksjon i svelget som kan gi pustebesvær (krupp). Polio (barnelammelse) er virus som blir spredd gjennom forurenset vann og mat. Tetanus finnes i jord og avføring fra dyr. Bakterien kan komme inn gjennom sår og små rifter ved hagearbeide o.l og ellers ved skader hvor forurenset materiale kan bli ført gjennom huden. Når såret lukker seg vil bakterien produsere en gift som blokkerer nerveimpulsene og fører til alvorlge muskelkramper.

Kikhoste er en bakterieinfeksjon som gir kraftige hosteanfall. Særlig for uvaksinerte spedbarn kan dette være alvorlig. Anfallene kan gi  pustebesvær som kan føre til bevisstløshet, surstoffmangel med hjerneskade og i verste fall død. Hverken gjennomgått sykdom eller vaksine i barnealder garanterer for livslang beskyttelse, så det kan være viktig å revaksinere seg i voksen alder både for egen del, men også for å beskytte de svakeste og aller minste spedbarna som ennå er uvaksinert.

Kanskje noe å tenke på for «nye» foreldre/besteforeldre.

Vaksinasjon ved utenlandsreiser

Her finner du nyttig informasjon ved behov for vaksinasjon ved utelandsreiser.

Priser for konsultasjoner

1. gangs konsultasjon Pris
Voksne kr. 165
Barn og studenter kr. 125
Familiekonsultasjon kr. 255
   
Oppfølgingskonsultasjon v/samme reise  
Voksne kr. 90
Barn og studenter kr. 65
Familiekonsultasjon kr. 125
   
Andre  
Setting av medbragt vaksine kr. 80
Hepatitt B til studenter kr. 100 (pr. gang)
Tuberkulintest (som ikke er pålagt etter lov) kr. 100
   
Nytt internasjonalt vaksinasjonskort kr. 100
Utskrift av vakisnasjonskort kr. 30
   
   

De som ikke møter til avtalt tid uten å gi beskjed, vil bli belastet for konsultasjonshonorar som for 1. gangs konsultasjon. Avbestilling senest dagen før.

Priser for vaksiner

Innhold Kostpris Våre priser
BCG (kun konsultasjonshonorar) ---- 100
Boostrix  (difteri, kikhoste, stivkrampe) 165 265
Boosterix-polio 255 355
Difteri/ tetanus/ kikhoste/ polio "Repvax" 290 390
Gul feber 315 415
Hepatitt A barn 255 355
Hepatitt A voksne 315 415
Hepatitt A+B, barn under 16 år 252 450
Hepatitt A+B, voksne f.o.m 16 år 345 545
Hepatitt B, barn under 16 år 170 270
Hepatitt B voksne f.o.m 16 år 215 315
Influensavaksine over 65 år og de i risikogruppen ---- 150
Influensavaksine ---- 240
Influensavaksine barn, nesespray 282 380
Japansk encefalitt "IXIARO" 815 915
Kolera "Dukoral" 1 dose 221 320
Kolera "Dukoral" 2 doser 406 505
Meningokokk ACWY 400 500
Meningokokk C "Neis Vac" 305 405
MMR (kun konsultasjonshonorar) ---- 100
Pneumokokk 350 450
Pneumokokk "Prevenar" 692 790
Polio 135 235
Rabies Rabipur 522 630
Rabies "Verorab" 530 630
Skogsflåttencephalitt barn under 16 år 285 358
Skogsflåttencephalitt voksne fom 16 år 305 405
Tetravak (difteri, kikhoste, stivkrampe) 240 340
Tyfoid "Typhim" 130 230
Tyfoid kapsler "Vivotif" 220 320
Vannkoppevaksine 485 585
 

Generelle råd

Mat og drikke
Forurenset mat og vann kan gi infeksjoner. Smittestoffet drepes ved koking og steking. Unngå kalde sauser, melkeprodukter, rå egg (majones og desserter) salater, rå skalldyr, halvstekt eller rått kjøtt. Du kan drikke nykokt varm te og kaffe, (mineral)- vann fra flaske du selv åpner, likeså spise frukt og grønnsaker som du selv skreller. Unngå isbiter og vann fra springen.

Personlig hygiene
Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og før du spiser. Vær nøye med rens og stell av sår og rifter. Unngå å gå barbeint, Velg lette, løst sittende klær. Ta også med klær som dekker større deler av kroppen til beskyttelse mot sterk sol og mygg (malaria).

Barn og gravide
Små barn er spesielt sårbare for sol og sykdommer, særlig diaré. Disse bør gis spesiell omtanke når det gjelder beskyttelse mot forbrenning og overoppheting. Hodeplagg er viktig. Væsketap pga. varmen er særlig viktig å tenke på. Det samme gjelder ved diaré da uttørring lett kan oppstå. Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og under primitive forhold. I utgangspunktet ønsker man ikke å vaksinere gravide. Malaria er mer alvorlig under graviditet. Toksoplasmosesmitte kan skade fostret og er en større sjanse å få i sydligere strøk. Behovet for vaksiner vil avhenge av hvor du skal, lengden på oppholdet i landet, hvordan du skal bo og spise og hva du ellers skal gjøre.

Bading og soling
Bad ikke i ferskvann (bortsett fra svømmebasseng) sør for Middelhavet eller i tropene. Vær oppmerksom på understrømmer ved bading i sjøen. Solen er kraftig i tropiske områder og kan lett gi forbrenning og varige hudskader. Vær nøye med solbeskyttende krem. Unngå overoppheting, bruk hodeplagg og søk skygge midt på dagen. Sterk svetting fører til tap av væske og salt som må erstattes. Drikk rikelig og salt maten. Mørk og sparsom urin er tegn på at du har fått i deg for lite væske.

Reiseapotek og faste medisiner
Et "standard" reiseapotek bør inneholde:
  • Plaster og forbindingssaker
  • Saks
  • Desinfeksjonsmidler (for eksempel Pyrisept og/eller Brulidine)
  • Smertestillende/febernedsettende medisin (for eksempel Paracetamol)
  • Middel mot forbrenning og sjenerende insektstikk (Xylokain og Hydrokortison)
  • Stoppende middel mot diare
  • Middel mot kvalme og reisesyke
  • Nesedråper/-sprayEv. myggmiddel og myggnett + forebyggende malariamedisin
Faste medisiner: Bruker du legemidler av noe slag, er det lurt å ta med nok for hele oppholdet. Husk å plassere livsviktige legemidler i håndbagasjen. For å unngå problemer i tollen, kan det for visse legemidler være lurt å ha med legeerklæring (på engelsk) om at disse er nødvendig for deg. Legemidler oppbevares i originalpakningen.

Reiseforsikring
Legebesøk og sykehusopphold kan bli svært dyrt i utlandet. Tegn derfor syke- og ulykkesforsikring før reisen.

Malaria og andre myggoverførte sykdommer
Myggstikk kan gi opphav til lokal sårdannelse og betennelse og behandles da som andre sår. I tropiske områder kan en rekke sykdommer overføres gjennom myggstikk. De vanligste er malaria, denguefeber, japansk encephalitt og gulfeber. Det finnes effektiv vaksine mot gul feber og japansk encephalitt og forebyggende midler mot malaria. Det finnes ingen malariaforebyggende midler som er 100 % effektive. Det viktigste er derfor å beskytte seg mot myggstikk ved å:
  • Bruke myggmidler
  • Bruke klær som dekker armer og bein(spesielt på den mørke tida av døgnet)
  • Bruke myggnett når du sover (impregnerte myggnett er best
Alkohol, sex og trafikk
Alkohol svekker dømmekraften og reaksjonsevnen og et ukritisk forbruk vil derfor øke sannsynligheten for ubeskyttet sex, trafikkskader og drukning. Drukning og trafikkulykker er den vanligste dødsårsaken blant unge reisende. Noe av det farligste du kan gjøre når du er ute og reiser, er å ha ubeskyttet sex med tilfeldige partnere. Risikoen for smitte med HIV og andre sykdommer som smitter seksuelt, er svært stor mange steder i verden. Kvalitetskontrollen på kondomer er ikke like god over alt. Det er derfor tryggest å ta med seg kondomer hjemmefra.