Tromsøs skattemidler rakk ikke engang til det aller nødvendigste på 1800-tallet. Mange fellesoppgaver ble løst på dugnad ved hjelp av overskudd fra Samlaget (Vinmonopolet), gaver fra sparebanken, innsamlinger og lotteri. Investeringer som krevde mer enn man kunne skrape sammen ble sluttfinanisert gjennom kommunale lån – noen ganger også med staten som bidragsyter.

Tromsø bys vel
”Selskabet til Tromsø Byes Vel” ble stiftet i 1881. Foreningen var svært aktiv i arbeidet med byens fellesgoder. De ryddet parkareale av kratt og stod for mye av beplantningen, de lagde lekeplasser, og trottoar (fortau) der det tidligere bare hadde vært plankeverk i vårløsningen. De bidro også til utbyggingen av byens veinett. Velforeninga bygde for eksempel Dramsveien for samlagsmidler – derav navnet. I 1880-årene begynte velforeninga et systematisk arbeid med å anlegge trottoar - fortau som det nå heter - i byen. Før trottoarene kom la man ut planker i vårløsninga og i regnværsperido

Kai og jetéer
Lenge var Tromsø uten kai til å ta imot gods og moloer til å verne mot uvær. Den sterke strømmen gjennom Tromsøysundet skapte problemer både for båter som lå ved anker og de som kom seilende og skulle snu inn mot havneområdet. På dager med sterk vind innebar dette fare for både mannskap, båder og last. I 1894 søkte private aktører konsesjon for å bygge kai – men da ble det fart på bystyret. Etter møysommelig arbeid stod kaia ferdig i 1900, Sørjetéen i 1906 og Nordjetéen i 1907.
 

 Utsnitt av et sorthvittfoto: Parti av Storgata der trottoaret eller fortauet som det nå kalles, er fremhevet. Langs trottoaret står og går det kvinner og menn.

Utsnitt av foto fra Sørjetéen med småbåter nord for steinmoloen.

Utsnitt av sorthvittfoto fra Nordjetéen: Steimoloen midt i bildet bøyer av mot høyre og sikrer båtene sør for moloen smult vann, mens den strie strømmen kruser vannet på nordsiden.