– I spesifikke områder er det helt åpenbart mindre Tromsøpalme enn tidligere, men det gjenstår mye arbeid, sier klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune.

Tromsøpalmen stammer trolig fra Kaukasus og Iran, ifølge Artsdatabanken. Kunnskapsbanken for naturmangfold, vurderer Tromsøpalme til å utgjøre en svært høy økologisk risiko, på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. De skriver også på sine nettsider, at det ikke finnes noen mulighet til at vi i vår levetid blir kvitt Tromsøpalme i Nord-Norge.

– Tromsøpalmen regnes som en av de mest ugreie planteartene i Norge. Den fører jo også til at områder ikke kan brukes til andre ting. Det er vel bare å innse at vi aldri blir kvitt den, men vi kan velge hvor vi ikke vil ha den, bare vi legger i litt arbeid, mener Eide.


Tar flere år

Hvert år mottar kommunen 30 000 kroner fra miljøavdelingen ved Fylkesmannen i Troms til å bekjempe utbredelsen av den mangeårige urten i skjermplantefamilien. Så langt, har arbeidet blitt utført av ivrige ansatte ved avdeling for byutvikling og også sommervikarer.

– Vi graver rett og slett opp planten, og vi ser at det gir gode resultater fra år til år. Som en tommelfingerregel, kan man si at man halverer arbeidstiden på et sted hvert år, så det blir lettere og lettere, forteller Eide.
– Det er likevel viktig å huske at man må holde på konsekvent i opptil 8 år. Frøene kan ligge i jorda så lenge, uten å spire, tilføyer han.

Bo Eide forteller videre at dette er et lite prosjekt i regi av Tromsø kommune, med subjektivt utvalgte steder, primært på offentlig grunn.
– Vi ønsker å fjerne planter der publikum kan ha glede av «palmefrie omgivelser». Det er også fint å høre at både velforeninger og bydelsråd også bidrar i dette arbeidet, sier han.

Steder Tromsø kommune har fjernet Tromsøpalme:
  • Rundt Sydspissen og Telegrafbukta, og videre opp til naustene ved Vesterlivegen.
  • I Alfheimparken
  • Ved innkjøringa til Alfheimvegen
  • I fjæra fra Åkre til Holtvegen
  • Rundt Kunstforeningen
  • Ved Elverhøy kirke
  • På Langnes
  • Skriverplassen
  • Rundt Borgtun skole
 

Slik tar du knekken på Tromsøpalme

Bo Eide understreker at det verken er farlig eller vanskelig å bli kvitt planten, men at det krever arbeid. Likevel bør du være oppmerksom på at planten kan gi hudutslett, om du ikke benytter rett type utstyr. 

– Plantesafta har en irriterende effekt på huden, dersom huden blir utsatt for sollys. Du kan få rødt utslett og i verste fall væskefylte blemmer. Ved bekjempelse av planten bør du derfor beskytte deg godt. Ha på heldekkende klær, arbeidshansker og gjerne vernebriller, for å unngå å få sprut av plantesaft direkte på huden. Sørg for at barn ikke kan komme i kontakt med plantene, informerer Bo Eide.   


Nedenfor ser du tre ulike fremgangsmåter:

Spade
– Du trenger en god spade og hansker, og forsøk å unngå å få saft på huden. På slutten av mai, er et fint tidspunkt. Da er planten passe synlig, men ikke så stor, sier Eide.  

1. Grav rundt planten, så du er sikker på at alle skudd er med.
2. Grav inn, slik at rota kuttes 15-20 centimeter nede, under vekstpunktene. Da vil den ikke sette nye skudd, og rota dør.  
3. Vipp opp og slå av jord.
4. Kutt av grønt og del opp rotklumpen dersom planten er stor. Legg den slik at den tørker ut, eller samle sammen og deponer på godkjent fylling.
5. Gå over etter noen måneder og fjern eventuell ettervekst.
6. Gjenta noen år. Husk at frø som allerede er i bakken, kan spire i opptil 8 år.  

Ljå
Slå med ljå, 3-4 ganger i året. Vær sikker på at den ikke frør seg. Planten vil da pines ut etter hvert. Gjenta år etter år, helt til den er borte. 

Gift
Sprøyt med sterkt blandet Roundup eller lignende.

– Denne metoden krever sprøytesertifikat og verneutstyr, og tar også livet av andre planter og kryp som gror og lever, og det er sjelden ønskelig. Gjenta år etter år, til planten er borte. Kast gjerne planterestene på komposthaugen i hagen, men ikke selve blomsterskjermen, forklarer Eide.