Landbruk

Landbruksforvaltningen i Tromsø kommune er organisert under Klima, miljø og landbruk i Seksjon for byutvikling. Vi er flere medarbeidere som arbeider med litt forskjellige ting, men alle vil være behjelpelige dersom noen ikke er tilgjengelig. Besøksadressen er Rådhuset, Rådhusgata 2, 4. etasje.
 
Arnhild Steinsvik – Produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd, tilskudd til sykeavløsning og fødsel, investering og bedriftsutvikling (IBU-midler hos Innovasjon Norge), Inn på tunet  
Telefon: 479 00 649
E-post: arnhild.steinsvik@tromso.kommune.no
 
John Harald Johansen – Konsesjonsloven, Jordloven, Forpaktningsloven
Telefon: 480 46 235
E-post: john.harald.johansen@tromso.kommune.no
 
Lars Petter Granmo – Skogbruk, Spesielle miljøtiltak i jordbruket og drenering, Inn på tunet
Telefon: 902 26 575
E-post: lars.petter.granmo@tromso.kommune.no
 
Per Sjögren – Spesielle miljøtiltak i jordbruket og drenering, Kulturlandskap, Utmark
Telefon: 909 90 328
E-post: per.sjogren@tromso.kommune.no
 
Anja Johnsen - Forurensing, Gjødselforskrift
Telefon: 948 45 148
E-post: anja.johnsen@tromso.kommune.no
 
Lars Ferdinand Øvergaard - Enhetsleder Klima, miljø, landbruk
Telefon: 922 61 229
E-post: lars.ferdinand.overgaard@tromso.kommune.no

Landbruksnæringa har en sterk beskyttelse i lovverket, der særlig konsesjons- og jordloven ofte kommer i bruk. Begrunnelsen er å bevare grunnlaget for et livskraftig landbruk i fremtida gjennom fragmentering og nedbygging av den dyrkbare jorden. Ved erverv, deling og omdisponering av dyrka/dyrkbart areal må det derfor søkes om tillatelse. Regelverket knyttet til eiendom er godt beskrevet på Landbruksdirektoratet sine sider under Eiendom og skog.

For saksbehandling tar kommunen et gebyr på 5.000 kr. for søknad om erverv/kjøp, konsesjon og 2.000 kr. for behandling etter jordloven (f.eks. delingsaker). Søknad som bare omfatter omdisponering er kostnadsfri. I mange tilfeller må en byggesak gjennom flere ulike instanser, f.eks. Byggesak hos kommunen, kulturmyndighetene og reindriftforvaltingen hos Fylkesmannen. Det er altså mulig at få godkjent ifølge jordloven, men avslag ifølge plan- og bygningsloven eller reindriftsloven. Får man avslag hos en instans er hele søknaden avslått. Avslag på en søknad hos landbruksforvaltningen på kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Ved leie av en hel landbrukseiendom/gårdsbruk med bygninger og driftsmidler skal forpaktingskontrakten legges fram for kommunen, se Forpaktingslov.

Deling/omdisponering: Ved søknad om fradeling av areal kan det gjøres på kommunens nettsider eller i Servicetorget. Det kan imidlertid være greit å få en samtale med saksbehandler i forkant av søknad slik at plassering av parsell avklares.
Konsesjon erverv av fast eiendom: Søknaden sendes kommunen. Legg gjerne med takst, hvis det foreligger.
Plantevern/gnagerbekjempelse: Kurs holdes av eksterne instanser. Kommunen retter eksamen. Mattilsynet utsteder sertifikat.
 

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstilbud fra landbruket til helse, skole- og sosialsektoren m.v. Tjenesten skal bidra til mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet skal være knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.
 
I Tromsø kommune benyttes avsatte midler til IPT-tiltak til allmenpedagogiske skoletilbud – et samarbeid mellom skole og gårdbrukere, hvor gården brukes som ressurs for elevenes læring og mestring. Kommunen kan dekke lønn til gårdbruker når elevene er på gården og utgifter for skolene til transport av elever.
 
Det er stiftelsen Matmerk som har ansvaret for godkjenningsordninga for merkevaren Inn på tunet, og det er bare godkjente tilbydere som kan benytte logoen for begrepet Inn på tunet.
 
Mer informasjon om IPT-ordningen finnes Matmerk på sin nettside og på fylkesmannen sin nettside.
 

Tilskudd etter Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver vanlig jordbruksproduksjon på landbrukseiendom.

Søknadsfrist to ganger i året: 15. mars og 15. oktober. Du kan lese mer om ordninga på Landbruksdirektoratets side her
Elektronisk søknad opprettes via Altinn – Trykk her for å komme rett til søknadsskjema.
 

Tilskudd etter Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Troms og Finnmark kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket eller til beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret.   
                                                                    
Søknadsfrist: 15. oktober for foretakene og 15. november for beitelagene. Du kan lese mer om ordninga på Landbruksdirektoratets side her.
Elektronisk søknad opprettes via Altinn - Trykk her for å komme rett til søknadsskjemaet.
 

Tilskudd etter Forskrift om tilskudd til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver vanlig jordbruksproduksjon. Tilskuddet kan gis til dekning av dokumenterte utgifter til avløsning. Du kan lese mer om ordninga på Landbruksdirektoratets side her.

Elektronisk søknad opprettes via Altinn - Trykk her for å komme rett til søknadsskjema.
 

I henhold til Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket kan det gis midler til eier av landbrukseiendom eller registrert foretak som støtte til investeringer i forbindelse med etablering, oppgradering og modernisering av driftsapparat, eller til utvikling av landbruksbaserte næringer. Det kan også gis tilskudd til annen person med særlig tilknytning til landbrukseiendommen dersom tilskuddet gis til utvikling av andre landbruksbaserte næringer.

Elektronisk søknad opprettes via Innovasjon Norge sin nettside.
 

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er en støtteordning for tiltak som fremmer kultur- eller naturverdier i kulturlandskapet. Dette kan for eksempel være å fjerne eller vedlikeholde gjerder, ivareta gamle fjøs, naust, bakkemurer og steingjerder, bevare biologisk mangfold, ivareta kulturmarker som ligger brakk m.m. Du kan lese mer om SMIL hos Landbruksdirektoratet. 

Aktive landbruksforetak eller grunneier av eiendom med tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon kan søke om tilskudd og få innvilget opp til 70% av kostnadene (100% for tiltak riktet mot biodiversitet). I 2019 har Tromsø kommune 280 000 kroner til rådighet. Søknadene vurderes av kommunen i forhold til kommunens strategi for SMIL. Søknadsfristen er 1. mai for å være med i den første vurderingsrunden. Søknader som innkommer senere vurderes fortløpende så langt midlene strekker til, men senest 1. september.
Klikk her for å søke tilskudd fra SMIL.

Derom det planlegges større prosjekt for 2020 er det en fordel om kommunen har informasjon om dette innen 1. oktober 2019.
 
 

Drenering av jordbruksjord er tilskudd til drenering av tidligere grøftet, men dårlig drenert jordbruksjord. Formålet er å øke produksjonen og bedre vannkvaliteten. Du kan lese mer om tilskudd for drenering av jordbruksjord hos Landbruksdirektoratet.

I 2019 har Tromsø kommune 100 000 kroner til rådighet for tilskudd til drenering av jordbruksjord. Søknadsfristen er 1. mai for å være med i den første vurderingsrunden. Søknader som innkommer senere vurderes fortløpende så langt midlene strekker til, men senest 1. september. Klikk her for å søke tilskudd til drenering.
 

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksføremål må du søke kommunen om godkjenning. Formålet er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskapsverdiene. For søknad og mer informasjon se Landbruksdirektoratet sin side.
 

Tidligpensjonsordningen skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for deg som har hatt hoveddelen av inntektene sine fra jordbruk og skogbruk. Hensikten er å bidra til tidligere generasjonsskifte og nyrekruttering. Søknad og mer informasjon finner dere på Landbruksdirektoratets side her.
 

Jordbruksforetak kan gis erstatning for å redusere økonomiske tap forårsaket av klimatiske forhold (været) i planteproduksjon, som det ikke er mulig å sikre seg mot eller å tegne privat forsikring for. Se landbruksdirektoratets sin side for mer informasjon og hvordan en søker. 
 

Tromsø er en stor kommune med variert natur og vegetasjon – fra forblåste skjær på ytterside til skogkledde daler i de indre fjordstrøkene, og derimellom åpne beitehager og slåttemarker. Kommunen har noen av de beste beitemarkene i Norge og det nordlige klimaet gjør også at det meste av den dyrkede jorda er brukt for grovfôrproduksjon. Det går en hel del sau i utmarka, og på innmarka er geit og storfe et vanlig syn. Dette gir grunnlag til lokal produksjon av kjøtt- og melkeprodukter av høy kvalitet. 

Tromsø er også den folkerikeste kommunen i Nord-Norge. Dette gir jordbruket en marked for kortreist mat av god kvalitet, men også utfordringer som byggepress og andre arealkonflikter. Kommunen ønsker å opprettholde et livskraftig landbruk og et levende kulturlandskap gjennom å forebygge interessekonflikter så godt som mulig. Dere kan lese mer om kommunes strategi for landbruket i Landbruksplan 2013–2016 (ny plan er under arbeid).