Reguleringsplan

Kort fortalt

  • En reguleringsplan viser hvordan et areal kan benyttes og hva man kan bygge i området.

En reguleringsplan inneholder et plankart, bestemmelser og en planbeskrivelse. Planen har detaljerte bestemmelser om bruk, vern og utforming av arealer, og viser hvordan et areal skal bebygges. Reguleringsplanen kan påby en rekkefølge for gjennomføring av tiltak, som for eksempel at det skal bygges et fortau for å gi sikker skolevei før et nytt boligfelt kan tas i bruk.   

En reguleringsplan kan sette vilkår for bruken av planområdet og kan også forby former for bruk. Reguleringsplaner skal utarbeides i de tilfeller det kreves i henhold til lov eller kommuneplanens arealdel. Reguleringsplan kreves også der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern med hensyn til berørte private og offentlige interesser.  

Vi kan dele en reguleringsplan opp i to ulike deler; Områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner.  

Områderegulering er en reguleringsplan for et område der det er behov for å samordne mange ulike interesser på et mer detaljert nivå. Områderegulering utarbeides som regel av kommunen. Det kan også overlates til andre myndigheter eller private å utarbeide et forslag til områderegulering.

Grunneiere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering. Forslagene dreier seg oftest om konkrete bygge- og anleggsprosjekter og angir for eksempel byggehøyder, byggelinjer og veiføringer. Private forslag må følge hovedtrekkene for innhold og rammer i kommuneplanens arealdel og gjeldende områdereguleringer.
 

Tiden det tar før en reguleringsplan er ferdig utarbeidet varierer. Slik foregår saksgangen for en reguleringsplan:

  1. Varsel om oppstart av reguleringsplan.  

Vi offentliggjør planen i aviser og på kommunens hjemmeside. De involverte eller berørte parter kan komme med forhåndsmerknader til planarbeidet innen en gitt frist. Alle merknader som kommer inn, skal følge saken videre og bli kommentert.   

  1. Utarbeiding av planutkastet.

Reguleringsplanen blir utarbeidet slik at planen kan tilrettelegge for ønsket formål og utbygging. Kommunens fagadministrasjon skal gjøre rede for om planen er i tråd med overordnede planer og bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

  1. Planen behandles av politikere i tekniske utvalg.

Politikerne skal vedta om planforslaget skal ut på offentlig ettersyn. Dette betyr at planen legges ut og gjøres tilgjengelig for allmennheten og offentlige myndigheter. De kan også velge å sende den tilbake til administrasjon for endringer, eller de kan avvise planen.

  1. Planen sendes ut til offentlig ettersyn.

På dette tidspunktet er planen sendt ut til offentlig ettersyn, noe både grunneiere og offentlige instanser får beskjed om. Du kan derfor komme med innspill eller merknader til det konkrete planforslaget. Vi offentliggjør planen i aviser og på kommunens hjemmeside. Alle merknader som kommer inn, behandles i videre saksgang.

  1. Vurdering av merknadene.

Alle merknadene som kommer inn gjennom offentlig ettersyn gjennomgås og mindre endringer i planen kan gjøres. Dersom det er nødvendig med større endring, på bakgrunn av merknadene, må planen ut til offentlig ettersyn på nytt.

  1. Saken behandles på nytt av politikerne.

Politikerne i kommune- og byutviklingsutvalget behandler planutkastet på nytt. Deretter sendes det videre til politiske råd og kommunestyret for endelig vedtak.

  1. Planen behandles i kommunestyret.  

Her kan kommunestyret vedta den aktuelle planen, eller sende den i retur til administrasjon for endringer.  

  1. Du kan klage på planen innen tre uker.

Du kan klage på vedtaket som er gjort innen tre uker fra planen er vedtatt. Alle de involverte parter rundt planen skal få beskjed om vedtatt plan og klagemuligheter.

Fant du det du lette etter?
Så dumt! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli bedre.
Så bra! Fortell oss gjerne hva du lette etter, så vi kan bli enda bedre.