Mine lån






Glemt/ny PIN-kode?
Ny låner

Vinterprogrambrosjyre

Program feb-apr_2019  forside.jpg
Alle arrangementer på biblioteket i vinter.

Aktivitetskalender

iFokus - aktuelt fra biblioteket

  • Kroken bibliotek 40 år!

    ballonger.jpg?w= 748

    Den 23 april 1979 åpnet Kroken bibliotek dørene for første gang. Dette feirer vi ved å invitere alle som vil bli med på kaffe, kake, saft og underholdning tirsdag 23. april fra klokken 10:00.

    10:30 fortellerstund for de minste
    12:00 fortellerstund for voksne med Ragnhild Bekkelund
    13:00 quiz for store og små

    og kanskje noen overraskelser.

    Vi håper du vil være med å feire dagen med oss!

    Se også Kroken bibliotek på Facebook.

  • Lån nettbrett hos oss

    hublet  1 of  1 blogg.jpg?w= 748

    Nye ting skjer hele tida. Vårens glade nyhet er lån av nettbrettet Hublet hos oss. Disse får du låne på hovedbibliotekets lokaler i Tromsø.

    Låneregler: 

    • Et nettbrett kan lånes i 2 timer om gangen.
    • Ved bruk av apper med lyd (film, musikk, lydbøker og mer) må du bruke hodetelefoner. Disse kan lånes i skranken.
    • Ikke ta med nettbrettet utenfor biblioteket. Det vil da bli låst og vil ikke virke før det blir levert tilbake.
    • Tap og skade må erstattes. Når du har lånt et nettbrett er det ditt ansvar å passe på at det blir levert tilbake.

    Med et nettbrett fra oss kan du…

    • Surfe på nettet
    • Lese aviser med appen PressReader
    • Sjekke sosiale medier
    • Spille spill
    • Høre på lydbøker (husk hodetelefoner)
    • Se på film
    • Og mye annet spennende

    Informasjon: 

    • Lånes med lånekort og PIN-kode. Har du ikke PIN-kode, ta kontakt med personalet.
    • All personlig informasjon, bilder osv. blir slettet ved tilbakelevering.
    • Du finner Hublet stasjonene i barneavdelingen og ungdomsavdelingen på hovedbiblioteket i Grønnegata. Bibliotekene i Kroken og Tromsdalen vil få sine etter hvert.
    • Du kan ikke laste ned egne apper, men er det noe du savner ta kontakt med oss så vurderer vi om vi legger nye til.
  • Våre beste påsketips

    osterkorb  2093315  640.jpg?w= 748

    For mange er påskeferien synonymt med fjell, ski, varmende påskesol – og å krype opp i sofakroken med ei god bok. Her følger noen av våre påskeanbefalinger for både unge og voksne, i et bredt spekter av sjangre. God påske!

    Vilkår for liv – Ingeborg Arvola

     1970  01  01  01. 00. 00  1.jpg?w= 138&# 038;h= 218

    Ingeborg Arvola har vokst opp både i Pasvikdalen i Øst-Finnmark og her i Tromsø, og har blant annet gått på Sommerlyst skole. Mens boken Neiden 1970 tar utgangspunkt i oppveksten på disse stedene, er romanen Vilkår for liv noe helt annet; Her er nemlig handlingen lagt til en gang inn i fremtiden, hvor verden er i oppløsning – og hovedpersonen er en rev.

    Reven heter Ni. Og hun er en rev, ikke et menneske i revekropp. Hun vil drepe høner, hun vil kjenne smaken av blod i kjeften. Hun drømmer om å møte en hann, og utforske lengselen hun kjenner i pattene og i buken. Men det fins ikke flere hannrever. Det finns knapt andre dyr. Derfor følger Ni isteden ferten av en mann, forskeren Vemund. Han skiller seg ut fra de andre forskerne; han er lydløs. Men kan rever og mennesker møtes som likeverdige?

    Vilkår for liv er en bok til ettertanke; den er annerledes, men veldig god.

    Flukten til verdens ende – Arne Svingen, illustrert av Eivind Gulliksen (serie: Agent Elvin Griff, 1)

    flukten til verdens ende.jpg?w= 129&# 038;h= 180
    Bilde: Biblioteksentralen

    Elvin Griff er på flukt. Han har rømt fra en topphemmelig agentskole hvor han har vært elev hele livet, men en dag fikk han nok. Nå er myndighetene på jakt etter han. Med smarte manøvrer klarer Edvin å holde agentene på avstand, men han vet at de ikke vil gi opp jakten, og at han må komme seg langt bort. Derfor drar Edvin til Endevik. Der møter han mobbere, slemme voksne – og Lydia som har sine ene hemmeligheter. Men ingen av dem er klar over Elvin Griffs helt spesielle egenskaper. Edvin og Lydia blir et radarpar som er smarte, oppfinnsomme og helt avhengige av hverandre. Det oppstår både actionfylte og morsomme situasjoner. Spenning for mellomtrinnet.

    Beckomberga: ode til min familie – Sara Stridsberg

     1970  01  01  01. 00. 00  4.jpg?w= 137&# 038;h= 219

    Sara Stridsberg ble i 2007 vinner av Nordisk råds litteraturpris for sin roman Drømmefakultetet hvor hun skriver om livet til ekstremfeministen Valerie Solanas. Hennes siste bok, Kjærlighetens antarktis kom ut på norsk på nyåret 2019, og har fått glitrende kritikker. Her skriver hun fra en drept kvinnes perspektiv fra det hinsidige. Felles for dem er at begge romanene, som i Stridsbergs forfatterskap forøvrig, er utforskninger av mennesker som på ulike måter er i randsonen.

    Beckomberga – En ode til min familie (2014) er også en slik roman. Her møter vi Jackie, først og fremst som datteren til Jimmy Darling. Jimmy som misbruker alkohol og piller, som er uberegnelig og som i bunn og grunn ikke vil leve. Som får alt til å fremstå i et magisk lys. Det er Jackie som forteller, stort sett, men det er Jimmy som er hovedpersonen. For Jackie og dermed for oss også.

    En dag i 1945 blir Jimmy funnet hardt medtatt i en snøfonn og blir innlagt på Beckomberga. Mesteparten av tiden i romanen er vi innenfor sykehusets rustrøde fasade eller i Klockhusparken; friområdet rundt, med sporadiske tilbakeblikk til livet før med Jackie og Lone, eller gjennom perspektiver fra Jackie som voksen og mor til Marion. Vi får også Olofs historie; en av de andre pasientene ved sykehuset. Ikke gjennom Jackie, men stående for seg selv.

    Vi får innblikk i Jimmys liv gjennom dialoger med overlegen Edvard, som han fester med i smug, med ekskona Lone som stadig må fly over store hav, men som alltid kommer tilbake, og med dattera Jackie, som alltid er der. Jackie vet at Jimmy alltid gjør det Jimmy vil, og kanskje ikke elsker noen, men alt Jackie vil er å være der for Jimmy.

    Romanen handler om alt det mørke i livet; om depresjon, dødslengsel, om mennesker som ikke strekker til for hverandre. Om det dysfunksjonelle, misbruk og avhengighet, om galskap. Om alt det som ikke passer inn i verden, men som får plass i Beckomberga. Romanen forteller også om det seige håpet, om den boblende livsgleden, den ukuelige kjærligheten, som er drivkraften til alt. Hun skriver om frihet, og om lyset. Alt det skakke og skjøre og triste og uforståelige blir uendelig vakkert og rørende og betydningsfullt i Stridsbergs poetiske prosa.

    Det er to krefter som drar i (uforutsigbar) vekselvirkning i denne romanen: ønsket om å holde fast, bli holdt og ville beskytte, og lengselen etter å bryte løs og falle og gi slipp. – Kan man redde noen som ikke vil bli redda?

    Saga – Brian K. Vaughan, illustrert av Fiona Staples

     1970  01  01  01. 00. 00  2.jpg?w= 148&# 038;h= 223

    Hva får du om du krysser Star Wars, Game of Thrones og Romeo og Julie? Svaret er Saga – den svært kritikerroste og prisbelønnede tegneserien laget av Brian K. Vaughan og Fiona Staples.

    De to forskjellige artene på planeten Landfall og dens måne Wreath er viklet inn i en blodig krig med hverandre. Mot alle odds forelsker soldatene Alana og Marko seg – hun fra det bevingede Landfall-folket og han med horn fra Wreath – og de får en liten jente, Hazel. Vi møter henne allerede på de første sidene av Saga, for som tegneseriens forteller skildrer hun starten på sitt eget liv. Fra øyeblikket hun er født, jaktes Hazel og foreldrene av begge sine folk, som anser dem med avsky. Gjennom denne serien følger vi den lille familien i forsøket på å leve et liv sammen mens halve galaksen er på jakt etter dem. Vi får et innblikk i deres dagligliv, ikke minst Marko og Alanas forhold til hverandre, men krigens grusomheter skildres også. Serien spenner bredt og inneholder et mangfoldig og engasjerende karaktergalleri utover dette – og i likhet med Game of Thrones må du være forsiktig med å knytte deg for sterkt til dine favoritter…

    På sitt mest grunnleggende handler Saga-serien om familie, flukt, og forsøket på å elske den man vil, på tvers av rase og art. Men alt dette er svøpt inn i et røft, rikt, velkomponert og helt særegent univers hvor kronen på verket er Fiona Staples’ fantastiske tegnekunst.

    Vi har volum 1-8 på engelsk, med volum 9 rett rundt hjørnet.

    Guttene – Jessica Schiefauer

     1970  01  01  01. 00. 00  3.jpg?w= 134&# 038;h= 215

    Guttene er en ungdomsroman, men den kan like gjerne kan leses som en voksenbok. Romanen fikk den svenske Augustprisen i 2011 for årets beste barne- og ungdomsbok.

    Kim, Momo og Bella er 14 år og outsidere. De holder seg mest for seg selv og helst i Bellas hage, som er en frisone for dem alle. De prøver å heve seg over guttenes krenkelser, og de akter ikke å tilpasse seg tradisjonelle kvinneroller. De dyrker søsterskapet seg imellom i stedet og holder resten av verden litt på avstand.

    En dag smaker de på nektaren fra en blomst de har dyrket frem i Bellas drivhus, og oppdager at den er magisk! Den forvandler dem til gutter for en natt; det åpner seg opp en ny verden, hvor virkelighet og det fantastiske glir over i hverandre og magiske ting begynner å skje. De nattlige eventyrene gjentas stadig oftere. Nektaren fra blomsten er som dop, og Kim trenger stadig mer av den. Som gutt blir Kim forelska i Tony. Det er berusende men det blir også litt komplisert. I Guttelandet er alt nytt, nye muligheter og friheter åpenbarer seg, men også nye begrensninger.

    Guttene er en veldig fysisk bok, både den ubehagelige og påtrengende puberteten i det trivielle livet, og forandringen som skjer med dem etter at de har drukket av nektaren, beskrives med nesten grafisk tydelighet. Grunnstemningen i boka er magisk-realistisk og sanselig. Det grelle og det vakre, det klamme, ubehagelige og det frie og lette, det umulige og mulige, beskrives om hverandre.

    Fascinerende og spennende roman om forandring, kjønn, søsterskap og seksualitet hvor grenser utviskes og utforskes, og det velkjente oppløses og tar ny form. En nydelig roman om å forlate barndommen og gå inn i det ukjente med alt det innebærer.

Kontakt

Besøksadresse:
Grønnegt. 94, 9008 Tromsø
Postadresse:
Postboks 6900, 9299 Tromsø
Tlf: 77 79 09 00
biblioteket@tromso.kommune.no
Kroken bibliotek
48 29 57 79
Kroken Epost | Kroken
Tromsdalen bibliotek
 77 63 54 39
Tromsdalen Epost | Tromsdalen
Byarkivet
40 10 53 21
Byarkivet Epost
Bokbussen
97 67 70 92
Bokbussen Epost | Bokbussen

Åpningstider


Hovedbiblioteket:
Man-tors: 09.00 - 19.00
Fredag: 09.00 - 16.00
Lørdag: 11.00 - 15.00
Søndag: 12.00 - 16.00