Pleie og omsorg står alene for et merforbruk på 205 millioner, men mindreforbruk i andre avdelinger veier noe opp for dette.
 
Forklaringen til merforbruket er i stor grad knyttet til at helse- og omsorgssektoren er i en stor omstillingsprosess som har pågått i over ett år. Omstillingen har påført sektoren utgifter til planlegging og endringsarbeid. I tillegg har nye tiltak hatt oppstartskostnader som det er vanskelig å ta inn i samme budsjettår. Sammen med en kritisk mangel på helse- og omsorgsbygg bidrar dette til merforbruket.
 
Må bruke sparepenger
– Jeg er bekymret for den økonomiske situasjonen. Prognoser for året tilsier per i dag at det ikke er mulig å drifte innenfor bevilget ramme i 2018 på områdene pleie og omsorg og kommunehelse. Konsekvensene er blant annet at vi må bruke av det oppsparte disposisjonsfondet, og det planlagte handlingsrommet reduseres. Det betyr at vi blir mer sårbar i forhold til uforutsette utgifter, sier administrasjonssjef Britt Elin Steinveg.
 
Kommunestyret vedtok mars en rekke konkrete tiltak for å ta ned utgiftsnivået betydelig, men rapporteringen tilsier at få av tiltakene vil ha økonomisk effekt i inneværende år.
 
Hyller de ansatte
Administrasjonssjefen foreslår derfor å styrke budsjettrammen for 2018 innen pleie og omsorg og kommunehelse tilnærmet merforbruket, men understreker at dette ikke er en varig styrking av budsjettet. Arbeidet med å realisere effektene av omstilling og innsparingstiltak er fortsatt av høyeste prioritet, påpeker Steinveg.
 
– Det er utfordrende for enhver organisasjon å drifte parallelt med endrings- og utviklingsarbeid. Jeg vil berømme ledere og medarbeidere for måten de står på, hver eneste dag, til det beste for innbyggerne våre, sier Steinveg.