Tromsø er arktisk hovedstad – i kraft av sin arktiske historie, kunnskap og ikke minst fordi det permanente sekretariatet for Arktisk råd etablerte seg i byen i 2013. 

 
Posisjonen som arktisk hovedstad gir Tromsø både motivasjon og ansvar til å kunne bidra til nye muligheter for mennesker og samfunn i hele det sirkumpolare Arktis. Dette kan få ringvirkninger lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om forvaltning og utvikling av Arktis.

En politisk hovedoppgave for Tromsø som arktisk hovedstad er å sørge for at det blir en enda bedre balanse mellom økonomisk aktivitet, miljø og kulturell bærekraft. Derfor er forholdet mellom vekst og vern av stor betydning.

Dette handler blant annet om hva som skal gjøres med ressurser. Skal ressursene tas vare på slik de er, eller skal de utvinnes? Og hvordan skal ressursene prioriteres og forvaltes?  

For å kunne fatte riktige beslutninger og sikre en bærekraftig framtid ønsker Tromsø kommune å bidra til økt kunnskap om Arktis, nasjonalt og internasjonalt. Status som arktisk hovedstad representerer også store utviklingsmuligheter lokalt. Ikke bare for Tromsø, men for landsdelen Nord-Norge, innenfor områder som poltikk, næring, kultur, kunnskap, byutvikling, infrastruktur, urfolksrett, forskning og miljø.  

Som arktisk hovedstad skal Tromsø kommune dermed bidra til å utvikle, styrke og representere kunnskap i arktiske spørsmål som har betydning for mennesker og samfunn i Arktis. Vi må ta eierskap til vår egen historiefortelling og på denne måten være med å definere egen framtid.

Geografisk posisjon

Geografisk sett har Tromsø sjøgrense mot Lenvik i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i øst og Karlsøy mot nordøst. Byen ligger 69 grader nord, og dermed like langt nord som det nordligste punkt i Russland og Alaska.
 
Arktis er en viktig region som engasjerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Den økende internasjonale interessen er i vesentlig grad motivert av de rike naturressursene, og det faktum at klimaet i Arktis innvirker på det globale klimaet, og vice versa. Dramatiske klimaendringer i denne regionen er derfor noe som opptar de aller fleste land i verden.
 
I Tromsø kommune forholder vi oss til tidsriktige definisjoner av Arktis som favner bredere enn det de gjorde tidligere. Arktis defineres dermed som de nordligste land- og havområdene på jorda. Dette innebærer også området mellom Nordpolen og Polarsirkelen i hele det sirkumpolare området.
 
Likevel er noen av Tromsø kommunes samarbeidsaktører eller samarbeidsbyer geografisk plassert i subarktiske soner.
 

Folket og dets betydning

I dag lever det om lag 76 000 mennesker i Tromsø kommune – hver og én med ulike historier om hvordan det er å bo og å leve så langt nord.
Befolkningssammensetningen kjennetegnes av en ung befolkning, med en snittalder på i overkant av 37 år. Kommunen har også en svært heterogen sammensetning av mennesker som representerer mer enn 120 nasjonaliteter.
 
Arktisk hovedstad handler om bevissthet, identitet og posisjon, men mest av alt om mennesker og selvbestemmelse.
 
Det å danne en bevissthet om Arktis, hos innbyggerne i Tromsø, er en forutsetning for å kunne bære en slik betegnelse. Bevissthet innebærer også utviklingen av en samlet identitet, samt en tydeligere og målrettet posisjonering innen politikk og forvaltning i området.
 
Selv om Tromsø ligger 69 grader nord, har byen likevel et forholdsvis mildt kystklima, sammenlignet med andre steder på samme breddegrad, på grunn av Golfstrømmens mektige innvirkning på klimaet. Det var angivelig derfor at de første menneskene etablerte seg i området i og rundt Tromsø for allerede 11 000 år siden.     
 
Til tross for Golfstrømmens bidrag til å mildne klimaet noe, er det i sammenligning med sydligere strøk, ofte røffe værforhold. Dette gjør at mennesker som bor i områdene har en helt særegen og ofte omfattende kunnskap om det å leve i arktiske strøk. Denne kunnskapen, som er opparbeidet over tusenvis av år, er ofte taus kunnskap, som også i fremtiden kommer til å være viktig for mennesker og samfunn i nord.
 

Historisk tilbakeblikk – kjært barn har mange navn

Helt siden Tromsø ble grunnlagt og fikk bystatus i 1794, har byen hatt et mandat som er større enn selve byen – blant annet som «Nordens Paris» og «Porten til ishavet».

I boka Nordens Paris – vandringer i Tromsøs muntre liv og historie, skrevet av Nils M. Knutsen (professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet), er Tromsø omtalt som en «livlig småby med en bitteliten, rastløs internasjonal storby i sitt hjerte». Hvem som aller først satte tilnavnet «Nordens Paris» på Tromsø, strides det om ved kafébordene i Tromsø, men Knutsen har avdekket at den første litterære bruken av navnet ble oppdaget i diktet «Hilsen til Tromsø», skrevet av Abraham Vilhelm Brun. Her kommer ett av versene i diktet (Knutsen, 1996, s. 91):
 
Blandt fagreste Søstre du vist bærer Pris,
Med Sandhed du hilses som «Nordens Paris»,
Skjønt frygtet og kold er din Zone,
Din Skjønhed dog fængsler hvert prøvende Blik,
Og aldrig man glemmer det Indtryk, man fik
Af Tromsøens blomstrende Krone 
 

I boka Tromsø: Porten til ishavet, skrevet av Ole P. Røvik og Magnus Rapp, blir Tromsøs nærhet til Ishavet angitt som et viktig utgangspunkt for polarekspedisjoner og fangstekspedisjoner. Det fremkommer også at fangstvirksomheten var på sitt høyeste like etter 1. verdenskrig, med om lag 100 ishavsskuter fra Tromsø.

Allerede i 1848 ble Tromsø Skipsverft, i dag kjent som Tromsø Mekaniske AS, også etablert i ishavsbyen. Denne opprettelsen la grunnlaget for at byen i moderne tid har en sterk funksjon for den maritime næringen.

I 1936 ble infrastrukturen oppgradert da Tromsø ble koblet til riksvegnettet gjennom Balsfjordveien. Det å krysse Tromsøysundet ble lettere da Tromsøbrua åpnet i 1960, og Sandnessundbrua, som er Nord-Norges lengste veibru, stod ferdig i 1973. Tromsø og Kvaløya ble dermed bundet sammen. Etter 26 år med fast sjøflyrute fra havneområde Skattøra, åpnet Tromsø lufthavn Langnes i 1964.

Historien er ikke bare tett knyttet til Tromsøs geografiske posisjon, men byen har fra starten også vært vertsby for andre viktige samfunnsfunksjoner – eksempelvis som bispesete og som sete for amtmannen. Andre milepæler i historien er da Norges Bank åpnet sin avdeling i Tromsø tilbake i 1835, og ikke minst da byens første avis «Troms-Tidende» ble utgitt i 1838.  

Tromsø er også vertsby for Nord-Norges eldste vitenskapelige institusjon, Tromsø museum – Universitetsmuseet, som ble åpnet i 1872. Dette ga grobunn for andre kunnskapsinstitusjoner, slik som Geofysisk institutt (Værvarslinga) i 1918 og Nordlysobservatoriet i 1922. 

Landsdelens aller største arbeidsplass er i dag Universitetetssykehuset Nord-Norge (UNN) med 6000 medarbeidere. 4500 av disse har sitt daglige virke på Tromsøya. Sykehusets historie har røtter svært langt tilbake i tid og startet med grunnleggelsen av Senjen og Tromsø Sygehus ved kongelig resolusjon, allerede i 1851.

Politisk forankring

Arbeidet med Tromsø som arktisk hovedstad er blant annet innarbeidet i disse politiske vedtakene:

· Kommuneplanens samfunnsdel (KST 123/15)
· Internasjonal strategi 2015-2020 (158/15)
· 2 millioner kroner til utvikling av Tromsø som Arktisk hovedstad (KST 99/16)
· Strategi for uterom i Tromsø sentrum (SPUTS (KST 105/16))
· Planstrategi 2016-2019 (KST 125/16)
· Økonomiplan 2017-2020 (KST 272/16)
· Gjennomføringsstrategi for Strategisk næringsplan 2014-2020
· Arrangementsstrategi for Tromsø kommune (303/17)
·  Kommunedelplan for kultur 2017 – 2020 (KST 252/17)
 
Regjeringen skriver på sine nettsider at «nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde», og at regjeringen har et «mål om å gjøre Nord-Norge til en av landets mest bærekraftige og skapende regioner». I Nordområdestrategien 2017, fremkommer det at regjeringen mener at det eksiterer et potensial for bedre samordning og profilering av kompetansemiljøer som arbeider med hav- og nordområdespørsmål i nord. For ytterligere å kunne styrke samarbeidet om utviklingen i nord har regjeringen etablert Regionalt nordområdeforum. Denne etableringen skal fungere som en ramme for systematisk dialog mellom regjeringen, de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget på politisk nivå.

Tromsø – et kraftsentrum innen arktiske spørsmål

Tromsøs posisjon som arktisk hovedstad ble for alvor aktualisert da det permanente sekretariatet for Arktisk råd ble lagt til byen i 2013. Dette er det eneste regionale samarbeidsorganet som fremmer samarbeid på tvers av alle de åtte arktiske landene – Norge, Sverige, Finland, Island, Danmark med Færøyene og Grønland, Russland, Sverige og USA. I tillegg har seks internasjonale urfolksorganisasjoner også status som permanente deltakere i rådet. Ved etableringen av Arktisk råd i Tromsø, ble det derfor fremhevet at byens institusjoner og næringsliv representerer et kunnskapsmessig tyngdepunkt i Arktis.
 
To år senere, i 2015, ble også sekretariatet for Arctic Economic Council lagt til Tromsø. Dette er en institusjon som ønsker å styrke det næringspolitiske og økonomiske samarbeidet i Arktis.
I 2018 fikk Tromsø forsterket sin posisjon ytterligere, da Senter for hav og Arktis, ble offisielt åpnet i Framsenteret. Denne etableringen betyr en styrking av kunnskap om blå økonomi og bærekraftig bruk av havet. 
 
Året 1968 er også av stor betydning i Tromsøs historie. Med etableringen av UiT Norges arktiske universitet (UiT) fikk byen dette året en levende utdanningsinstitusjon. Siden den gang har universitetet vært i konstant vekst. I dag innehar institusjonen en sentral rolle innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Det bidrar til en økt grad av kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt – også innenfor relevante arktiske spørsmål; om havrett, natur, levekår, helse, urfolk, bærekraftig samfunnsutvikling og fjernmåling av maritime forhold i Arktis.
 

Hvordan skal Tromsø kommune arbeide videre med Tromsø som arktisk hovedstad?

I tiden som kommer skal Tromsø som arktisk hovedstad utvikles i et tettere samarbeid mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører som kan bidra til å utvikle og synliggjøre arktisk kompetanse og verdiskapning.

Det finnes en rekke flere aktører som arbeider med arktiske spørsmål innen forskning og næringsliv i Tromsø enn de som er nevnt på denne siden. For at Tromsø kommune skal kunne bidra til økt kunnskap om Arktis, er det derfor en nødvendighet at alle aktører, som arbeider med arktiske spørsmål i byen og ellers i kommunen, inkluderes og får mulighet til å påvirke utviklingen av Tromsø som kraftsentrum innen arktiske spørsmål. Det ønsker arktisk hovedstad å legge til rette for.

Arktisk hovedstad er organisert som et eget prosjekt ut år 2022. Prosjektet styres i dag av prosjektleder Kirsti Methi. 

På nåværende tidspunkt prioriteres arbeidet med å forankre hovedstadskonseptet. Aktører internt i Tromsø kommune og kommunens samarbeidspartnere involveres i å skape innholdet som skal forme arktisk hovedstad. Det skal også igangsettes kartlegging av den arktiske kompetansen både blant kunnskapsmiljøer, næringsliv og innbyggere.


Har du ideer eller ønsker å engasjere deg i dette – ta kontakt med:

kirsti.methi@tromso.kommune.no