– Deltakerne kan eksempelvis være samværsfedre som strever med regulering og samspill i farsrollen. I konfliktsaker kan det være et ønske å legge til rette for samarbeid til barnets beste. Gruppen kan også være til hjelp for fedre som er alene og som strever med tilknytningen eller relasjonen til barnet, emosjonell omsorg og forståelse av barnets behov. Målet er at fedrene skal kunne utvikle seg til å bli proaktive, positive og deltakende pappaer i hverdagen, forklarer avdelingsleder Kathrine Eidissen i ressursavdelingen i Tromsø kommune.

Ønsker du hjelp til å utøve farsrollen? Les mer her 
 

Forståelse av barnets signaler

«Circle of security parenting» bygger på tiltak med bakgrunn i forskning om tilknytningsteori og såkalt psykoedukativ metodikk. Slik gruppeveiledning har som mål å styrke barnets tilknytning gjennom pedagogiske prinsipper. For å få til dette skal foreldrene blant annet trenes opp til å lese barnets emosjonelle signaler.

– I denne metoden fokuserer vi også på foreldrenes opplevelse av egen oppvekst, fordi dette gjerne er erfaring som du tar med deg i møte med ditt eget barn, forklarer familieveileder Ragnhild Pedersen.

– Som forelder er man ikke alltid bevisst på hvordan man selv opptrer i hverdagen. Foreldre som stimulerer barnet på den måten som barnet har behov for, følelsesmessig, får trygge barn og bedre tilknytning til barna sine enn de som ikke tar barnas følelser på alvor, sier teamleder Pål Hoel i ressursavdelingen i Barneverntjenesten.  
 

Bevisst i hverdagen

Hoel poengterer at en slik bevisstgjøring også berører helt vanlige situasjoner i hverdagen. Det kan være når barnet ditt, tidlig på morgenen, kler på seg så sakte at du vet at du ikke kommer til å rekke arbeid.

– Det er noe med å håndtere slike situasjoner på en slik måte at de ikke utvikler seg til å bli destruktive, forklarer Hoel.

– Et viktig element i en slik bevisstgjøring er å anerkjenne barnets følelser. Det tar gjerne litt lengre tid, men det er betydningsfullt for relasjonen til barnet, tilføyer han.  

Ressursavdelingen har også tidligere benyttet den amerikanske metoden i individuelle program, og fedrene som har vært deltakende i disse programmene har vært begeistret for veiledningen.

– Fedrene er engasjerte, og snakker gledelig om egne foreldreferdigheter. De er også flinke til å se sammenhengen mellom egen oppførsel og barnas emosjonsuttrykk, tilknytning og daglige behov, forteller teamlederen.

Tekst og foto: Henriette Leine Wangen

Foto: Familieveilederne på Ressursavdelinga: Fra venstre; Ragnhild K Pedersen, Anita Johansen, Marianne Håland, Kathrine Eidissen, Pål Hoel, Thomas Pettersen, Berit Johansen.