Anløp av reaktordrevne fartøy

Kort fortalt

Tromsø kommune er pålagt av Forsvarsdepartementet å ta imot allierte, reaktordrevne fartøy ved Grøtsund industri- og offshorehavn.

For å kunne ta imot slike fartøy i norsk farvann kreves det en konsesjon etter atomenergiloven, og det må søkes om konsesjon i forkant av hvert anløp. Under et anløp vil området rundt Grøtsund industri- og offshorehavn erklæres som militær sone. Området det er snakk om er 500 meter i radius fra fartøyet, både på land, i luft og til sjøs.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er det øverste faglige organet når det gjelder sikkerhetsspørsmål knyttet til atomberedskap, og er både innstillende og rådgivende fagmyndighet for departementet. DSA gir sin innstilling til Forsvarsdepartementet om konsesjon for anløp av militære reaktordrevne fartøy til norske farvann og havner i samsvar med atomenergiloven.

For å få en slik konsesjon, må det blant annet foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse og et samordnet beredskapsplanverk til grunn. DSA gir sin anbefaling til Forsvarsdepartementet om det skal gis konsesjon eller ei, på bakgrunn av blant annet disse ROS-analysene og beredskapsplanene. For militære fartøy er det Forsvarsdepartementet som gir konsesjon til anløp.

Les mer om anløp av reaktordrevne ubåter på DSAs nettsider.

Les mer om atomberedskap i Norge på DSAs nettsider.

Forsvaret er vertskap for anløpene, og skal utarbeide mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap. Forsvaret har ansvar for å forebygge hendelser, og å håndtere eventuelle hendelser som skjer innenfor området som er definert som militær sone. Det betyr at Forsvaret har ansvaret for å ivareta sitt personell og alle som befinner seg innenfor den militære sonen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er øverste sikkerhetsmyndighet og innstillende og rådgivende instans for Forsvarsdepartementet. DSA har gjennomført kartlegginger og tatt miljøprøver i området rundt Grøtsund, og har plassert ut målestasjoner for å detektere eventuelle radioaktive utslipp. Dersom DSA oppdager mulig radioaktivt utslipp gjennom sine målinger skal de varsle Forsvaret og Statsforvalteren. DSA vil gi råd til befolkningen, kommunen og andre aktører under en atomhendelse, og i tillegg kan DSA iverksette tiltak for å håndtere atomhendelser, på vegne av Kriseutvalget for atomberedskap.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har et regionalt samordningsansvar, og skal blant annet sikre samordning mellom sivile og militære aktører i regionen. Statsforvalteren har et ansvar for å varsle kommunen og andre ved anløp av reaktordrevne fartøy, og ved eventuelle hendelser. Statsforvalteren skal i tillegg sørge for en koordinert innsats og informasjonsformidling under atomhendelser, og er Kriseutvalget for atomberedskap sitt regionale koordineringsledd under atomhendelser.

Tromsø kommune sin rolle og oppgave ved en atomhendelse vil være å opprettholde egen tjenesteproduksjon. Kommunen skal i tillegg bistå andre ansvarlige myndigheter med gjennomføring av tiltak, generell ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og formidling av lokalt tilpasset informasjon.

Tromsø kommune har en overordnet beredskapsplan som vi oppdaterer fortløpende og øver på minimum en gang i året. Deler av dette planverket er offentlig tilgjengelig, og du kan laste det ned her:

Resten av planverket er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven §21 og §24.

Den delen av kommunens overordnede beredskapsplan, som spesifikt berører mottak av reaktordrevne fartøy til Grøtsund havn, finner du i form av et tiltakskort her:

Du finner spørsmål og svar på DSAs nettsider

På regjeringens nettside er det også laget en liste med spørsmål og svar

Spørsmål og svar fra folkemøtet 3. mai

Du kan se folkemøtet om igjen på Youtube

Spørsmål som er besvart av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

  • Hvilke sikkerhetstiltak er gjort? Og hva skal gjøres?

Hva angår tiltak for å ivareta fartøyets sikkerhet: Når et reaktordrevet fartøy ankommer Grøtsund havn eskorteres den av et norsk militært fartøy og slepebåt fra kysten og inn mot Grøtsund havn. Havnen og det omkringliggende området vil bli erklært for militært område og midlertidig inngjerdet, og det vil være kontinuerlig militært vakthold. Det vil også være gjennomsøkning av området før fartøyet anløper.

Hva angår sikkerhetstiltak knyttet til faren for radioaktiv lekkasje: Erfaring tilsier at det er lite sannsynlig at det vil skje en radioaktiv lekkasje fra et reaktordrevet alliert fartøy som ligger til havn. Kommunale og regionale myndigheter har utarbeidet planverk som for hvordan en atomhendelse, herunder radioaktiv lekkasje, skal håndteres. Representanter for Tromsø kommune uttalte i folkemøte 3. mai at kommunens beredskap på dette områder er god. Skulle en atomhendelse skje vil Kriseutvalget for atomberedskap tre sammen for å håndtere situasjonen. Her sitter representanter fra Forsvaret og en rekke sivile beredskapsaktører. 

  • Når det kommer en atomreaktor inn nærmest i hagen din så er risikoen for en hendelse betydelig større dermed også risikoen for våre forsikringsselskap. Hvem skal da betale for økte forsikringspremier for eiendommene som grenser til havna? Er det Forsvaret, kommunen eller faller denne kostnaden på dem som bor her?

Forsvarsdepartementet har ikke informasjon som tilsier at kortvarige anløp av reaktordrevne militære fartøyer til Grøtsund havn vurderes som en risiko fra forsikringsselskapenes side som vil kunne resultere i økte forsikringspremier.

  • Hei! Vil fast anløp av atomubåter med muligheter for å bære atomstridshoder (SSBN) gjøre Tromsø til et dedikert atombombemål for Russland? Da som følge av den anerkjente taktiske oppgaven for atomubåter å retaliere ved et angrep (såkalt «second strike»).  Ref: Forsvarets rapport om reaktordrevne fartøy i verden 2015/16. Spørsmål til Forsvarets representant.

Strategiske ubåter (SSBNs) vil ikke anløpe Grøtsund havn.

Når det gjelder allierte militære fartøyer som anløper norsk havn, har norsk politikk i mange tiår vært basert på Bratteli-doktrinen fra 1975; «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning». Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i 45 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen. Våre allierte er vel kjent med norsk politikk på dette området, og vi har tillit til at de ikke medbringer atomvåpen når de anløper norsk havn. Det vil følgelig ikke bli krevd en formell, skriftlig erklæring fra angjeldende stat om at fartøyet ikke medbringer atomvåpen.

  • Forutsigbarhet: I hvilken grad vil Tromsø havn kunne drive sivil aktivitet i Grøtsund havn med en viss forutsigbarhet? Vil atomdrevne ubåter komme på avtalte tidspunkt/periode? Eller vil dette kunne endres på kort varsel?

Representanter for det reaktordrevne fartøyets flaggstat vil på forhånd måtte avtale med eier av Grøtsund havn, som er Tromsø havn KF, tidspunkt for å anløpe havnen og hvor lang tid i forveien dette må avtales. I de perioder havnen ikke benyttes til dette formål, kan den benyttes til andre formål. Det er havnens eier som bestemmer hva havnen ellers skal brukes til.

  • Vil dette anløpet øke sjansen for at Tromsø blir et bombemål i tilfelle krig?

Det er lokalisert militære installasjoner en rekke steder i Norge. I krig vil flere av disse stedene kunne være militære mål. Det gjelder også havner og annen infrastruktur mer generelt. Et reaktordrevet militært fartøy vil kunne forlate eller la være å legge til ved Grøtsund havn i en krigssituasjon, slik at det unngår å bli utsatt for fiendtlige angrep. Tromsø som sådan vil neppe være et mer relevant bombemål enn det har vært tidligere.

  • Til forsvarsministeren. Vi har ingen mulighet til å kontrollere om ubåtene bærer våpen med atomstridshoder. Hvorfor kan dere da godta at ubåtene legger til kai eller oppholder seg i norsk farvann når de høyst sannsynlig bærer atomvåpen hvilket strider mot gjeldende politikk?

Når det gjelder allierte militære fartøyer som anløper norsk havn, har norsk politikk i mange tiår vært basert på Bratteli-doktrinen fra 1975; «Våre allierte er vel kjent med norsk politikk på dette området, og vi har tillit til at de ikke medbringer atomvåpen når de anløper norsk havn». Jeg er derfor uenig i påstanden om at fartøyet høyst sannsynlig medbringer atomvåpen.  Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i 45 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen.

  • Forsvarsministeren sier at samferdselsdepartementet har vurdert det til at Tromsø kommune har plikt til å ta imot atomdrevne ubåter, siden Grøtsund kai er tilrettelagt for dette. Når har Tromsø havn lagt til rette for atomdrevne ubåter? Hvorfor er ikke befolkningen i Tromsø informert om dette, og hvorfor har det ikke stått noe om dette i media?

Spørsmål om akkurat når Tromsø havn KF (kommunalt foretak) la til rette for ubåtanløp og hvordan dette er kommunisert utad må rettes til Tromsø havn KF eller Tromsø kommune, som eier av havnen.

  • Ved en ulykke eller et terrorangrep vil UNN Tromsø høyst sannsynlig bli utsatt for økt radioaktiv stråling eller i verste fall bli sterkt skadet som følge av atomstridshoder i ubåt. Hvordan stiller forsvarsministeren seg til denne risikoen?

I tråd med etablert norsk politikk legges det til grunn at allierte fartøyer ikke medbringer atomvåpen, herunder atomstridshoder, når de anløper norsk havn, jf. den såkalte Bratteli-doktrinen fra 1975. Videre anses sannsynligheten for at det skal oppstå en situasjon som medfører en større radioaktiv lekkasje i forbindelse med at et reaktordrevet fartøy ligger til havn som liten. Erfaringer fra mange tiår med anløp av denne type fartøyer støtter opp om disse vurderingene. Dette er en viktig del av det grunnlaget som regjeringen har fattet sin beslutning på. 

  • Tror Bakke Jensen at NATO kommer oss til unnsetning når vi trenger dem?

Norge har siden vi ble medlem i NATO i 1949 basert seg på alliert støtte i krise og krig. Dette er en sentral del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Og ja, jeg tror at NATO og allierte land vil støtte oss hvis vi skulle ha behov for det. Det krever imidlertid at allierte land kan gjøre seg kjent med forholdene i våre områder gjennom tilstedeværelse i fredstid, i form av øving, trening og operasjoner.

  • Forsvarsministeren sier at Samferdselsdepartementet har vurdert det til at Tromsø kommune har plikt til å ta imot atomdrevne ubåter siden Grøtsund kai er tilrettelagt for å ta imot atomdrevne ubåter. Når har Tromsø havn lagt til rette for å ta imot atomdrevne ubåter? Og hvorfor er ikke befolkningen i Tromsø informert om dette, og hvorfor har det ikke stått noe i media om dette? Spørsmålet går til Tromsø kommune, eventuelt forsvarsministeren.

Spørsmål om akkurat når Tromsø havn KF (kommunalt foretak) la til rette for ubåtanløp og hvordan dette er kommunisert utad må rettes til Tromsø havn KF eller Tromsø kommune, som eier av havnen.

  • Spørsmål til forsvarsministeren: Den 22. januar 2021 tredde FNs atomvåpenforbud i kraft. Det er et historisk gjennombrudd i arbeidet for å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen. De fleste land i verden er med. Hvorfor blir ikke Norge med på dette fredsarbeidet? Men velger i stedet å stille seg sammen med atommaktene? Mvh. Ove Aigner Haukenes

FNs atomvåpenforbud er ikke relevant hva angår Grøtsund, siden det legges til grunn at de reaktordrevne militære fartøyene som legger til kai ikke medbringer atomvåpen. Norges beslutning om ikke å støtte forbudet baseres seg på en samlet vurdering av flere ulike forhold. Om du ønsker utdyping rundt dette, er det naturlig å kontakte Utenriksdepartementet.

  • Spørsmål til forsvarsministeren: Har Norge rett til å inspisere de atomubåtene som kommer, og kontrollere at de overholder avtalen om å ikke ha med atomvåpen?

Alle staters militære fartøyer har diplomatisk immunitet, noe som innebærer at andre stater ikke har rett til å inspisere disse fartøyene, heller ikke når de ligger til havn i en annen stat. Dette gjelder også norske militære fartøyer som besøker havner i andre land. Norsk politikk knyttet til anløp av allierte militære fartøyer har ligget fast siden 1975, og baserer seg på den såkalte «Bratteli-doktrinen». Den forutsetter at allierte land er vel kjent med norsk politikk på dette området, og vi har tillit til at de ikke medbringer atomvåpen når de anløper norsk havn.

  • Til forsvarsministeren: Jeg vil gjerne kommentere retorikken om at det er "beroligende" for Tromsø å huse atomvåpen for USA, som naboland til verdens nest største atommakt. Dette er en svært urealistiske antagelse. Det må nesten anerkjennes at dette medfører en helt annen rolle for Norge og Tromsø ved en eventuell konflikt. Er ikke denne svært grunnleggende forståelsen for geopolitiske anliggende tilstede hos dem som planlegger tiltaket?

Det legges til grunn at allierte militære fartøyer som anløper norsk havn ikke medbringer atomvåpen, jf. Bratteli-doktrinen fra 1975 og etablert norsk politikk på dette området. Norge huser med andre ord ikke atomvåpen for USA. Videre har norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, siden vi ble NATO-medlemmer i 1949 basert seg på støtte fra allierte land i krise og krig. Dette forutsetter alliert øving og trening i Norge og våre nærområder i fredstid. For øvrig anløp allierte reaktordrevne fartøyer havn i Tromsø-området i en årrekke, frem til siste halvdel av 2000-tallet. Jeg kan derfor ikke si meg enig i påstanden om at tidligere praksis med at allierte reaktordrevne ubåter anløper havn i nord reetableres, skulle medføre en helt annen eller ny rolle for Norge eller Tromsø ved en eventuell konflikt.

  • Et raskt søk i Wikipedia viser at denne type ubåt kan bære atomvåpen. Ingen må komme og fortelle meg at disse ubåtene kommer ubevæpnet hit. Skal de seile tilbake til basene i USA og få losset på atomvåpen i tilfelle en hendelse. Hvem kan gi garantier for at de bringer med seg atomvåpen?

Når det gjelder allierte militære fartøyer som anløper norsk havn, har norsk politikk i mange tiår vært basert på Bratteli-doktrinen fra 1975; «Våre allierte er vel kjent med norsk politikk på dette området, og vi har tillit til at de ikke medbringer atomvåpen når de anløper norsk havn». Jeg er derfor uenig i påstanden om at fartøyet høyst sannsynlig medbringer atomvåpen.  Bratteli-doktrinen har ligget fast som norsk politikk i 45 år, og har tjent Norge godt. Regjeringen ser ingen grunn til å endre denne linjen.

  • Hei! Kan forsvarsministeren svare på det svært tydelige spørsmålet om hva Russland faktisk har uttalt angående avgjørelsen? Dette ble ikke besvart, det ble i stedet påpekt at Norge vil gjøre hva de vil med sine allierte, uavhengig av Russlands meninger. Dette impliserer ikke god kommunikasjon eller betryggende rammer.

Russland har uttrykt seg kritisk til at allierte reaktordrevne fartøyer igjen kan anløpe havn i Nord-Norge. Russland utrykker seg med jevne mellomrom generelt kritisk til alliert aktivitet i Norge og våre nærområder. Samtidig er Russland gjennom mange år vel kjent med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder vektleggingen av alliert støtte i krise og krig, og behovet alliert øving og trening i fredstid. For Norge er det også en viktig del av sikkerhetspolitikken å bidra til stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Dette ivaretas blant annet gjennom tillitsskapende tiltak som å vise åpenhet overfor Russland og orientere om alliert aktivitet en stund i forveien før den finner sted.  Som en suveren stat kan vi imidlertid ikke la russiske synspunkter være bestemmende for hvordan vi innretter sikkerhets- og forsvarspolitikken. Dette er noe Russland forstår godt. For øvrig driver Russland selv omfattende militær aktivitet i våre nærområder.

  • Hei! Kan forsvarsministeren bes om å svare på det svært tydelige spørsmålet som ble stilt to ganger om hva Russland faktisk har uttalt angående denne avgjørelsen?

Se svaret under forrige spørsmål.

  • Skulle det eskalere i retning av en militær konflikt, vil denne havna trolig være et prioritert bombemål. Og da vil en beliggenhet nær byen medføre fare for svært mange, især som følge av atomubåter? Kjell Y. Riise

Det er lokalisert militære installasjoner en rekke steder i Norge. I krig vil flere av disse stedene kunne være militære mål. Det gjelder også havner og annen infrastruktur mer generelt. Et reaktordrevet militært fartøy vil kunne forlate eller la være å legge til ved Grøtsund havn i en krigssituasjon, slik at det unngår å bli utsatt for fiendtlige angrep. Tromsø som sådan vil neppe være et mer relevant bombemål enn det har vært tidligere.

  • Om norsk basepolitikk og Gerhardsens avtale med Sovjet: "Den norske regjering ber sovjetregjeringen være forvisset om at Norge aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive formål. Den vil aldri tillate at norsk område blir brukt i en slik politisk tjeneste." Hvordan er Norge sikker på at USA ikke har noen aggressive politiske intensjoner ovenfor Russland? Dette er vel forutsetningen for at dette tiltaket er lovlig.

Jeg er ikke enig i at vi ved å motta allierte reaktordrevne fartøyer støtter en aggressiv amerikansk politikk. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er basert på støtte fra allierte land. For at slik støtte skal være gjennomførbar i krig, må allierte land gjøre seg kjent med forholdene i Norge og våre nærområder i fredstid. For øvrig bidrar alliert ubåtaktivitet i nord til økt situasjonsforståelse med hensyn til den samlede militære aktiviteten i regionen. God situasjonsoversikt reduserer faren for feilvurderinger og er derfor en viktig stabiliserende faktor. 

  • Til forsvarsministeren: Det er noe selvmotsigende å si at vi etablerer våre bånd med Russland gjennom atomnedrustning, på et møte som handler om å tillate potensielt atombærende ubåter får legge til havn rett ved deres grense. Kan det virkelig påstås at dette tiltaket bidrar positivt til atomnedrustning?

Regjeringen legger til grunn at de allierte reaktordrevne fartøyene som anløper norsk havn ikke medbringer atomvåpen, jf. Bratteli-doktrinen fra 1975. Denne aktiviteten bidrar i hvert fall ikke til atomopprustning. Når denne typen fartøyer operer i nordlige havområder bidrar de til innsamling av informasjon som øker vår situasjonsforståelse. God situasjonsforståelse reduserer faren for feilvurderinger og er derfor en viktig stabiliserende faktor.

  • Forsvarsminister: Hvorfor skal Norge være med på/bidra til en militær opprustning? Hva kan vi som nasjon gjøre for å bidra til avspenning?

Slik jeg ser det innebærer ikke tidsavgrensede anløp av allierte reaktordrevne fartøyer til Grøtsund havn at Norge bidrar til opprustning. For å bidra til avspenning og stabilitet i våre nærområder er det viktig at vi så lang som mulig er åpne om egen og alliert militær aktivitet. Videre må vi sikre at vi hele tiden har best mulig kjennskap til og forståelse av den samlede militære aktiviteten i våre nærområder. God situasjonsforståelse reduserer faren for at gale beslutninger fattes, og bidrar således til avspenning.

  • Til forsvaret og forsvarsministeren: Etter retorikken om at økt tilstedeværelse av atomubåter har en beroligende effekt, burde man da øke mengden atomvåpen i ustabile land, for mer fred?

Militære kapasiteter, herunder ubåter, spiller en viktig rolle med å innhente informasjon og dermed bidra til økt situasjonsforståelse og reduserer sannsynligheten for at beslutninger fattes på feil grunnlag, og fremmer på den måten stabilitet. Regjeringen legger til grunn at allierte fartøyer som anløper norsk havn ikke medbringer atomvåpen, jf. Bratteli-doktrinen fra 1975, som norsk politikk på dette området fortsatt baserer seg på. Å argumentere for at allierte reaktordrevne fartøyers tilstedeværelse bidrar til økt situasjonsforståelse og stabilitet, innebærer ikke at det argumenteres for at flere atomvåpen har en stabiliserende effekt.  

  • Hvorfor kan ikke NATO-kaia i Sørreisa brukes? Mindre folk å evakuere om ulykken skulle inntreffe. Nær tilknytning til flere militære stasjoner og militær flyplass.

Som del av arbeidet med å tilrettelegge for anløp av reaktordrevne fartøyer til Nord-Norge ble flere alternativer vurdert. Grøtsund havn ble vurdert ut fra en samlet vurdering der blant annet innseilingsforhold og nærhet til kommunikasjoner/gode transportmuligheter var tungtveiende. Jeg kan ikke gå nærmere i detalj på hvilke faktorer som var utslagsgivende for at Grøtsund ble valgt.

 

Spørsmål som er besvart av UNN

  • Hvilken beredskap har politiet og UNN for en eventuell katastrofe med ubåtene?

UNN har gjennomgått eget planverk for ulykker med stråling. Det innebærer blant annet gjennomgang av forhåndslagret materiell, oppdatering av tiltakskort for varsling, kriseledelse, mottak av pasienter og prehospital innsats.

  • Hvilken hendelse må til for at UNN må evakueres?

UNN har ingen planer om å stenge eller evakuere sykehuset i Breivika. Men det er lagt planer for å redusere eller stenge ned planlagt drift (ikke øyeblikkelig hjelp) ved behov. UNN har fått informasjon fra nasjonale myndigheter om at det ikke vil bli nødvendig å evakuere sykehuset.

Spørsmål som er besvart av Troms politidistrikt

  • Vil det skape større sjanse for at Tromsø blir et terrormål?

Svar fra politiet: Politiet har ansvar for å forebygge og håndtere terror i Norge. Det gjør vi basert på lokale og nasjonale trusselvurderinger. På lik linje med andre hendelser har politiet også ved anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund vurdert terrortrusselen. Vi kan ikke gå i detalj om dette, men samtidig er vi ikke bekymret for sikkerheten til befolkningen.

  • Hvilken beredskap har politiet og UNN for en eventuell katastrofe med ubåtene?

Svar fra politiet: Politiet har deltatt i arbeidet med å forberede anløp til Tromsø, sammen med Forsvaret, Strålevernet, Statsforvalteren, kommunen og flere. Ved en eventuell hendelse har politiet ansvar for å iverksette redningsinnsatsen og organisere og koordinere arbeidet i innsatsområdet.

Spørsmål som er besvart av Tromsø kommune

  • Hvem skal betale for jodtablettene til skoler og barnehager?

Det er Tromsø kommune som har betalt for jodtablettene som er på skoler og barnehager. Disse tablettene var tidligere på et sentralisert lager, og disse er nå flyttet ut til skoler og barnehager.

  • Når har dere hatt slike øvelser? Sted og tid? Har de vært synlig eller for folk flest? Har bodd i Tromsø i 43 år, men har ikke hørt dette.

Det er gjennomført en trening internt i kommunen den 16. april og en diskusjonsøvelse med alle aktører den 23. april.

  • Skolene skal få jodtabletter. Enn vi som nærmeste naboer, får vi?

Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar tablettene fordi de har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Det er en anbefaling fra DSA at alle i målgruppene har dette hjemme. Jodtabletter, som en del av hjemmeberedskapen, må man i husstanden selv kjøpe inn og ta kostnadene for, slik vanlig er for annet førstehjelpsutstyr man gjerne har hjemme.

Spørsmål som er besvart av flere aktører

  • 21)

1) Hvor rask varsling får befolkningen dersom en uønsket hendelse oppstår?
2) Hvilke evakueringsrutiner er på plass dersom en uønsket hendelse oppstår, og når får befolkningen informasjon eller opplæring i å forholde seg til en slik uønsket hendelse?
3) Hva er backup-planen dersom drikkevannskilder blir forurenset med radioaktivt nedfall etter en uønsket hendelse? Hvor skal Tromsø sin befolkning få erstatningsdrikkevann/ kommunalt vann fra, dersom en uønsket hendelse oppstår?
4) I hvor lang tid kan områder med nedfall fra uønsket hendelse bli kontaminert og helsefarlig dersom verst mulig uønsket hendelse oppstår?
5) Hvem dekker økonomiske tap dersom områder blir forhindre i å brukes dersom en uønsket hendelse oppstår? Hva skjer dersom dette blir permanent og skaden uopprettelig?

Svarbidrag fra politiet: Politiet vil varsle på Twitter, via media og informasjon på stedet, på samme måte som ellers ved behov for å varsle publikum om fare. Vi kan også utløse sivilforsvarets tyfonanlegg, og vi kan få hjelp fra kommunene med adressebasert mobilvarsling. Politiet iverksetter evakuering når det er behov for det, enten på eget initiativ eller etter beslutning i Kriseutvalget for atomberedskap.

Svarbidrag fra Tromsø kommune: Ifølge DSA vil de radioaktive stoffene i nedfallet i de fleste tilfeller bli svært fortynnet og konsentrasjonen dermed lav og ikke utgjøre noe helserisiko for konsumentene.  Seksjon for vann og avløp vil ivareta kontroll av drikkevann til konsumentene, gjennom vannprøve som sendes til DSA, for å bekrefte antakelser om at drikkevannet ikke er forurenset.  Dersom det likevel skulle oppstå fare for forurenset drikkevann, spesielt i tilknytning til private vannverk nært utslippskilden, kan det bli behov for å kjøre ut nødvann til konsumentene. Tromsø kommune har laget en evakueringsplan for nærområdet til Grøtsund, i samarbeid med politiet. Det er politiet som har myndighet til å iverksette evakueringen, mens kommunen skal ivareta befolkningen og blant annet tilby psykososial omsorg, et midlertidig evakueringssenter i trygt område, og eventuelt videre innkvartering ved behov, samt gi informasjon til befolkningen sammen med politiet.

Svarbidrag fra DSA: De kommunale drikkevannskildene til Tromsø kommune ligger et stykke unna Grøtsund og seilingleden. Vi forventer derfor ikke at et ev. uhell vil føre til at drikkevannet ikke kan brukes. Den normale rensingen av råvann som foregår på vannanlegg før det sendes ut i springen til befolkningen, vil dessuten redusere ev. radioaktiv forurensning. DSA vil uansett analysere drikkevannsprøver ved behov.

Forurensningen kan vedvare i naturen i mange år. Nivåene er imidlertid ikke så høye over tid at det utgjør noen helsefare. Det kan bli nødvendig med tiltak i matproduksjon for å forhindre at radioaktiv forurensning når forbrukerene. Mattilsynet har mange tiltak de kan iverksette dersom det blir behov, basert på erfaringeen fra Tsjernobyl-ulykken og senere forskning og utvikling.

Spørsmål som er besvart av DSA

  • God innledning og jeg støtter tillatelsen som er gitt. Kan DSA angi en sannsynlighet for at en ulykke skal inntreffe? Eller hvor liten den er? Torbjørn Bongo

Vi har undersøkt alle kjente ulykker med atomubåter siden den første ble satt i drift i 1954. Ingen av NATOs allierte ubåter har siden den gang hatt en alvorlig ulykke som har endt med utslipp av radioaktive stoffer til luft. Det har vært færre enn 10 reaktoruhell med sovjetiske atomubåter med påvist eller antatt utslipp til luft tom. 1989. De fleste uhell med atomubåter har vært kollisjon med annet fartøy eller isfjell, eller grunnstøting. De fleste av disse førte ikke til verken skader på mannskap eller utslipp. Andre uhell har vært brann ombord som ikke hadde sitt opphav i reaktoren eller eksplosjon i torpedo/missil ombord. Noen av disse hadde fatale følger der ubåten sank og mannskapet druknet, men reaktoren ble ikke ødelagt og det var ikke radioaktive utslipp til luft. Det er idag ca 152 atomubåter i formell tjeneste fordelt på Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og India. Uhell skjer veldig sjelden.

  • Hva er det verst tenkelige som kan skje, om noe går galt, med oss som bor nærmest? Hvordan får man beskjed?

Det verste som kan skje, er at dere blir utsatt for radioaktiv forurensning og stråling. Dette gir økt risiko for kreft senere i livet. For å motvirke det, anbefaler vi innendørsopphold og jodtabletter. Dere kan også bli bedt om å evakuere. Kommunen og politiet vil varsle dere direkte. DSA vil varsle via statsforvalter og media.

  • Hvorfor vil denne havnen bli plassert nordøst av Tromsø by, da den vanligste vindretningen som vist i DSAs rapport er sørvest? Vil ikke dette lede til en spredning lik prognose 202007130400 i figur 10 i DSAs rapport, side 17?

Det er Forsvaret som har valgt hvilken havn de ønsker å bruke. Den geografiske plasseringen er ikke DSA sitt anliggende. Det stemmer at prognosen kan gi utslipp slik det er vist på side 17 dersom det blåser mot sørvest. Det er ikke behov for å innføre tiltak for å beskytte mennesker i hele denne sonen, men det kan bli aktuelt å innføre tiltak i reindrifta fordi reinsdyr er spesielt sårbare for radioaktivt nedfall. Man ønsker å redusere radioaktiviteten i reinkjøttet før det selges til forbruker.

  • Drikkevannet for Tromsø ligger 2km i luftlinje. Ved vinnretning vil drikkevannet bli berørt?

De to vannene som er hovedkilder til Tromsøs drikkevann er Øvre Langvatnet som ligger 14 km fra Grøtsund og Svarthammervann som ligger 12 km fra. For spørsmål om private vannverk, må disse adresseres til kommunen. DSA kan måle vannprøver ved behov.

  • Har DSA mulighet til å forklare hvordan disse atomdrevne ubåtene fungerer? Tenker det er viktig at befolkningen får en forståelse for hva det inngår i at en ubåt er assosiert med atom. Mange sitter nok med en dårlig risikopersepsjon av disse ubåtene.

En atomubåt betyr at motoren som skaper elektrisitet er en kjernekraftreaktor, også kalt atomreaktor. Det betyr ikke at det er atomvåpen om bord. Både vanlige ubåter, atomubåter og vanlige krigsfartøy kan bære atomvåpen. De atomubåtene som kommer til Norge, skal ikke ha atomvåpen ombord.

  • Vil et uhell med en reaktor medføre at folk må oppsøke tilfluktsrom og eventuelt hvor finnes disse?

Dersom et uhell skjer, blir folk enten rådet til å oppholde seg innendørs eller de blir evakuert. Det er ikke nødvendig å søke tilfluktsrom da man ikke skal beskytte seg mot et fysisk bombenedslag, som er det tilfluktsrommene er bygget for.

  • Hvis det skjer en ulykke eller lignende som gjør at veien til Tønsvika blir stengt, så finnes det ingen alternativ vei til Tønsvik havn, noe det er krav om ved nasjonale havneanlegg. Hvordan er det tatt hensyn til i beredskapsplanen?

Politiet kan stenge veien slik at ikke uvedkommende kommer til. Men det er fortsatt mulig å la kjøretøyer passere på veien og det er ikke farlig. Selv om det er et uhell med en atomubåt, vil ikke veien fysisk bli skadet. Kommunen har også planer for evakuering med båt fra områder nord for Tønsvika.

Spørsmål som er besvart av Forsvarets operative hovedkvarter:

  • Øker Forsvaret brannberedskapen på Tønsnes når det er anløp? Det blir økt beredskap på Håkonsvern når det er anløp av atom drevne fartøy?

Forsvaret har etablerert slangeutlegg ved fartøy ved anløp, med ubegrenset vanntilgang. Ved en eventuell hendelse er det viktig å påminne om at det alltid er politiet som utøver skadestedsledelse i samarbeid med andre nødetater.

  • Dere skal gjøre en sivil havn til et militært mål med en stor mengde sivile innenfor kort radius. Dette er ikke en militær havn, som Forsvaret har erfaring med tidligere og der de har kontroll på området hele tiden. Men denne havnen skal vel ikke være militær utenfor anløpene?

Forsvaret etablerer seg midlertidig militært området, altså kun i forbindelse med anløp av militære fartøy.

  • Når er det trolig at neste anløp i eller omkring Tromsø vil være?

Det er usikkert når neste anløp vil finne sted.

  • Hei! Kan general Odlo fortelle litt om hvordan et typisk anløp vil forløpe seg? Det har vært tale i media om vaktbytte, påfyll av ferskvarer etc. Blir det et større alliert innslag i bybildet de dagene et slikt anløp pågår? Kort og greit: Kan Odlo si noe om lokal og regional økonomisk aktivitet som følge av at Tromsø igjen skal motta allierte fartøy? Med hilsen Peter Reinholdtsen

Mannskap fra fartøy vil under rådene forhold (covid-19) ikke ha muligheter til å gå i land i Tromsø. Dette vil først kunne gjennomføres når det innføres lettelser både kommunalt og nasjonalt. Hva angår inntjeningsmuligheter lokalt så er dette et anliggende mellom flaggstat og Tromsø havn (havneavgift). Hva angår andre muligheter så vil dette vise seg over tid når lettelser er innført (covid-19). Anskaffelser og innkjøp til fartøy er styrt av det aktuelle skipets agent.

DSA har laget en informasjonsplakat som oppsummerer hva du bør gjøre hvis noe skulle skje.

Hvis du er innenfor noen kilometers avstand til fartøyet, bør du oppholde deg innendørs med lukkede vinduer og avstengt ventilasjon, inntil du får mer informasjon. Du bør ikke prøve å evakuere eller ta jodtabletter på egen hånd, uten nærmere beskjed.

Hva skjer hvis vi må evakuere?
Evakuering kan bli besluttet dersom faren for radioaktiv forurensing, eller faren for å bli utsatt for stråling, er så stor at den utgjør en direkte trussel mot befolkningens helse i et område. Myndighetene vil følge situasjonen nøye og gi informasjon og råd om hva du bør gjøre.

Tromsø kommune har laget en evakueringsplan for nærområdet til Grøtsund, i samarbeid med politiet. Det er politiet som har myndighet til å iverksette evakueringen. Dersom politiet beslutter at et område må evakuere, er det viktig at du følger politiets instrukser om hvilket område som skal evakueres, og hvor du skal evakueres til.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har gjennomført flere analyser av ulike scenarioer knyttet til utslipp av radioaktive stoffer fra fartøy som ligger til kai ved Grøtsund Havn. I et verst tenkelig tilfelle vil det kunne bli aktuelt å evakuere befolkningen innenfor en radius på 2 kilometer fra Grøtsund havn. Det betyr innbyggere som bor innenfor 2 km nordover og sørover langs fv. 53, i nærområdet til Grøtsund havn. Du kan lese hele rapporten om konsekvensvurdering i dette dokumentet på DSA sine sider.

Nyttige lenker:

Fant du det du lette etter?
Så dumt! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli bedre.
Så bra! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli enda bedre.