Barnevern

Kort fortalt

  • Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge har en trygg oppvekst og får nødvendig hjelp og omsorg..
  • Barneverntjenesten arbeider for å hjelpe barn og familier til å få en bedre hverdag.
  • Står du i en akutt situasjon? Ring barnevernvakta på telefon 95 19 52 40. Nummeret er døgnåpent.

Hvis du er bekymret for et barn eller en ungdom, bør du kontakte oss. Barn og familier kan også ta kontakt selv. Hvis du er usikker på om bekymringen du har er alvorlig nok, kan du snakke med oss anonymt og få råd om hva du skal gjøre videre. Alle offentlig ansatte har plikt til å melde fra hvis de er bekymret for barn eller ungdom. Offentlig ansatte kan ikke være anonyme.

  • Ring barnevernvakta på døgnåpen telefon 95 19 52 40
  • Du kan også ringe sentralbordet på telefon 77 79 00 00
  • Alarmtelefon for barn og unge er gratis, telefon 116 111

Noen vanlige grunner til at man tar kontakt med barnevernet er:  

  • Når et barn forteller at det ikke har det bra hjemme.
  • Ved mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk og/eller psykisk vold eller overgrep.
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har problemer med rus eller psykisk helse.
  • Når et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg.

Du kan melde fra til barnevernet hvis du er bekymret for et barn. Melding sendes inn via nasjonal portal for bekymringsmelding, som sikrer raskere og tryggere innsending.

Skjema bekymringsmelding til barnevernet – for privatpersoner.

Du kan også ringe oss på telefon 95 19 52 40 eller komme innom og snakke med oss. Vi holder til i 3. etasje i Grønnegata 78-80, med inngang fra Fredrik Langes gate.  

Dersom du er offentlig ansatt eller fagperson med taushets- og meldeplikt, bruker du skjemaet bekymringsmelding for offentlige meldere.

  • Når vi får en bekymringsmelding, skal vi innen en uke bestemme om vi skal undersøke saken.  
  • Hvis bekymringsmeldingen handler om vold eller overgrep, tar vi en vurdering på om det er noe som skal meldes til politiet.
  • En undersøkelse varer som regel i tre måneder. I løpet av den tiden skal vi i samarbeid med barnet og familien finne ut om det er behov for hjelp fra barneverntjenesten.

Mange foreldre tar kontakt med barneverntjenesten for å søke hjelp. Du kan velge å fylle ut søknadsskjemaet under eller skrive søknaden selv.

Søknaden med eventuelle vedlegg må være i PDF format og sendes sikkert og trygt via eDialog.

Søknaden bør inneholde

  • Navn og personnummer på barn og foreldre
  • Bosted
  • Aktuelle telefonnummer
  • Hvem barnet bor hos
  • Andre aktuelle familieforhold for eksempel søsken

Veiledning til søknad om hjelpetiltak fra barnevernet

Mange foreldre tar selv kontakt med barnevernet for å søke hjelp. Her følger informasjon og veiledning til hvordan foreldre kan gå frem for å unngå unødig tidsbruk og møtevirksomhet i forbindelse med en slik søknad.

Når en søknad er kommet inn, kan barneverntjenesten iverksette tiltak for barnet og familien. Søknaden blir behandlet som en melding og barneverntjenesten kan åpne undersøkelsessak etter lov om barnevern § 2 – 2.

Undersøkelsen blir ikke gjort mer omfattende enn formålet tilsier og kan i praksis utelates dersom søknaden er utfyllende og nødvendig informasjon fra andre instanser er vedlagt. Søknaden vil da kunne innvilges i form av hjelpetiltak.

Kontakt barnevernvakta på telefon 95 19 52 40 dersom du har spørsmål knyttet til utfylling og sending av søknad om hjelpetiltak.

De mest aktuelle tiltakene det søkes om vil være

  • Familieveiledning
  • Foreldreveiledningsprogram for barn og ungdom:
    • MST – multisystemisk terapi (for ungdom med atferdsproblemer).
    • PMTO – Parent Management Training (for barn med atferdsproblemer).
    • Marte Meo.
    • Sammen om barnet i to hjem.
    • Sammen om barnet i to kulturer.
  • Sinnemestring - Brøset modellen.
  • Miljøarbeider
  • Besøkshjem
  • Nettverksmøte/ansvarsgruppe
  • Familieråd
  • Andre tiltak foreldrene mener vil være til hjelp for barnet, ungdommen eller familien.

Begrunnelse for søknaden bør inneholde

  • Bakgrunn hvorfor du ønsker å søke om hjelpetiltak.
  • Beskrivelse av barnet.
  • Problembeskrivelse (omfang og varighet).
  • Sosial fungering (hvordan fungerer barnet/ungdommen sammen med jevnaldrende).
  • Fungering på skolen/barnehage.
  • Ressurser i familie og nettverk.
  • Er det familie/venner som kan hjelpe? Eventuelt hvem og med hva.
  • Helsemessige forhold som sykdommer, funksjonsnedsettelse.

Informasjon fra andre instanser

Det er en fordel om søknaden har vedlagt dokumentasjon eller rapporter fra andre instanser som PPT, skole, barnehage, sykehus eller lignende.

Dersom slik informasjon foreligger og ikke er vedlagt i søknaden, kan barneverntjenesten innhente disse, dersom det gis samtykke til dette.

Barn med rettigheter etter annet lovverk

Barn med rettigheter etter annet lovverk enn lov om barneverntjenester, eksempelvis helse- og omsorgsloven, kan henvende seg til ressurssenter for barn og familie eller koordinerende helse- og omsorgskontor. Dersom barneverntjenesten ikke har ønsket hjelpetiltak, skal barneverntjenesten veilede og bistå med kontakt til riktig instans.

En forutsetning for å motta hjelp fra barneverntjenesten er at det foreligger forhold i familien eller hos barnet som kommer inn under barnevernslovens område.

Målet vårt er å samarbeide med barnets familie for at barnet skal få det bedre. Det er flere måter vi kan hjelpe til på. Nedenfor kan du lese om noen av tiltakene vi har.   

Foreldreveiledning 
Våre familieveiledere tilbyr foreldreveiledning tilpasset familiens behov. Veiledningen kan foregå individuelt, i grupper, hjemme, eller hos barnevernstjenesten.  

Vi har ulike veiledningsprogrammer, som for eksempel:

Sammen i to kulturer 
Sammen i to kulturer er et gruppetilbud for flerkulturelle foreldre. Målet er å styrke foreldrene i oppdragerrollen og styrke familiens iboende ressurser.

Samarbeid med andre instanser 
Via ansvarsgruppemøter samarbeider vi med andre instanser som kjenner barnet og familien. Det kan være for eksempel skoler, barnehager, helsestasjoner, leger og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).  

Besøkshjem og besøksgård  
Et besøkshjem tar imot barn eller ungdom inntil hver tredje helg. Det er et frivillig hjelpetiltak og skal være en støtte til barn og familier som har særlige behov. Et besøkshjem kan også være avlastning for fosterhjem.

En besøksgård tar imot barn eller ungdom på helgebesøk. Blant annet tilbyr gården aktiviteter som turer, fjøsstell, matlaging og ridning. Til forskjell fra et besøkshjem er barn eller ungdom sammen med andre i grupper.  

Familieråd  
Et familieråd er et møte i familiens nettverk. På møtet er det familien og deres nettverk som skal finne løsninger og lage en plan som kan gjøre at barnet og familien får det bedre.  

Fosterhjem eller institusjon 
Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på og gir omsorg til barn og ungdom som ikke kan bo hjemme. En institusjon kan også ta vare på og gi omsorg til ungdommer som ikke kan bo hjemme.

Senter for foreldre og barn  
Sentrene er frivillige hjelpetiltak for familier som har eller venter barn. Sentrene gir støtte og veiledning til familiene. Familien bor i en leilighet ved senteret i en begrenset periode.

Marte Meo 
Målet med metoden er å styrke samspillet mellom barnet og dets omsorgspersoner. Man bruker film aktivt i arbeidet, for å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger på det man ønsker å se mer av.
Les mer om Marte Meo-metoden.

Circle of security parenting (COS)
Dette er et opplæringsprogram hvor foreldre får veiledning for å bedre forstå sine barns behov og signaler, og hvordan man kan møte disse behovene.  
Les mer om Circle of security.

Parent Management Training Oregon (PMTO)
Målet med dette programmet er at foreldre og barn skal gjenopprette en positiv relasjon til hverandre. Programmet legges opp trinnvis med konkrete oppgaver underveis.
Les mer om Parent Management Training, Oregonmodellen.

Aggression Replacement Training (ART)
Mange barn og unge bruker aggresjon eller tilbaketrekning i møte med andre mennesker. Gjennom ART lærer barn og unge hvordan de kan redusere eget sinne, og hvordan de kan ta inn andres perspektiver og forståelse. Kontakt Bufdir for mer infomrasjon.

Multisystemisk terapi (MST)
MST er et tiltak for familier som har en ungdom med atferdsproblemer. Det kan dreie seg om utfordringer hjemme, på skolen, eller knyttet til rus og kriminalitet. Sammen med terapeuter jobber vi med å finne årsaken til den utagerende atferden, og tilbyr hjelp og behandling for den.
Les mer om multisystemisk terapi.

Bli besøkshjem  
Hvis du ønsker å hjelpe barn som av ulike årsaker trenger det, kan du søke om å bli et besøkshjem. Dette innebærer å ta imot ett barn eller et søskenpar cirka en helg per måned. For å være et besøkshjem må du ha tid, interesse og husrom for et ekstra barn. Vi ønsker både par og enslige, med eller uten egne barn.    

Kontakt oss dersom du har ønske om å bli et besøkshjem. Vi stiller ingen krav om formell utdanning for å være et besøkshjem, og legger størst vekt på personlig egnethet. Besøkshjem blir ansatt i Tromsø kommune og får lønn etter avtale.

Søknadsskjema for å bli besøkshjem.

Bli vertsfamilie  
Barneverntjenesten søker trygge og stabile voksne som har en hybel til leie og som engasjerer seg for ungdom. Som vertsfamilie vil du få oppgaver som for eksempel veiledning, oppfølging av ungdommens praktiske gjøremål, og kanskje en middagsavtale en gang i uken. Du får lønn etter avtale.   

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon:   

Linda Strand Eriksen, telefon 47 45 52 09 
Torill Nymo, telefon 48 89 77 25

Tilsynsperson i fosterhjem
Alle barn som bor i fosterhjem har krav på en tilsynsperson som skal kontrollere at barnet har det bra i fosterhjemmet. Som tilsynsperson blir du barnets nøytrale kontakt– og samtaleperson og skal ivareta barnet og fosterhjemmets ønsker og formidle dette til barneverntjenesten. Tilsynsbesøk skjer fire ganger per år og det skal skrives rapport etter hvert tilsyn som skal sendes barneverntjenesten. Du vil få opplæring og veiledning hos barneverntjenesten.

Tilsyn ved samvær
Barn og biologiske foreldre som for en periode ikke bor sammen, har som regel jevnlig samvær. I noen tilfeller har fylkesnemnda eller retten bestemt at barnevernet skal føre tilsyn under samvær, og da må du som tilsynsperson være til stede under samværene. Du skal være en nøytral, trygg og tydelig voksen som er god på observasjon og skriftlig framstilling. Det skrives rapport etter samvær som sendes barneverntjenesten.

Miljøarbeider
Noen ganger har barneverntjenesten behov for miljøarbeider som kan følge opp et barn/ en ungdom over en periode. Oppdraget kan bestå i støtte ved sosiale aktiviteter, hjelp til å organisere hverdagen mellom skole, lekser og fritidsaktiviteter, lage og følge budsjett, handle og veilede. Du må være en god rollemodell som kan lytte og samtale med barnet.

Det kan også være behov for oppfølging av familier som får ekstra hjelp og støtte i en periode. Oppgavene kan for eksempel være praktisk bistand, hjelp til å lage og følge gode rutiner i hverdagen, organisere fritidsaktiviteter og lekser.

Bli støttekontakt
Barneverntjenesten søker trygge og stabile voksne som ønsker å være støttekontakt i barnevernet. Det er mange ulike ting man kan gjøre sammen med barnet eller ungdommen man er støttekontakt for, som kinobesøk, sportslige aktiviteter, turer og kafébesøk.

Med eDialog kan foreldre, oppdragstakere og samarbeidspartnere enkelt sende brev og dokumenter på en rask og trygg måte, også om de inneholder personsensitive opplysninger eller er unntatt offentlighet. Dokumenter som skal sendes via eDialog må være i PDF-format.

Besøksadresse:
Grønnegata 78-80, 3. etasje, inngang fra Fredrik Langes gate 

Postadresse:
Barneverntjenesten, Rådhuset, Postboks 6900, 9299 Tromsø  

Sentralbord: 77 79 00 00