Fra den 20. juni og frem til 30. juli i sommer, mottok barneverntjenesten i Tromsø kommune 73 bekymringsmeldinger. Meldingene er meldt inn fra private, Universitetssykehuset Nord- Norge, Troms politidistrikt, andre barneverntjenester, NAV, helsesøstre, skoler og andre offentlige institusjoner.
 
– Vi har hatt en jevn økning de siste par årene i antall bekymringsmeldinger som kommer inn. Innholdet i bekymringsmeldingene er i hovedsak knyttet til vold, rus, psykisk helse og manglende foreldreferdigheter, forteller enhetsleder, Aina Isaksen, ved Barneverntjenesten i Tromsø kommune.
 
Isaksen mener det er viktig at ulike arbeidsgrupper i kommunen er informert om når, hvorfor og hvordan slike meldinger bør sendes til barneverntjenesten.
 
– Vi informerer skoler, barnehager og andre institusjoner på en slik måte at flere melder ifra ved engstelse for et barn, tilføyer hun.  
 

Flere meldinger

 
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som leverer statlige barne- og familieverntjenester til hele landet, skriver på sine nettsider at barneverntjenesten stadig mottar flere meldinger som behandles lokalt i kommunene. De opplyser at i 2008 gikk barneverntjenesten gjennom i overkant av 37 200 meldinger, mens antallet i 2016 hadde steget til over 58 000 på landsbasis. Det tilsvarer en økning på 56 prosent.
 
Av disse meldingene er det politiet som oftest sender bekymringsmelding. Det er oftest foreldrenes manglende foreldreferdigheter som er hovedgrunnen til uroen for barnet.  
 
Kanskje observerer du at et barn stadig leker ute til sene nattetimer, eller mangler gode klær på vinterstid. Det er ikke alltid lett å vurdere alvorlighetsgrad i slike tilfeller, og det er derfor en velkjent problemstilling at det er vanskelig å vite når du bør melde fra til barnevernet.

Men den klare beskjeden fra Bufetat er følgende:
Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Har du en magefølelse på at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet.


Veiledning

Det er videre barnevernets jobb å vurdere om og hvordan meldingen skal følges opp. Oppgaven din er å sørge for at barnevernet får vite om barn og unge som har det vanskelig.

– Om du er bekymret for et barn over tid, bør du kontakte oss. Er du usikker på om dine observasjoner er alvorlig nok, kan du drøfte saken anonymt og få veiledning av oss, forteller enhetsleder Isaksen.

Et økende trøkk i antall meldinger på sommerstid, fører naturligvis til mye arbeid for barneverntjenesten i Tromsø på høsten. 

– Hos oss er det alltid travelt, men på høsten går vi ifra en hektisk periode og over til en veldig hektisk periode, oppsummerer Isaksen.


Utfordrende observasjoner

Det første kommunen må ta stilling til, er om innholdet i meldingene berører tjenestens lov og plikt til å agere på henvendelsen. En slik vurdering tar om lag en uke å ta stilling til.

– Vi behøver ikke å vite om det faktisk foreligger omsorgssvikt, men vi skal ha grunn til å tro at det eksisterer omsorgssvikt i tilfellet. Som et bakteppe for kommunens undersøkelser og tiltak i slike saker ligger barnevernloven til grunn i behandlingen. Særlig vanskelig å behandle er de sakene hvor den som melder fra er i nær relasjon med foreldrene.

Barneverntjenesten anmoder likevel alle om å tørre å stå i egen vurdering og være ærlig med alle involverte.  

– Alle har mulighet til å melde fra anonymt, men vi oppfordrer til å stå frem med navn. Ved anonyme henvendelser, vanskeliggjøres ofte prosessen, fordi fokuset blir på hvem som har sendt inn meldingen og ikke hva saken faktisk handler om, nemlig barnet. Det skaper ofte større usikkerhet i eget nettverk, forklare Isaksen.

– Det er mange vanskelige avgjørelser å ta og ofte er sakene komplekse, avslutter hun.

Eksempler på bekymringer som bør meldes til barneverntjenesten
  • Når du ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell.
  • Når du ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig.
  • Når et barn forteller at det ikke har det bra sammen med sine omsorgspersoner.
  • Når du har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep.
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har rusproblemer.
  • Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har psykiske problemer.
  • Når barnets omsorgspersoner har utfordringer knyttet til oppdragelse og grensesetting av barnet sitt.
  • Når du som barnets omsorgsperson er sterkt bekymret for barnet.
Tekst: Henriette Leine Wangen