Vårt hovedfokus er forebygging av brann og andre ulykker gjennom brannforebyggende og holdningsskapende informasjon. Vi utfører feiing av skorsteinner, fører tilsyn med fyringsanlegg og tilsyn ved særskilte brannobjekter. Sistnevnte er blant annet institusjoner, overnattingssteder, skoler, barnehager, forsamlingslokaler og større forretningssentre. I tillegg gjør vi saksbehandling ved brannfarlige og eksplosive varer.
 
Vi har ansvar for tilsyn i særskilte brannobjekter i kommunene Balsfjord, Karlsøy og Storfjord. I tillegg har vi ansvar for feiing av skorsteiner og tilsyn av fyringsanlegg i Karlsøy og Storfjord kommune. Vi gjennomfører også kurs og opplæring innen forebyggende brannvern.
 

Postjournal branntilsyn.

Kontakt oss

Enhetsleder Jonny Magne Nilsen
Telefon: 77 79 07 21 / 900 16 395

Fagkoordinator feiing, feierinspektør Robin Johannessen 
Mobil: 904 76 541 

Fagansvarlig særskilt tilsyn Jan Kåre Lambela 
Telefon: 77 79 07 31 / 913 63 752

Kurs/opplæring, branninspektør Jo Inge Stenersen
Mobil: 959 84 220

 

Hva gjør du hvis det brenner?

Har du tenkt på hva du skal gjøre hvis det oppstår brann hjemme? Har du gjort det du skal for å sikre at du og dine vet hva dere skal gjøre hvis dere må rømme bygget?

Varsling
Det viktigste ved en brann er at de som er i bygget blir varslet. Alle boligenheter skal ha tilstrekkelig brannvarsling. Blir ikke alle i bygget varslet om brann, sørg for at alle blir varslet.
Brann og redning må få beskjed så snart som mulig om brannen. Ring 110! Si hvem du er og din adresse.

Rømning
Når det brenner er det viktigste å komme seg i sikkerhet. Er brannen liten kan du prøve å slokke brannen. Hvis brannen er så stor at den ikke lar seg slokke, er det bare å komme seg ut. Husk å lukke døren hvis det er brann i rommet du forlater. Dette hinder røykspredning. Ikke bruk for mye tid til påkledning ved rømning. Ta heller med deg klærne som ligger framme og kle på deg når du kommer ut. Ikke risiker livet for å redde materielle verdier.

Hva kan gjøres på forhånd?
Det er viktig at rømningsveiene fungerer i en rømningssituasjon. Dører og vinduer må være tilrettelagt for dette. Rømningsveiene må holdes i orden. Dører og vinduer som ikke er i bruk må åpnes og smøres av og til. Hold rømningsveiene fri for lagring og måk vekk sneen foran utgangsdører med jevne mellomrom. I vanlige eneboliger skal det være direkte utgang til det fri. Bor du i 2. eller 3. etasje, skal det være vinduer eller andre dører tilrettelagt for rømning. Har boligen to dører ut, må de selvfølgelig kunne åpnes. Bor du i høyden og har vindu som rømningsvei, må du ha utvendig trapp hvis det er mer enn fem meter til bakken.  
  • En rømningssituasjon bør være gjennomtenkt. Ligger alt godt til rette for rømning? Kan alle bruke brannstigen? Vet alle hvordan vinduer åpnes? Kan noe forbedres? 
  • Gå gjennom boligen og varslingsrutinene med barna. Forklar barna viktigheten av å varsle andre. Lær dem telefonnummeret til brann og redning ved 1-1-0. 
  • Varsling og rømning blir lettere når det er tenkt igjennom. Ta deg noen minutter med familien og finn ut hva som er viktig for dere i deres bolig.

Arbeid på tak

takArbeid på tak er risikofylt, og det finnes derfor mange sikkerhetskrav som må følges. Dersom kravene til adkomst på tak ikke er tilfredsstillende, kan det medføre at feiing ikke blir utført.


Minimumskrav til adkomst til og på tak

  • Alle tak med helling utover skal ha takstige/taktrinn som skal være fastmontert iht. produktets monteringsanvisning.
  • Stigen skal være i henhold til gjeldende standard av bestandig materiale, eksempelvis aluminium (Ikke i tremateriale).
  • Skorstein som er høyere enn 120 cm over tak skal tilrettelegges for feiing med plattform utført i bestandig materiale.
  • Stigen skal være sikret mot utglidning, velting sidelengs og bakover.
  • Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på en annen måte.
  • Stiger over fem meter skal alltid festes i topp.
  • Stige opp til tak skal rekke minst en meter over kanten på taket/avsatsen, samt være plassert inntil bygningens takstige.

Barnehageuka

Brannbamsen Bjørnis er en nasjonal satsing når det gjelder brannvernopplæring for barn i barnehager. Dette er med på å vekke barns interesse for forebyggende brannvernarbeid. Derfor er Bjørnis en naturlig del av materiellet i forbindelse med barnehageuka. I barnehageuka som pågår om våren inviteres d eldste barna i barnehagen til besøk på brannstasjonen. Besøket varer omtrent én time og inneholder spennende aktiviteter for barna. 

Barnehagene kan velge mellom disse tidspunktene: klokka 09.00, 10.00, 11.00 og 13.00. For å ha plass til alle settes det opp grupper på 30 til 35 barn. Vi blander barnehagene der det er behov. Ønsker dere å komme sammen med en annen bestemt barnehage gjør dere avtale dere imellom, men husk å oppgi navn og antall barn på alle barnehagene som kommer på samme tidspunkt.

Informasjonsmateriell
For å kunne ta del i barnas læringsprosess er det utarbeidet informasjonsmateriell tilpasset barnehagene. Informasjonsmateriellet ønsker vi svært gjerne at barnehagene kjenner til i forkant av besøket på brannstasjonen.  Brannvernarbeid, er en viktig oppgave for både store og små.

Permen "Brannvernboka” kan leses mer om på Brannbamsen Bjørnis sine hjemmesider, og bestilles derfra.Etter besøket på brannstasjonen oppfordrer vi til at barna tar med seg "Brannvernboka” hjem, slik at brannvernfokuset overføres til alle i hjemmet. Barna kan da sammen med familien ha brannøvelse, sjekke brannalarmen og brannslokningsapparatet. "Brannvernboka" inneholder artige oppgaver.

På hjemmesiden til Brannbamsen Bjørnis vises det også til mange gøyale aktiviteter for barna. Her for eksempel fargeleggingstegnonger som må skrives ut.

Vi har laget et idéhefte for små brannmenn og store brannvernere i barnehagen.
 
Spørsmål rettes til
Lill Gørill Skogvik på telefon 948 06 860 eller e-post brannbamsen@tromso.kommune.no.
 
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til vår flotte brannstasjon!

Brannforebyggende tiltak i bolig

I mange tilfeller er det bare litt omtanke og enkle tiltak som skal til for at du skal unngå brann. Ha omsorg for deg selv, din familie og dine naboer. Å sette seg inn i hvordan brann kan unngås er vel anvendt tid.

Enkle tiltak i hjemmet

  • Avhold brannøvelse med familien minst en gang pr. år. Rett opptreden ved brann må øves inn på forhånd.
  • Prøv ut mulige rømningsveier – kan alle bruke brannstigen, kan barna åpne vinduene?
  • Sørg for at slokkings- og varslingsutstyr er vedlikeholdt og i orden.
  • Vær ekstra aktsom når du har levende lys i huset.
  • Pass på at ildsted og skorstein er i god stand, og fyr riktig.
  • Matlaging når du kommer hjem fra fest er farlig. Mange sovner fra gryta eller panna.
  • Hold et våkent øye med det elektriske anlegget.
  • Aske og engangsgrill på verandaen er tabu.
  • Tørking av klær på varmeovner må ikke forekomme.
  • Vinkelsliper og annet varmt arbeid kan føre til brann mange timer etter bruk.
  • Barns lek med fyrstikker er en hyppig brannårsak.
  • Vær sikker på at askebeger er ordentlig slokket før det tømmes.
  • Røyking på senga er livsfarlig.


Røykvarsler varsler deg i god tid
Fra en vanlig husbrann dannes det svært store mengder røyk, og de fleste som omkommer i brann, dør på grunn av røykforgiftning. Røykvarsler er den beste måten man kan få et tidlig nok varsel om brann, slik at man kan redde seg selv og andre i boligen og få mulighet til å slokke brannen. De fleste som omkommer i brann dør av røykforgiftning. Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere . Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.  Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

I nybygg er det krav om at røykvarsleren må være tilknyttet strømforsyning med batteribackup og være seriekoplet. Vi anbefaler å følge dette også på eksisterende bygninger. Røykvarsleren skal monteres i taket (helst i midten), minimum 50 centimeter fra vegg. Den skal være montert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket (minimum 60 desibel). Lydstyrken fra en røykvarsler er omlag 90 desibel. Dette er en rimelig høy lyd når man er i samme rom, men hvis man er i andre rom med dører lukket kan mye av lyden bli «slukt» på veien slik at man ikke hører den. Husk at du kan koble røykvarslerne sammen slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Det er forhandlerne som er ansvarlig for at røykvarslerne de selger er produsert i henhold til regelverket. Det du må sjekke er at varsleren er CE-merket.

Det finnes to ulike typer røykvarslere; optiske og ioniske. Disse oppdager brann på forskjellige måter:

  • En optisk røykvarsler "ser” de litt større partiklene i den giftige røyken som dannes når en ulmebrann utvikler seg. Med en optisk røykvarsler er sjansen større for at du blir varslet tidlig ved ulmebrann.Boligbranner starter ofte som ulmebranner i møbler og elektrisk utstyr. En ulmebrann utvikler seg sakte og med mindre flammer. 
  • En ioniske røykvarsler "føler" de ioniske gasspartiklene fra røyken. En brann med høy temperatur og mye flammer kalles gjerne en ”høyenergibrann”. Røyken fra en slik brann inneholder ioniske gasspartikler. I boliger er ikke høyenergibranner like vanlige som ulmebranner.

Informasjon om slokkemateriell

Informasjon om slokkemateriell
Alle boliger skal ha slokkeutstyr som husbrannslange, eller brannslukningsapparat med skum eller pulver. Slokkeutstyret skal kunne benyttes i alle rom.

Når du kjøper et brannslokkeapparat skal det følge med veiledningshefte på norsk, med opplysninger om virkemåte, type branner, slokkemetode, plassering og vedlikehold. Skum- og pulverslokkere som selges på markedet skal være testet og godkjent. I tillegg skal de være røde. Siden det finnes et stort mangfold av slokkeprodukter på markedet, ber vi alle om å være oppmerksom på kvaliteten og de gitte kravene som stilles ved slikt utstyr.

Eier av bolig skal sørge for at denne er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr
a) pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver
b) skum-/vannapparat på minimum 9 liter
c) skum-/vannapparat på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minimum 21A
d) formfast brannslange med innvendig diameter på minimum 10 mm, fast tilkoblet vannforsyningsnett, eller
e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. 

Les mer om de ulike type slokkeutstyrene, på sikkerhverhverdag.no.

Les mer her om hvordan du kan sjekke/kontrollere slokkeutstyret, på sikkerhverdag.no.

Bålbrenning

BålkosForbud mot bålbrenning i perioden 15. april til 15. september
Det er ikke tillatt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra brann og redning i perioden 15. april til 15. september. Med skog og annen utmark menes de områder som ikke er innmark. Eksempler på innmark er hustomter, dyrket mark, gårdsplasser, kulturbeite og skogplantefelt.

Plassering av bål
Skal du brenne bål i naturen, tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende brennbart materiale, samt ta høyde for vindretning og vindstyrke. Ild, eller andre ting som representerer en brannfare utendørs, skal behandles på en slik måte at det ikke kan føre til brann. Dette gjelder også bruk av engangsgriller eller andre bål- eller peisinnretninger som settes direkte på bakken, på brennbare terrasser eller under brennbare tak eller lignende overbygning. 
 
Det oppfordres på det sterkeste til å bruke tilrettelagte bålplasser eller i fjære. Det er ikke tillatt å tenne opp bål i nærheten av bebyggelse og vegetasjon. Det er heller ikke lov å tenne opp bål på svaberg på grunn av skade på uerstattelig natur. 
 
Fare for brannspredning
Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende) med fare for brannspredning over store avstander. Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent og forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket med store mengder vann eller andre egnede slokkemidler. Bål og engangsgrill i, og i nærheten av skog og annen utmark og i områder med mye bartrær (gran, furu), frarådes på det sterkeste.

Det gjelder det å vise aktsomhet dersom det skal gjøres opp bål. Er det tørre perioder og/eller meldt om skogbrannfare, er det ikke tillatt å gjøre opp ild i naturen (bål, grill og lignende). Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan medføre brann. Uforsiktighet med åpen ild eller brannfarlige gjenstander kan medføre straffeansvar og erstatningsansvar.
 
Brenning av avfall
Brannsjefen har ikke anledning til å gi tillatelse til bråtebrenning, eller brenning av bygningsavfall, trevirke, kvist, greiner og lignende. Dette med bakgrunn i at brenning av slikt er i strid med forurensningsloven. Brenning av slikt må avklares med kommunens miljørådgiver på byutvikling. Brann og redning vurderer tillatelser kun ut i fra brannfaren.
 
Brann og redning oppfordrer innbyggerne i Tromsø kommune til å levere sitt hageavfall, trevirke, kvist, greiner og lignende til godkjent avfallsmottak. Les mer om ordningen under Avfallshåndtering.
 
Frist for innmelding av bålbrenningen til brann og redning
Søknad om bålbrenning skal sendes via elektronisk søknadsskjema minst én uke i forkant av bålbrenningen. Det er ikke nødvendig å søke om tillatelse i alle tilfeller, for eksempel om det er snakk om små pølse-/kaffebål og på dedikerte bålplasser hvor det åpenbart ikke kan medføre brannfare. Heller ikke nødvendig å søke dersom det skjer utenfor skog og annen utmark, og/eller om det er utenfor bålforbudsperioden (forbudet gjelder 15. april til 15. september). Er du i tvil kan dette avklares direkte med brann og redning på enheten for forebyggende brannvern og miljørådgiver i kommunen. Brann og redning kan gjennomføre uanmeldt kontroll i forbindelse med brenningen.

Festivaler og arrangement

Den som er ansvarlig for arrangement som avholdes i et byggverk eller i et område som normalt ikke benyttes til slike formål, skal i god tid i forkant melde fra til sitt lokale brannvesen. Dette kan for eksempel være festivaler, overnatting i skoler/barnehager, konserter, utstillinger, forestillinger eller skolerevyer. For arrangement i andre kommuner enn Tromsø, må arrangør ta kontakt med sin respektive kommunes brannvesen. Vi kan gjennomføre uanmeldt kontroll i forbindelse med slike arrangement. Det er laget en lokal forskrift for Tromsø kommune om dette.

Frist for innmelding
Frist for innmelding av små arrangement må skje senest én uke før arrangementet skal gjennomføres. For mellomstore og store arrangement er fristen seks uker. Definisjonene på størrelsene av arrangementer fremkommer av forskrifter.

Hvor mye dokumentasjon skal sendes inn?
Dokumentasjonen skal utarbeides på bakgrunn av gjeldende retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune. Samtlige momenter skal være vurdert i forbindelse med arrangementet. Hvilken dokumentasjon som skal sendes inn fremgår av meldeskjemaet. 

Lenker til innmeldingsskjermaer, retningslinjer, veiledninger og forskrifter

Fyrverkeri

Kjøp av fyrverkeri
For å kjøpe fyrverkeri utenom romjulen (27.- 31. desember) må man ha tillatelse. Tromsø brann og redning utsteder tillatelse for de som bor i Tromsø kommune samt for våre samarbeidskommuner Karlsøy, Balsfjord og Storfjord.

Melding om oppskyting av fyrverkeri i Tromsø kommune sendes på elektronisk skjema for innmelding senest to uker før fyrverkeriet skal skytes opp.

Ved spørsmål å ta kontakt med branninspektør Ståle Madsen på telefon 913 77 667 eller enhetsleder Jonny Magne Nilsen på telefon 77 90 721 / 900 16 395.
 
Handel med fyrverkeri for virksomheter
Virksomheter som ønsker å selge fyrverkeri i perioden 27.-31. desember, må sende søknad innen 1. mai samme år. Det elektroniske skjemaet finnes her: søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri. Dette kan ikke benyttes etter 1. mai i den aktuelle salgssesongen. Søknader som kommer inn etter denne datoen vil ikke bli behandlet.

Retningslinjer for oppskyting av fyrverkeri
For å unngå unødige hendelser/utrykninger i forbindelse med oppskyting av fyrverkeri på, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted i Tromsø kommune, skal det gis melding til:
  • politi (02800)
  • Avinor (kontrolltårnet: 67 03 45 22. I tillegg sendes e-post til kontrolltårnet tcltt@avinor.no).
Meldingen gis i god tid før oppskyting finner sted. Dette i henhold til lokale politivedtekter for Tromsø.

I Tromsø kommune kan melding unnlates i tidsrommet 31. desember kl. 18.00 til 1. januar kl. 02.00. Ved oppskyting av fyrverkeri i andre kommuner kan det være andre regler som gjelder.

Ta følgende forhåndsregler ved oppskyting av fyrverkeri
  • Fyrverkeri skal kun brukes til det formål det er bestemt for og i samsvar med den bruksanvisning som skal følge varen
  • Plass for avfyring av fyrverkeri skal velges slik at det ikke oppstår skade på personer eller omgivelser
  • Det er forbudt å behandle fyrverkeri på en måte som kan føre til brann
  • Avbrenning av fyrverkeri må ikke finne sted i nærheten av brannfarlige omgivelser
  • Nødvendige slokkemidler skal være tilgjengelig
  • Ikke avfyrt fyrverkeri skal beskyttes mot utilsiktet antenning
  • Sted for oppskyting skal være avklart med grunneier
  • For å unngå at mennesker og dyr blir skremt bør oppskytingen kunngjøres

Lagring og håndtering av brannfarlig materiale

Det er innført meldeplikt for alle som håndterer farlig stoff. Innmelding av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff gjøres elektronisk til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) via Altinn. 

Ta kontakt med DSB via telefon sentralbord: 33 41 25 00 eller se dsb.no for ytterligere informasjon. Eventuelt ta kontakt med oss.

Tilsynsmyndighet
Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskrift om håndtering av farlig stoff blir overholdt. DSB alene eller i samarbeid med kommunen fører tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der DSB anser det nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til ulykker. I praksis innebærer dette at kommunene er den primære tilsynsmyndigheten når det gjelder de aller fleste anlegg som håndterer farlig stoff. Unntak gjelder anlegg som er samtykkepliktige.

Kompetansekrav
Forskrift om håndtering av farlig stoff krever at den som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal ha nødvendig kompetanse. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for personlig bruk. Virksomhetene skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse og gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.

Sikker lagring av gassflasker
Ved brann og rednings tilsyn med virksomheter som oppbevarer gass oppdages ofte ulovlig og farlig lagring av gassflasker. Det er viktig at alle som håndterer gassflasker, både faste ansatte og vikarer, får god opplæring av virksomhetene. Feil fylling av gassflasker er forbundet med stor risiko for lekkasje. Gassen er lett antennelig og en eventuell eksplosjon kan føre til alvorlige konsekvenser. 

Råd for sikker lagring av gassflasker
  • Oppbevaring skal foregå på en slik måte at det ikke oppstår lekkasjer som følge av fall, velt eller overbelastning av emballasjen.
  • Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale der brannfarlige væsker eller gasser oppbevares. Brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige stoffene.
  • Brannfarlig gass må ikke oppbevares i kjeller fordi en antent lekkasje vil kunne medføre store skader på bygning, og fare for liv og helse.
  • Det er kun personell med spesialkompetanse som har lov til å fylle gassflasker.
  • Fylling av gassflasker skal utføres av personell ved flaskefyllingsanlegget. Personell som fyller gassflasker skal blant annet sjekke om flaskene fortsatt er sikre og at periodisk kontroll av flasken er utført innen fristen.
 
Lagring og håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer 
Det er Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) som gir tillatelser til lagring av eksplosiver. Tidligere har kommunen gitt tillatelse til all lagring av eksplosiver opptill 250 kg NEI. De som har fått tillatelse fra kommunen, må melde/søke inn sine mengder på nytt til DSB. Her er forskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer.

Du kan lese mer om forskrifter, veiledninger, temaveiledere og faktaark om håndtering av eksplosiver, transport av farlig gods og industrisikkerhet på DSB sin hjemmeside.

Melding til oss ved overnatting i bygninger

Melding til Tromsø brann og redning
Ved overnatting i bygninger som ikke er oppført og godkjent som et overnattingssted, skal det alltid meldes til Tromsø brann og redning, minst éi uke før overnattingen finner sted. Vi understreker at brann og redning verken godkjenner eller gir tillatelser til slik overnatting. Dette er eiers ansvar. 

Skjema for elektronisk innmelding (NB! Gjelder kun for overnatting i Tromsø kommune!)


Eiers plikter ved slik overnatting
Ved overnatting i bygg som ikke er oppført og godkjent som overnattingslokale må flere forhold være vurdert før overnatting kan skje. Viktigst i denne sammenheng er personsikkerheten, som igjen er avhengig av byggets forutsetninger og begrensninger. Eier eller eiers representant er den som skal gi nødvendige tillatelser ovenfor arrangør til selve overnattingen. Eier sitter med det hele og fulle ansvaret for at personsikkerheten til enhver tid er ivaretatt under slik overnatting. Ansvaret kan ikke på noe vis fraskrives, verken skriftlig eller muntlig. 
Eier må foreta nødvendig risikovurdering av alle forhold av betydning for brannsikkerheten og påse at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt under hele overnattingsperioden. Vurderingen må være av en slik art at alle tekniske og organisatoriske forhold tilfredsstiller akseptable rammer. Er eier eller arrangør usikre på hva som er tilfredsstillende må kompetanse engasjeres, via offentlig godkjent rådgivende firma.

Opplæring
Eier må dokumentere at nøkkelpersoner har gjennomgått tilstrekkelig med opplæring for å ivareta sin funksjon. Når alle forhold er ivaretatt og partene (eier og arrangør) er enige om dette, skal det sendes melding til Tromsø brann og redning om overnattingen. Når melding om overnatting er sendt forutsettes det at alle forhold er ivaretatt og dokumentert. Brann og redning kan gi ytterligere nødvendige sikringstiltak og pålegge begrensninger.  

Andre myndigheter
Overnattingen kan være av en slik art at andre myndigheter må involveres. Dette er det eier/arrangør som er ansvarlig for å kartlegge. Eksempler på andre myndigheter: politiet, arbeidstilsynet, Fylkesmannen, lokale el-myndigheter, plan- og bygningsetaten, eller andre kommunale virksomheter m.v. Dersom det avdekkes grove brudd på annen lovgivning plikter brann og redning å varsle vedkommende myndighet.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

En risikovurdering/-kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skade på mennesker, miljø og materiell. På bakgrunn av den kan man vurdere om man har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om man kan gjøre mer for å forebygge skader.
 
Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å gjennomføre kartleggingen. En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på objektet og hva slags arbeid man utfører.
Standarden NS 5814 «Krav til risikoanalyser», er en generell standard for risikoanalyse som ble vedtatt i 1991. Dette er en standard som er generell for alle typer virksomheter hvor det ikke finnes egne standarder. NS 5814 «Krav til risikoanalyser» krever at det skal etableres akseptkriterier for risiko før risikoanalysen gjennomføres. Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord, være tallfestet eller en kombinasjon av disse.
Standarden NS 3901 «Risikoanalyse av brann i byggverk» er et hjelpemiddel i dimensjonering av objektets brannvern og brannscenarier.

Risikoanalyse i virksomheter
Vi i Tromsø brann og redning har utarbeidet et eksempel på en grovanalyse/Hazid (DOC) (PDF). Grovanalysen vår bygger på risiko- og sårbarhetmetodikk (ROS) og er en kvalitativ analyse. Grovanalysen vår kan enkelt bygges ut til en fullstendig ROS-analyse. Hver årsak/hendelse i analysen vil bli beskrevet med sannsynlighet, virkning, konsekvens og risikoreduserende tiltak. Hensikten med grovanalyser er å redusere mulighetene for, og konsekvensene av uhell, ulykker og katastrofer. Det er viktig at enhver virksomhet har utarbeidet en risikoanalyse, og at denne er implementert i hele organisasjonens systematiske sikkerhetsarbeid. Man trenger ikke inngående statistiske ferdigheter for å kunne utføre en slik analyse og kan utføres av virksomheten selv. 

Skorstein og ildsted

Et stort antall branner oppstår på grunn av feil bruk, uhell, monteringsfeil og uaktsomhet i forbindelse med fyringsanlegg. For å unngå problemer kan disse rådene være lure å følge:
  • Bruk tørr ved som brenner godt
  • Fyr med god trekk og lite brensel
  • Unngå rundfyring
  • Unngå å fyre hardt i flere ildsteder tilkoblet samme skorstein
  • Husk gnistfanger i peisen
Tørr ved gir mer enn dobbelt så mye varmeenergi som våt ved, og soter mindre. Fuktig ved skaper mye sot og kan lett forårsake skorsteinsbrann. Bruk derfor ved som er lagret tørt over en lengre periode. Nåletrær gir gnister, mens løvtrær brenner med rolig flamme. Legg inn små mengder ved om gangen og reguler trekken slik at veden brenner friskt. Store mengder ved kombinert med lite trekk i ovnen kan danne beksot i pipa gir større fare for skorsteinsbrann. Sotskade kan i verste fall medføre spredning av kullos/karbonmonoksid (CO) med fare for forgiftning. Bruk aldri bensin, parafin, eller annen brannfarlig væske til opptenning!

Unngå sprengfyring
Brenner det i peisen, må du ikke stenge peisspjeldet før du har slukket ilden. Bær eventuelt brennende kubber ut i en sinkbøtte eller på en metallspade.

Brann i skorstein
Tilkall brannvesenet ved skorsteinsbrann. Ved skorsteinsbrann må du straks stenge ovnsventiler og luker. Skorsteinsbranner kan slokkes med blant annet sand. Etter en skorsteinbrann skal alltid skorsteinen kontrolleres av brannvesenet. Temperaturen i en skorsteinsbrann kan komme opp i 800–1000 grader celsius. En temperaturgjennomgang i en skorsteinsvegg kan ta opptil 2–5 timer og kan derfor etter lang tid antenne nærliggende treverk. Aske fra ildsted må alltid oppbevares i ubrennbar beholder med lokk. Tøm asken på et forsvarlig sted i god avstand fra huset. Om mulig, hell på vann, asken kan være brannfarlig i flere dager. Ordningen med behovsprøvd feiing er innført. Dette medfører at huseier er pliktig til å la feieren kontrollere at skorsteinen er i forsvarlig stand, og om nødvendig utføre feiing av den, samt kontrollere ildstedets tilstand og plassering. 

Nyoppføring/rehabilitering/endring av skorsteinen og/eller ildstedet
Husier er ansvarlig for at nyoppføring og/eller rehabilitering av skorstein blir søkt til de lokale bygningsmyndighetene. Her finner du kontrollskjema/sjekkliste. Ildsted før 1997 kan ikke monteres i henhold til nye miljøkrav på grunn av forurensning.

Det er ikke søknadspliktig å reinstallere eller utføre reparasjon av ildsted, men kontrollerklæring/sjekkliste må uansett sendes inn etter utført reinstallering/reparasjon. 

Det anbefales at man alltid bruker en sertifisert montør når man skal skifte ildsted. Dette for å sikre at monteringen blir gjort forskriftsmessig. Det skal følges med en kontrollerklæring. Det er huseiers plikt å påse at dokumentasjon og kontrollerklæring blir oversendt det lokale feiervesenet. I de tilfeller huseier selv står for installering skal ildstedet likevel kontrolleres av sertifisert kontrollør, og kontrollerklæring/sjekkliste sendes til det lokale feiervesenet.

Tilsyn i særskilte brannobjekter

Tromsø kommune er forpliktet til å registrere særskilte brannobjekter. Dette er ulike byggverk/områder som representerer en særskilt risiko for brann eller der konsekvensen av brann kan bli særlig stor. Det er brann- og redningssjefen som etter delegert myndighet fører fortegnelse over de særskilte brannobjektene i kommunen. Disse er kartlagt etter egen risikovurdering.

Særskilte brannobjekter vil være alt fra sykehus, institusjoner, overnattingssteder, skoler, barnehager, større næringsbygg, forsamlingslokaler, kjøpesentre, tuneller og kulturviktige bygg. Tilsynenes fokus vil være om bygget brukes i henhold til tiltenkt bruk og om virksomheten ved eier og bruker utfører sitt pålagte sikkerhetsarbeid rettet mot brannvernet. Innhold og form på tilsyn vil variere alt etter hva som er fokusområde. Dette betyr at vi kan gjennomføre uvarslede tilsyn.

Ved tilsyn søker vi å møte representanter fra begge parter, enten samtidig eller hver for seg. Begge parter skal ha hver sin dokumentasjon, noe som vil bli etterspurt ved tilsyn. Eiers dokumentasjon omhandler blant annet brannteknisk bygningsdokumentasjon og kontrollrapporter til branntekniske systemer. Dokumentasjonen til bruker omhandler organisatoriske tiltak. En befaringsrunde i bygget vil verifisere om dokumentasjonen stemmer. Tilsynet avsluttes med en oppsummering av hva som ble avdekket underveis. Det vil avlegges en rapport etter hvert tilsyn som vil bli sendt til aktuell(e) representant(er). Dersom det beskrevet avvik i tilsynsrapporten vil vi føre saksgang. Da etterspør vi innen en satt tidsfrist, en tilbakemelding med eventuell fremdriftsplan for lukking av ppåpekte avvik. Dette for å forsikre at det blir gjort nødvendig oppfølging. 
 
Brannteknisk bygningsdokumentasjon
Veileder for oppgradering av brannsikkerheten i eldre byggverk er laget for å hjelpe bygningseiere og branntekniske rådgivere ved utarbeidelse av nødvendig brannteknisk bygningsdokumentasjon. Vi i Tromsø brann og redning har sammen med byutvikling ved byggesak utarbeidet denne veilederen. Brannteknisk bygningdokumentasjon skal være utarbeidet av branntekniske rådgivere riktig tiltaksklasser. En slik dokumentasjon kartlegger nødvendig oppgradering og tiltak i bygget som må gjennomføres. Slike oppgraderinger kan utløse søknadsplikt til byggesak.

Lokale forskrifter i Tromsø kommune

Den 26.5.2010 fastsatte kommunestyret i Tromsø med hjemmel i lov 14. juni nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernlovens) to nye lokale forskrifter:

Forskrift om arrangement i byggverk og byrom, i Tromsø kommune
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om meldeplikt bidra til å ivareta brann- og personsikkerheten i forbindelse med arrangement som f. eks. festivaler, utstillinger, forestillinger, overnattinger i alternative byggverk m. m. i Tromsø kommune. Forskriften regulerer meldeplikten for alle arrangement som legges til et byggverk/område som normalt ikke benyttes til denne type virksomhet.

Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger i et område med særlig stor fare for brannspredning, asyl- og flyktningmottak samt omsorgsboliger (forskrift om branntilsyn), i Tromsø kommune
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter.

Dette gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder:
  • Omsorgsboliger, bygninger hvor en eller flere leiligheter er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål.
  • Asyl- og flyktningmottak. Forskriften sitt virkeområde knytter seg til mottakene som driftsform, uavhengig av hvilken type bygning aktiviteten lokaliseres til.
  • Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann.

Årsrapport forebyggende brannvern