Telefon: 77 79 00 00
Telefaks: 77 79 00 01
postmottak@tromso.kommune.no
Postadresse:
Rådhuset
Postboks 6900
9299 Tromsø
Besøksadresse: Rådhusgata 2
Organisasjonsnummer: 940 101 808
Ulike former for internasjonalt samarbeid
 |
| Ordfører Herman Kristoffersen møter barn i Gaza under et besøk til byen i 2001. |
Det formelle ansvar for kommunens ”utenrikspolitikk”, gjennom vedtak knyttet til internasjonale relasjoner, ligger hos ordføreren med formannskapet som politisk styringsorgan. Tromsø kommunestyre har i tillegg oppnevnt en egen internasjonal komité som skal arbeide særskilt med disse spørsmålene.
Komitémedlemmer:
Pia Svendsgaard (leder)
Jens Revold
Kristin Røymo
Gunnar Pedersen
Marie Fangel
Arnulf Kaspersen
VennskapsbyerTromsø kommunes vennskapsbysamarbeid startet i forbindelse med 2. verdenskrig, og i tilknytning til krisehjelp ble det i 1940 opprettet kontakt med den finske byen Kemi som ble Tromsøs første vennskapsby.
Ti år senere initierte Foreningen Norden en kampanje for at de nordiske landene skulle knytte vennskapsbånd til hverandre, og i 1950 ble svenske Luleå og danske Ringkøbing Tromsøs vennskapsbyer. Tromsø har fortsatt god kontakt med de tre ovennevnte vennskapsbyene gjennom de nordiske vennskapsdagene. I tillegg har Tromsøs befolkning en nær forbindelse til sine ”nordiske venner” via gjensidig utveksling og samarbeid, blant annet gjennom skoleklasser, sangkor, idrettslag og musikkgrupper.
De øvrige vennskapsbyforbindelsene er opprettet på et mer formelt grunnlag etter vedtak i folkevalgte politiske organer i Tromsø kommune. I dag har Tromsø følgende 10 vennskapsbyer:
Kemi (Finland, 1940)
Luleå (Sverige, 1950)
Ringkøbing (Danmark, 1950)
Grimsby (England, 1961)
Pune (India, 1966)
Anchorage (USA, 1969)
Zagreb (Kroatia, 1971)
Murmansk (Russland, 1972)
Quetzaltenango (
Gaza (Palestina, 2001)
Som kjent er det ikke like tett samhandling og kontakt med alle vennskapsbyene. Det er på den ene side et ønske om en mer målrettet satsning på vennskapsbysamarbeidet, samtidig som internasjonalisering også krever andre former for internasjonalt samarbeid. Hva slags aktivitet skal Tromsø kommune ha når det gjelder vennskapsbyene, skal vi pleie alle eller la noen relasjoner få hvile?
Kontakten har omfattet årlige møter og utveksling, men er de seinere år blitt noe nedprioritert til fordel for et noe videre internasjonalt samarbeid – og da faglig avgrenset og mer prosjektrettet.
Klikk på Vennskapsbyer for ytterligere informasjon om byene.
Internasjonalt samarbeidRådmannen vurderer resultatoppnåelsen av vennskapsbysamarbeidet som meget varierende.
Samarbeidet bør evalueres, og det bør tas stilling til om hele eller deler av samarbeidet skal fortsette. I fall en fortsettelse bør det utarbeides en målsetting og klare kriterier for medvirkning.
I de senere årene er direkte samarbeid med andre byer blitt mer aktuelt, for eksempel innenfor Winter Cities. Denne våren er det åpnet et eget Nord-Norge-kontor i Brussel som også vil åpne muligheter for et videre samarbeide og gi inngang til nye tilskuddsmuligheter.
En del av samarbeidet skjer dessuten gjennom mer faglige nettverk – for eksempel med Murmansk, Quetzaltenango og trolig etter hvert også Jaffna – dog uten at en i hvert enkelt tilfelle inngår forpliktende vennskapsbyavtaler.
I lys av Presidentprogrammet (Norge-Russland) har Tromsø kommune med støtte fra KS tatt imot unge russiske ledere som hospitanter. Ny hospitant fra Murmansk kommer til høsten.
Tromsø bør i fortsettelsen prioritere å ta fatt i de relasjoner kommunen allerede har forpliktet seg til. Nye vennskapsbyforbindelser vil kunne bli vurdert dersom det på overordnet nivå i kommunen kom mer opp saksforhold som taler for det.
I årene som kommer vil Tromsø kommune trolig knytte hyppige internasjonale kontakter gjennom ulike prosjekter eller på annen måte. Det vil være lite hensiktsmessig å opprette nye vennskapsbyer i samme takt.
SekretariatDet politiske ansvar står beskrevet innledningsvis.
Ansvaret for koordinering og administrasjon av saker knyttet til politiske beslutninger og arbeidsoppgaver ligger hos rådmannen. Det gjelder også ansvaret for faglig administrativ initiering, planlegging og gjennomføring av prosjekt, nettverksinvolvering og kompetanseutvikling knyttet til politiske vedtak innenfor området internasjonale relasjoner.
I tråd med en filosofi som ligger til grunn for arbeidsmåtene i Fokuskvartalet, vil rådmannen foretrekke å bruke kompetanse og kapasitet i administrasjonen (organisert som en internasjonal kompetansesirkel) framfor å foreslå opprettelse av en egen ”avdeling for internasjonalt samarbeid”. I praksis betyr dette at rådmannen vil organisere arbeidet gjennom kompetente medarbeidere fra ulike deler av støtteapparatet.
ØkonomiRådmannen vil foreslå å innarbeide kr 200 000 til vennskapsbysamarbeid og annet internasjonalt samarbeid i 2006 og anser det som naturlig at Internasjonal komité disponerer og sørger for en målrettet bruk av disse midlene. Noe av bevilgningen bør øremerkes støtte til utveksling av barn og ungdom i Norden.
For øvrig er rådmannen av den oppfatning at øvrig internasjonalt samarbeid primært må finansieres over eksterne prosjektmidler, evt. koblet opp mot arbeidsinnsats fra den eller de enhetene som faglig initierer og driver prosjektet.
Innstilling:
1. Internasjonal komité tar rådmannens informasjon til orientering.
2. Internasjonal komité ber rådmannen å foreta en evaluering av vennskapsbysamarbeidet og særlig det nordiske nettverkssamarbeidet innen utgangen av 2005.
3.
4. Internasjonal komité vil søke å innarbeide kr 200 000 i budsjett for 2006 og hvert år i planperioden til disposisjon for komiteen. Midlene vil i hovedsak bli brukt som tilskudd til barn og unge som vil delta i utvekslingsarrangementer mellom vennskapsbyene.
5. Kommunen bør forbedre sin presentasjon av internasjonale arbeid på nettstedet og i kommunens årsmelding. Det legges årlig fram en sak for formannskapet, som viser status på dette området.
Innstillinga ble vedtatt. I tillegg ble det vedtatt å invitere ordføreren i Luleå til Tromsø under åpningen av rådhuset.
