Brannstasjonen_beskjært2.jpg


Brannstasjonen ligger i Hansjordnesbukta på Tromsøya. Hovedinngangen finner du på oversiden av bygget og her er det seks korttidsparkeringsplasser.

Ved brann, ulykker og katastrofer er det vår døgnbemannede 110-sentral som mottar nødmeldingene og som organiserer redningsinnsatsen.

Ved nødsituasjon: Ring 110

Kontakt oss

Adresse: Forsøket 9, 9010 Tromsø

Ved nødsituasjon: Ring 110

Kontaktinfo 
Beredskap 
Forebyggende brannvern 

Sentralbord  77 75 95 00
E-post: brannstasjonen@tromso.kommune.no

Brann- og redningssjef Øystein Solstad 
Telefon: 77 79 07 01 / 913 65 681

Varabrannsjef/ beredskapsrådgiver Kaj Christiansen
Telefon: 77 79 07 02 / 913 60 037

Personal- og økonomirådgiver Torill Dale
Telefon: 77 79 07 03 / 456 64 954

Enhetsleder beredskap Jørgen Mauno Johansen
Telefon: 902 37 715 

Enhetsleder forebyggende brannvern Jonny Magne Nilsen
Telefon: 77 79 07 21 / 900 16 395

110-sentral

110-sentralen Troms drives av Tromsø som vertskommune. Enheten har som hovedoppgave å drive nødalarmsentral for å betjene nødtelefonsamtaler, varsle og utalarmere innsatsmannskaper ved varsel om brann, ulykke, katastrofe og akutt forurensning. Som tilleggsoppgaver har sentralen mottak av direkte varsling fra brannalarm og sprinkleranlegg fra næringsbygg og større sameier. I tillegg til Tromsø kommune dekker sentralen de øvrige kommunene i Troms politidistrikt. Sentralens dekningsområde dekker omtrent 120 000 personer. Nødalarmsentralen er til enhver tid tomannsbetjent, og det er totalt ti ansatte som jobber.

Les mer på 110-sentralen Troms

Ved en nødsituasjon: Ring 110
 
Hovednummer til 110-sentralen: 77 75 95 00
Telefaks: 77 79 07 19
E-post

Leder 110-sentralen og IT-ansvarlig brann og redning Per Ole Sivertsen
Telefon: 77 79 07 12 / 913 73 112

Driftstekniker 110-sentralen Joar Olsen
Telefon: 77 79 07 13 / 909 89 037

IUA Midt- og Nord Troms

Tromsø kommune er vertskommune for Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) for Midt- og Nord-Troms.

Brannforebyggende tiltak i hjemmet

I mange tilfeller er det bare litt omtanke og enkle tiltak som skal til for at du skal unngå brann. Ha omsorg for deg selv, din familie og dine naboer. Å sette seg inn i hvordan brann kan unngås er vel anvendt tid.

Enkle tiltak i hjemmet
  • Avhold brannøvelse med familien minst en gang pr. år. Rett opptreden ved brann må øves inn på forhånd.
  • Prøv ut mulige rømningsveier – kan alle bruke brannstigen, kan barna åpne vinduene?
  • Sørg for at slokkings- og varslingsutstyr er vedlikeholdt og i orden.
  • Vær ekstra aktsom når du har levende lys i huset.
  • Pass på at ildsted og skorstein er i god stand, og fyr riktig.
  • Matlaging når du kommer hjem fra fest er farlig. Mange sovner fra gryta eller panna.
  • Hold et våkent øye med det elektriske anlegget.
  • Aske og engangsgrill på verandaen er tabu.
  • Tørking av klær på varmeovner må ikke forekomme.
  • Vinkelsliper og annet varmt arbeid kan føre til brann mange timer etter bruk.
  • Barns lek med fyrstikker er en hyppig brannårsak.
  • Vær sikker på at askebeger er ordentlig slokket før det tømmes.
  • Røyking på senga er livsfarlig.
Røykvarsler varsler deg i god tid
Fra en vanlig husbrann dannes det svært store mengder røyk, og de fleste som omkommer i brann, dør på grunn av røykforgiftning. Røykvarsler er den beste måten man kan få et tidlig nok varsel om brann, slik at man kan redde seg selv og andre i boligen og få mulighet til å slokke brannen. De fleste som omkommer i brann dør av røykforgiftning. Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere . Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.  Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

I nybygg er det krav om at røykvarsleren må være tilknyttet strømforsyning med batteribackup og være seriekoplet. Vi anbefaler å følge dette også på eksisterende bygninger. Røykvarsleren skal monteres i taket (helst i midten), minimum 50 centimeter fra vegg. Den skal være montert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket (minimum 60 desibel). Lydstyrken fra en røykvarsler er omlag 90 desibel. Dette er en rimelig høy lyd når man er i samme rom, men hvis man er i andre rom med dører lukket kan mye av lyden bli «slukt» på veien slik at man ikke hører den. Husk at du kan koble røykvarslerne sammen slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Det er forhandlerne som er ansvarlig for at røykvarslerne de selger er produsert i henhold til regelverket. Det du må sjekke er at varsleren er CE-merket.

Det finnes to ulike typer røykvarslere; optiske og ioniske. Disse oppdager brann på forskjellige måter
  • En optisk røykvarsler "ser” de litt større partiklene i den giftige røyken som dannes når en ulmebrann utvikler seg. Med en optisk røykvarsler er sjansen større for at du blir varslet tidlig ved ulmebrann.Boligbranner starter ofte som ulmebranner i møbler og elektrisk utstyr. En ulmebrann utvikler seg sakte og med mindre flammer. 
  • En ioniske røykvarsler "føler" de ioniske gasspartiklene fra røyken. En brann med høy temperatur og mye flammer kalles gjerne en ”høyenergibrann”. Røyken fra en slik brann inneholder ioniske gasspartikler. I boliger er ikke høyenergibranner like vanlige som ulmebranner.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan bli brannkonstabel?
For å starte en karriere som brannkonstabel hos oss i brann og redning må man ha gjennomført videregående skole eller annen videregående opplæring. Det er ønskelig at kandidater har fagbrev/svennebrev eller tilsvarende i relevante håndverksfag. Søkere må ha god fysisk og psykisk helse og kunne bestå tester i forbindelse med både røyk-, kjemikalie- og redningsdykking. Søkere må kunne betjene tyngre kjøretøy og utrykningskjøretøy. Ledige stillinger lyses ut i avisene og under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside.

Ved tilsetting vektlegges følgende kompetanse:
  • Brann- og redningsteknisk utdanning og praksis
  • Redningsdykkerkompetanse
  • Fritidsbåtskippersertifikat
  • Skikkethet for stillingen
  • Førekort for tyngre kjøretøy og utrykningsbevis (kode 160)
Etter to års praksis i brannvesenet og et 8 ukers grunnkurs er man utdannet brannkonstabel i hht. dagens utdanningsmodell.

Tar dere imot besøk på brannstasjonen fra skoleklasser og barnehager?
På grunn av stor arbeidsbelastning i form av faste oppgaver og pålagte øvelser har vi endret praksisen med besøk på brannstasjonen. Det er nå lagt til en egen uke på våren hvor den enkelte barnehage tilbys å komme på besøk på brannstasjonen. Hver enkelt barnehage blir kontaktet i god tid før barnehageuka med informasjon om når det skal foregå og hvordan man kan melde seg på. Når det gjelder skoler henviser vi til åpen dag på brannstasjonen som annonseres i sentrale media i forkant av åpen dag. Åpen dag på brannstasjonen skjer på høsten.

Kan vi låne brannslanger på brannstasjonen? 
Vi kan dessverre ikke låne ut materiell siden det stilles strenge HMS-krav til vårt redningsutstyr. I spesielle tilfeller kan det likevel lånes ut materiell, men dette må avklares direkte med beredskapsenheten. Hvis du har behov for å låne slanger i forbindelse med oppsuging av vann har vi tjenesten for restverdiredning (RVR) hvor vi kan bistå gratis med både utstyr og mannskap.

Kan vi låne redningsvester på brannstasjonen?
Ja, vi låner ut redningsvester på brannstasjonen. Henvend deg på brannstasjonen mellom klokka 08.00–21.00 alle dager. Utleie av redningsvester er gratis.

Når kommer feieren?
Kommunen skal sørge for at alle skorsteiner og ildsteder blir feiet etter behov. I tillegg utføres tilsyn ved fyringsanlegget.
  
Må jeg være hjemme når feieren kommer?
Ved tilsyn av fyringsanlegg i bolig må huseier eller representant være hjemme hvis vi skal få utført tilsyn av fyringsanlegget, samt kontrollere behovet for feiing av skorsteinen. Ved feiing trenger du ikke være tilstede. Feiing kan likevel bli utført hvis du har satt frem godkjent bakkestige og svart på melding om utsendt feiervarsel. Husk å stenge trekker og spjeld. For at feieren trygt skal kunne utføre jobben sin skal det være fastmontert stige på tak.

Hvordan varsler dere at feieren kommer?
Normalt varsles det i god tid før besøket med SMS på alle adresser som er registrert med fyringsanlegg. Varsel må besvares via linken i SMS eller ringe aktuell feier.   

Jeg har et nytt ildsted – hva gjør jeg?
Ved montering av nye ildsteder anbefales bruk av murer/fagperson. Brann og redning ved feiertjenesten skal ha melding om nymonterte ildsteder, slik at vi kan føre tilsyn på dette.

Hva bestemmer feie- og tilsynsavgiften?   
Feie- og tilsynsavgiften beregnes etter antall løp som er i bruk på skorstein. En skorstein kan ha flere skorsteinsløp. Alle skorsteinsløp som det er montert ildsted på skal betale avgift. Hvis grunnlaget for avgiften endres skal dette meldes skriftlig til oss brann og redning ved feiertjenesten. 

Hva er kravet når det gjelder takstige?
Alle tak med helling utover skal ha takstige/taktrinn som skal være fastmontert. Stigen skal være i henhold til gjeldende standard av bestandig materiale. Skorstein som er høyere enn 120 cm over tak skal tilrettelegges for feiing med plattform utført i bestandig materiale. 

Jeg skal installere et nytt ildsted – hva er kravene?
Ildstedet kan monteres selv, men melding om nymontering skal sendes brann og redning ved feiertjenesten. Vi anbefaler at en fagperson tar seg av hele prosessen.

Hva gjør jeg dersom det kommer røyk ut av ildstedet når jeg fyrer?
Det kan skyldes undertrykk i boligen/leiligheten og kan enkelt løses ved å åpne flere ventiler slik at det blir bedre tilluft. ​Undertrykk i rommet "suger" røyk ut av ventilene på ildstedet.

Hva er konsekvensen av å fyre med fuktig ved?
Dette gir dårlig forbrenning, som kan forårsake bekdannelse som igjen kan medføre skorsteinsbrann. Det er dårlig økonomi å fyre med fuktig ved fordi det gir mindre varme i boligen.
 
Hva er viktig å huske på ved montering av ildsteder?
Følg monteringsveiledningen. Brannmuren må være minimum 10 cm tykk, bestående av enten Leca, lettbetong, teglstein eller lignende.
 
Må jeg ha en spesiell gulvplate foran ildstedet?
Ja. Den må være minimum 30 cm foran ovnsdøren om ikke annet er beskrevet som krav til ildstedet. Det er egne krav til kjøkkenpeiser og murte gruepeiser. Anbefalte materialer: Herdet glass (anbefales at gulvet er plant), fliser, steinplater, stålplater.

Hvor langt kan ildstedet stå fra brennbart?
Alle ildstedene har i dag egne krav til avstander som skal fremgå av monteringsanvisning.   

Hva er krav til brannvarsling i boliger?
Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere. Du må ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje. De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom. Det kan ikke være dør mellom et rom som skal dekkes og rommet der røykvarsleren er plassert. Har du for eksempel åpen løsning vil en røykvarsler kunne dekke både kjøkken og stue. Hvis du har dør mellom, må du ha en røykvarsler i hvert av rommene. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.
 
Hva er hensikten med seriekoblede røykvarslere?
Seriekoblede røykvarslere "prater" sammen. Utløses en røykvarsler, for eksempel i stua, vil de andre røykvarslerne utløses, uavhengig av plassering, for eksempel på soverommet. Dette sikrer at alle i boligen får varsling.
 
Ved borettslag/sameier – hva er styrets plikter når det gjelder røykvarslere og brannslokkeapparater?
Styret i borettslaget/sameiet er pliktig i å ha rutiner for regelmessig kontroll og vedlikehold av røykvarslere og brannslokningsutstyr i fellesarealer og i boenhetene. Hver enkelt andelseier er selv ansvarlig for slokkeutstyret i sin egen boenhet.

Hva er krav til brannslokningsapparater i boliger?
Alle boenheter skal ha minimum ett brannslokningsapparat eller husbrannslange som rekker til alle rom. I boliger med flere etasjer anbefales slokkeapparat i hver etasje.

Hvordan kontrollerer brannslokningsapparatet? 
Slokningsapparater har begrenset holdbarhetsdato. Slokningsapparater tilpasset boliger skal kontrolleres av fagkyndig personell minst hvert 5. år, og på slokkeservice minst hvert 10. år. Dette skal fremgå av etikett på apparatet.

Det er viktig at beboer selv gjennomfører en kvartalssjekk:
  • Påse at trykkindikatoren angir tilfredsstillende trykk. Det skal stå på grønt felt.
  • Påse at sikringsplinten er intakt, glir lett og er plombert.
  • Påse at det ikke er skader på apparatet og slangen.
  • Påse at det er plassert lett tilgjengelig.
  • For de som har pulverapparater: Snu apparatet på hodet og hold mot øret i omtrent 5 til 10 sekunder. Da skal man høre / føle at pulveret er løst.
 
Hvor kan vi levere fra oss gamle brannslokningsapparater?
Tromsø brann og redning tar ikke imot gamle eller brukte brannslokningsapparater. Det kan enten leveres som spesialavfall hos renovasjon (Remiks) eller leveres tilbake til utsalgsstedene.

Er pulver fra brannslokningsapparat farlig?
Pulver er lite farlig å få i seg, men det kan virke lett irriterende og uttørkende på slimhinner i øynene og luftvegene. Innpustning og svelging av mindre mengder pulver kan medføre kvalme og brekninger. Innpusting av større mengder kan gi pustevansker og risiko for utvikling av lungeødem. Ved massiv eksponering for pulver kan en få akutt oksygenmangel, hvor så lege bør oppsøkes.

Slokkespray på boks –​ er det effektivt?
Forbrukkerrådet opplyser at slokkesprayer har dårlig effekt på brannslokking. Fremfor slokkespray vil vi heller anbefale andre former for tilleggsutstyr, for eksempel brannteppe eller slokkegranat. Slokkespray kan aldri erstatte lovpålagt slokkeutstyr (håndslokkeapparat eller brannslanger). 

Hva kan lagres i rømningsvei?
​Det skal ikke lagres noe brennbart i rømningsvei. Det skal heller ikke lagres noe som er til hinder for trygg og sikker rømming. Dette gjelder generelt for alle bygninger og oppholdssteder, slik som ved boliger, sameier/borettslag og forsamlingslokaler.

Er det krav til at soverom skal ha vindu som rømningsvei?
Det er ikke krav til at ethvert soverom skal ha vindu som rømningsvei. Iht. dagens regelverk skal det fra branncellen (boligen/leiligheten) være tilgang til to uavhengige rømningsveier eller direkte tilgang til sikkert sted. Utover dette må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu.
 
Hvordan skal vindu som rømningsvei være utformet?
Avstand fra golv til underkant av vindusåpningen bør være maksimalt 1,2 m med mindre det er truffet tiltak for å lette rømning. Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning. Vindu i skrå takflater er vanligvis ikke egnet som rømningsvindu.
 
Er det krav til stige når vindu er tilrettelagt som rømningsvei?
Fra bolig kan utgangen være rømningsvindu som har underkant til og med 5,0 m over planert terreng, eller til og med 7,5 m over planert terreng dersom det er atkomst til fastmontert stige med ryggbøyler. Ved større høyder må det være atkomst fra rømningsvindu til utvendig trapp. Utfellbare stiger og redningslinjer som selges, kan bare benyttes som et tillegg/supplement, til de allerede påkrevde rømningsveiene.
 
Gjelder internkontrollforskriften for vårt borettslag/sameie?
Borettslag og sameier faller inn under virksomhetsbegrepet. Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak, uansett om foretaket er etablert med tanke på forretningsmessig fortjeneste eller ikke. Dette medfører at internkontrollforskriften gjelder borettslag og sameier, som betyr at styret er juridisk ansvarlig for brannsikkerheten.
 
Kan vi grille på terrassen?
Vi anbefaler ikke bruk av kullgrill på terrasse/balkong. Gass eller el-grill kan benyttes der dette er tillatt. Husk å ikke lagre gassbeholderen i kjeller eller på loft.

Er det forbudt å sende opp flyvende lanterner?
Flyvende lanterner kan utgjøre en stor brannrisiko. Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. En slik lanterne kan ses på som et flyvende bål. Man har ingen kontroll på hvor de lander, eller om de er slokket når de lander. De kan dermed starte en brann langt unna og uten at man er klar over det. I tillegg har brann- og eksplosjonsvernloven en generell aktsomhetsbestemmelse: "Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges." Det er svært viktig å forholde seg til bruksanvisningen på slike lanterner. Det være vindstille når man sender opp lanterner. Lanternene skal ikke sendes opp i nærheten av flyplasser og strømkabler. Slike lanterner vil forstyrre pilotene og kan medføre alvorlige ulykker. Noen steder i landet er det innført forbud om oppsending av slike lanterner.

Hvor kan vi henvende oss for å få informasjon om krav til brannsikring ved ombygging eller bruksendring? 
Kontakt Seksjon for bymiljø eller servicetorget på e-post servicetorget@tromso.kommune.no eller telefon 77 79 00 00.

Kurs og undervisning

Hvert år fører brann til tap av mange menneskeliv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner kan unngås. Vi ønsker å bidra til å redusere antall omkomne i brann samt å senke skadeutbetalingene og kostnadene for samfunnet. Vårt primære satsingsområde finnes innenfor den forebyggende delen hvor informasjon og opplæring er viktige oppgaver. 

Påmelding kurs og opplæring
Send e-post til brannkurs@tromso.kommune.no
Ved påmelding får dere nærmere opplysninger om oppmøte og tidspunkt.

Alle kurs avholdes i utgangspunktet på brannstasjonen. 

Følgende typer kurs og undervisning tilbys
Vi tilpasser kurs til den enkelte virksomhet og privatpersoners behov. Dette kan for eksempel være brannvernopplæring for ansatte i kjøpesenter, hotell/overnattingssteder, sykehus, kontorbygg, industri, barnehager, skoler, restauranter, diskotek, kafeer, bensinstasjoner og lignende.


Generell brannvernopplæring
Innhold: Brannteori, vanlige brannårsaker, regelverk og praktisk slokkeøvelse med håndslokkere. 
Målgruppe: Dette er et grunnleggende kurs som passer for alle ansatte i alle typer bedrifter og arbeidsplasser. 
Varighet: 3–5 timer.
 
Kurs i varme arbeider 
Årlig oppstår mange branner i forbindelse med utførelse av varme arbeider. De som utfører varme arbeider må ha innsikt i brannrisiko og utføre arbeidet på en slik måte at brann ikke oppstår. Gjennom sikkerhetsforskriften for varme arbeider stiller forsikringsselskapene krav til sertifikat for utførelse av varme arbeider. Kravet om sertifikat gjelder ved de mest risikofylte formene for varme arbeider, dvs. ved bruk av åpen ild, sveising, skjæring og slipeutstyr. Innehaveren av dette sertifikatet er da sikkerhetsutdannet i brannvern ved utførelse av varme arbeider. Sertifikatet har 5 års gyldighet. Sertifikatet fornyes ved at man tar nytt sertifiseringskurs, inkludert eksamen og slokkeøvelse.

Innhold: kurs inkludert slokkeøvelse og eksamen.
Målgruppe: Yrkesutøvere som utfører varme arbeider på tilfeldig arbeidsplass.
Varighet: 1 dag – 8 timer.

Brannsikkerhet i virksomheter
Fra 1. januar 2016 gjelder forskrift om brannforebygging. Forskriften sette tydelige krav til eier og bruker av byggverk. Kurset tar sikte på å gi ei innføring i sikkerhetstenkning generelt, og metodikk innen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) spesielt. Eleven vil få tilstrekkelig kunnskap om krav til eier og bruker om brannvernlovgivningen og de branntekniske og organisatoriske forhold i virksomheten. Videre vil kursdeltakerne få kunnskap til oppgaver, generell forståelse for brannvern, brannårsaker, slokkemidler, funksjonen til branntekniske installasjoner.

Innhold: Risikovurdering, lover og forskrifter som regulerer brannvernarbeidet, dokumentasjons- krav, brannteori og slokkeøvelse. 
Målgruppe: Kurset er for brannvernledere, og personer med administrativt ansvar for brannsikkerhet i bedrifter, organisasjoner, foreninger, offentlige etater, mm.
Varighet: 2 dager – 16 timer.



Bistand ved evakuerings- og slokkeøvelser
Innhold: Vi bistår med røykmaskin hvor vi røyklegger avtalt område. Vi er med på hele øvelsens omfang: planleggelsen, observering av de ansattes opptreden i forhold til virksomhetens branninstruks og evaluering av øvelsen.

Målgruppe: Virksomheter som ønsker bistand ved gjennomføring av evakuerings- og slokkeøvelser.
Etter avtale kan vårt utrykningspersonell om ønskelig bistå under øvelsen slik at det blir mest mulig realistisk.
Varighet: cirka 4 timer.

Kurs i risikovurdering
Risikovurderinger gjennomføres ved å planlegge aktiviteter eller tiltak både ved etablering og ved endringer av eksisterende virksomhet. Uavhengig av formålet er det viktig at risikovurderingen tilpasses i tid slik at resultatet foreligger før beslutninger skal tas. Norsk Standard viser til generelle standarder rettet mot fag, bransjer og næringer som ikke har egne standarder for risikovurderinger.

Målgruppe: Innholdet i kurset er allmengyldig for alle som skal gjennomføre risikoanalyse i egen virksomhet.
Forkunnskaper: Ingen.
Varighet: 4 timer.

Brannbamsen Bjørnis

Om Brannbamsen Bjørnis
bjornis17maitopp.jpgBrannbamsen Bjørnis er nasjonal satsing når det gjelder brannvernopplæring for barn i barnehager. Her kan du lese mer om hva vi kan tilby, og du finner hjelpestoff som kan være nyttig i barnehagens brannvernarbeid.

Barn som opplever ulykker og traume
Tromsø brann og redning ble medlem i Brannbamsen Bjørnis i 2016. Satsningen retter spesielt fokus på å hjelpe barn og deres familier i forbindelse med akutte hendelser som ofte oppleves som traumatiske og vonde for alle. Gjennom å møte barna på ulykkesstedet i akuttfasen, hvor vi snakker med de og deler ut brannbamsen, kan dette bidra til omsorg og trygghetBjørnis møter barn på stasjonen.jpg
i en situasjon som i utgangspunktet kan oppleves som svært vanskelig. 

Arbeid med barn og unge
Over flere år har enhet for forebyggende brannvern hatt fokus på informasjon og undervisning, spesielt rettet mot barn og unge som går på skole eller i barnehage. Dette ønsker vi gjennom vår tilstedeværelse i Bjørnis-familien å videreutvikle, gjennom å møte ungene på enda flere arenaer. Vi fokuserer på informasjon og motivasjon som vi håper kan medvirke til at barna bidrar til et godt brannvernfokus på skolen, i barnehagen og i hjemmet.

Tips til aktiviteter for barnehager og småskoler
Se hjemmesiden til Brannbamsen Bjørnis: brannbamsen.no

Undervisningsmateriell
Det er utarbeidet et nasjonalt pedagogisk opplegg om brannvern for barn i barnehagen: Her kan du lese mer om materiellet.

En hilsen fra Bjørnis
Jeg jobber som brannbamse og min oppgave er å passe på de andre brannkonstablene og hjelpe barn som har vært så uheldig å havne i ulykker, har vært vitne til ulykke eller andre situasjoner som kan oppleves som dramatisk.

Jeg ønsker å vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid. Derfor har jeg fått laget en brannvernbok med oppgaver, som barna kan ha med seg hjem. Med denne boka får barna sammen med de voksne øve på brannøvelse hjemme, sjekke brannalarmen og brannslokningsapparatene. Når vi har gjennomført brannøvelse og lært oss om brannvern, føler vi oss trygge. Dette er ekte brannvernarbeid, og en viktig oppgave for både store og små.
 
Har du spørsmål, kontakt Lill Gørill Skogvik på e-post: brannbamsen@tromso.kommune.no

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper

Brann og redning har utarbeidet Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper tilpasset lokale forhold. 

Regelverket for byggverk er at det skal være plassert og utformet slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket.

Lokale forskrifter i Tromsø kommune

​Den 26.5.2010 fastsatte kommunestyret i Tromsø med hjemmel i lov 14. juni nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernlovens) to nye lokale forskrifter:

Forskrift om arrangement i byggverk og byrom i Tromsø kommune
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om meldeplikt bidra til å ivareta brann- og personsikkerheten i forbindelse med arrangement som f. eks. festivaler, utstillinger, forestillinger, overnattinger i alternative byggverk i Tromsø kommune. Forskriften regulerer meldeplikten for alle arrangement som legges til et byggverk/område som normalt ikke benyttes til denne type virksomhet.

Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger i et område med særlig stor fare for brannspredning, asyl- og flyktningmottak samt omsorgsboliger (forskrift om branntilsyn), i Tromsø kommune
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter.

Dette gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder:
  • Omsorgsboliger, bygninger hvor en eller flere leiligheter er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål.
  • Asyl- og flyktningmottak. Forskriften sitt virkeområde knytter seg til mottakene som driftsform, uavhengig av hvilken type bygning aktiviteten lokaliseres til.
  • Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann.

Om brann og redning

Kommunen skal sørge for organisering og drift av brannvesenet. Brannvesenet skal ivareta brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver på brann og ulykker etter loven på en effektiv og sikker måte. Brann og redning arbeider for at Tromsø skal være brannsikker.

Vår beredskap skal håndtere branner og ulykker som kan forventes å skje i kommunen. Vi har brannkonstabler og nødalarmoperatører på helkontinuerlig vakt året rundt. Vi har i tillegg deltidsmannskaper på Sommarøy, samt branndepoter rundt om i kommunen. Vi har samarbeidsavtale med Karlsøy, Balsfjord og Storfjord kommuner om levering av brannforebyggende tjenester.

Vi har feiere, ingeniører og inspektører som daglig arbeider for at kommunens innbyggere skal ha det trygt. Dette gjøres gjennom tilsyn av fyringsanlegg, feiing av skorsteiner og tilsyn av særskilte brannobjekter, som er alt fra skoler og barnehager til institusjoner og større næringsbygg. Vi har stort fokus på risikoutsatte samfunnsgrupper.   

Enhetene i seksjonen
Seksjon for brann og redning består av fire enheter: forebyggende brannvernberedskap,110-sentral og stab.
 
Seksjon for brann og redning har følgende hovedoppgaver
  • Brannforebyggende tilsyn
  • Informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen
  • Ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff
  • Innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykker
  • Akutt forurensning
  • Innsats ved brann og ulykker i sjøområder
  • Feiing og tilsyn med fyringsanlegg