Tromsø vil redusere støy og luftforurensning

Tromsø ønsker å redusere disse problemene gjennom en rekke tiltak i Tromsøpakke II - blant annet en sterkere satsing på kollektivtransport, sammenhengende gang- og sykkelnett, støyskjerming, flere som kjører piggfritt.

På seminaret deltok over 30 fagfolk fra regionsykehuset, universitetet, fylkesmannen, bedriftshelsetjenesten, vegvesenet, folkehelsa, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og kommunen. Bakgrunnen for et helse og miljøforum, er et ønske om å skape en møteplass hvor kompetente og interesserte personer innen helse- og miljøspørsmål kan finne sammen.

NILU presenterte målinger som ble gjort vinteren 2000 som viser en del høye verdier for svevestøv - til tross for at vinteren 2000 var snørik, slik at en hadde lite bare veier. Bare veier fører til større opphvirvling av partikler. Høye konsentrasjoner av svevestøvet i Tromsø, kommer av mye sandstrøing og piggdekkbruk.

Tromsø kommune ønsker få mindre støy og luftforurensning for å få en triveligere og bedre by. Derfor skal Tromsøpakke II gjennomføres som er en helhetlig tiltakspakke innen følgende områder:

Konsentrert byvekst (fortetting)
Sammenhengende hovednett for gående og syklende
Støyskjerming og fasadeisolering
Snarveinett
Trafikksikre boligområder og trygg skolevei
Bedre busstilbud - bussen skal gå oftere og fortere
Parkering
Flere som kjører piggfritt
Informasjon og holdninger

Vi ønsker innspill fra befolkningen til hvilke konkrete tiltak som børe være med i denne pakken - send til svein.gunnar.karlstrom@tromso.kommune.no

Les mer om saken:

Tromsøpakke II – støy og luftforurensning

Innlegg under forum for helse og miljø 1. februar 2001
Miljøvernrådgiver Svein Gunnar Karlstrøm, Tromsø kommune

Jeg vil ta for meg hva Tromsø ønsker å gjøre med bytransporten i de kommende 10 år. Jeg vil fortelle om Tromsøpakke II og hvilken betydning denne kan ha for luftforurensning og støy fra bytrafikk.

På slutten av nittenhundretallet er bilen prioritert. I Tromsø er det over lang tid bygd veier og ikke minst tunneler for å bedre trafikkavviklingen. Køene er redusert, men biltrafikken har økt. Det er vanskelig å si noe om hva som har skjedd med luftforurensing og støy da vi har få målinger og beregninger. Men det vi kan si er at situasjonen på langt nær er god, og derfor ønsker Tromsø å prioritere de ”myke trafikanter” i årene som kommer for blant annet å redusere luftforurensning og støy.

Bakgrunn
Det ble utarbeidet transportplaner for de 10 største byene på begynnelsen av nittitallet. Hoved-rapporten for samordna transportplan ble politisk behandlet i 1995. Tromsø gjorde et grundig arbeid – også på området støy og luftforurensning. Det ble utarbeidet følgende rapporter om støy og luftforurensn ing i forbindelse med samordna transportplan:

• Registrering av støy og luftforurensning fra vegtrafikken i 1991 og prognoser for vegtrafikkstøy i 1997.

• Beregning av støy og luftforurensning fra vegtrafikken i 2015

• Luftkvaliteten i Tromsø (NILU 1990)

• Befolkningseksponering for luftforurensninger (NILU 1992)

Noen resultater fra samordna transportplan

• Omtrent 1 700 personer var ”svært plaget” av støy i 1991

• Nesten 5 000 personer var utsatt for utendørs støy over 60 dBA

• Omtrent 10 000 personer utsettes for PM₁₀ større enn 70 μg/m³ (døgnmiddelverdi)

Politisk vedtatte målsetninger og retningslinjer

• 850 personer (50 prosent reduksjon) er ”svært plaget” av støy i 2005

• Det bør ikke bygges boliger som blir utsatt for støy over 55 decibel på utendørs oppholdsareal og 35 decibel inne.

• Tromsø skal redusere utslipp til luft i takt med nasjonale mål for utslippsreduksjoner.

• Øke kollektivandelen og andelen av de som går og sykler.

Tromsøpakke II
For å nå disse målsetningene er det viktig å satse på buss, gang og sykkel som et reelt alternativ til bil. Derfor gjorde Tromsø kommunestyre et historisk og banebrytende vedtak høsten 2000. Følgende prinsipper for en ny Tromsøpakke ble vedtatt med stort flertall: 80 prosent til ”myke trafikanter” og 20 prosent til veianlegg:

Tiltak
Gang/sykkeltiltak er forankret i vedtatt kommunedelplan for gående og syklende (1999), mens kollektivtiltak er vedtatt i planen ”Bussby Tromsø”. Totalt koster ei ny Tromsøpakke i størrelsesorden 600 millioner kroner og skal gjennomføres i perioden 2004-2011. I samordna transportplan er det anbefalt å gjøre støytiltak[1] for 100 millioner kroner (1993 kroner) hvor det er omtrent 50 millioner til fasadeisolering og 50 til støyskjerming. Av den forannevnte tabellen vil det være omtrent 60 millioner (10 prosent) til miljøtiltak (støy).

Tromsø er først i Norge med å lage en helhetlig transportpakke hvor en prioriterer miljøvennlig transport. Tromsø ønsker å se hele bytransporten i sammenheng ved blant annet å gjøre både drifts- og investeringstiltak for å få et bedre busstilbud. Dette vil gi Tromsø en mer effektiv og miljøvennlig transport og forhindre nye og store veiprosjekter.

For å få full effekt av denne satsinga og mindre biltrafikk, er det viktig at det på sikt gjøres noe med konkurranseforholdet mellom bil og buss. Bussprisene er femdobla siden 1980 og en bussreise tar to til tre ganger så lang tid som en bilreise (gjennomsnitts reise). Det viktigste virkemiddelet vi da kan bruke, er parkering. Kommunen må se på busstilbud og parkering i sammenheng, og staten må se på skatteregler og plan- og bygningsloven. I tillegg må den enkelte arbeidsgiver se på parkerings-pørsmålet med ”nye øyne”. På et møte i fjor høst uttalte havnedirektøren i Tromsø at han vil se på en ordning med frikort på buss for sine ansatte istedenfor å etablere parkeringsplasser. Miljøfyrtårn, som nå er startet opp i Tromsø, gir også muligheter til å se på konkrete tiltak innen transport.

Dessuten, og dette kan være som å stikke hånda inn i et vepsebol, er det viktig å ta tak i hvordan få flere til å kjøre piggfritt for å redusere mengden av svevestøv. Her må en komme ut med saklig og god informasjon, og det offentlige må gå foran. Et godt eksempel på dette er Tromsbuss som kjører piggfritt på en del busser og har montert sandstrøer på noen av dem. Potensialet for å få flere til å kjøre piggfritt er stort og erfaringene fra de som gjør det her i byen er stort sett gode. Den kanskje viktigste erfaringen, er at farten må tilpasses kjøreforholdene.

Det er også interessant om Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår at det skal være en målestasjon i Tromsø for å måle luftforurensning. Dette tror jeg kan være et viktig tiltak for informere befolkningen om tilstanden og skape en mer nyansert debatt om hva som må gjøres for å få bedre byluft.

Videre framdrift
Kommunen skal lage en handlingsplan knyttet til Tromsøpakke II med prioriterte tiltak politisk behandlet innen mai 2001. Det er liten tid til å gjøre jobben. I denne perioden er planen å invitere til et "miljøsamråd". Dette skal være et dagsseminar med næringsliv, frivillige orga nisasjoner, bydelsråd, velforeninger og det offentlige. Tema på seminaret er prioritering av tiltak og hvilke tiltak som skal med i en handlingsplan. På dette seminaret kan en også diskutere videre oppfølging og gjennomføring av tiltak gjennom for eksempel egne brukergrupper. Ønsket er å etablere ulike brukergrupper for buss-, gang- og sykkel- og trafikksikkerhetstiltak. Det kan føre til at flere får et ”eierforhold” til transportsystemet og kanskje bedre forståelse for at vi må foreta en endring i reisevaner. Etter dette seminaret vil Tromsø kommune sende til høring forslag til en prioritert handlingsplan. Det er ønskelig med debatt og diskusjon rundt tiltakene.

For å få flere til å velge miljøvennlig transport og dermed redusere helseplager, må folk delta aktivt i hvordan transportsystemet skal se ut. Endring av holdninger fører til endring av handlinger. Enda viktigere er kanskje at endring av handlinger fører til endring av holdninger.

For å lykkes med å få en høyere andel miljøvennlig transport, er det viktig å få en bedre samhandling og samarbeid med næringslivet, husholdninger, skoler og organisasjoner. Hvis vi får til en god gjennomføring av Tromsøpakke II, kan dette bli en innfallsvinkel til en videre miljøsatsing. Tromsøpakke II kan bli et forbilde for andre kommuner.