PÅ BILDET: Fagrent-leder Merethe Forfang (t.v.) og Fagrent-ansatt Anne Pauline Eriksen med prisen de mottok på Renholdskongressen. Det ryktes at prisen med tiden skal henges opp på veggen i rådhuskantina.

For aller første gang ble prisen med det noe bemerkelsesverdige navnet «Støv på hjernen» nylig delt ut.

Prisen gikk til vår egen renholdsavdeling, Fagrent. Som om ikke det var nok, fikk Fagrent-renholder Anne Pauline Eriksen i tillegg prisen «Årets renholder».

Dette skjedde på Renholdskongressen på Gardermoen, som hadde 230 deltakere og varte i to dager.


– Superglad

Det var en henrykt Fagrent-leder som mottok prisen på vegne av avdelingen.

– Jeg ble superglad og stolt, også føler vi at det er så fortjent. Vi har jobbet så hardt for å lykkes og dette er med på å synliggjøre jobben og viktigheten av renholdsfaget og bransjen. Det nytter å jobbe med nærvær, ledelse og medarbeiderskap.

– Dette gir motivasjon til å jobbe videre og vi håper det gir motivasjon til andre, uttalte avdelingsleder Merethe Forfang rett i etterkant av å ha mottatt prisen, ifølge en pressemelding.


– Verdig vinner

Kongressens arrangører peker på at renhold er stor bransje og at det er mange som gjør en god jobb i dette faget.

– Men vi er trygge på at når den første «Støv på hjernen»-prisen skulle deles ut, så har vi funnet en verdig vinner.

Dette sier Toni Gjessing i FDVakademiet, som arrangerer Renholdskongressen. Arrangørene begrunner prisoverrekkelsen til Fagrent blant annet med at Fagrent har jobbet målrettet og langsiktig med å bygge et lag som høster anerkjennelse.

– De har vist at man skaper suksess gjennom å se de ansatte og evne å motivere til innsats og redusere sykefraværet, sier Gjessing.
Juryens begrunnelse:

«Vinner av Støv på hjernen 2020 får denne prisen for et langvarig arbeid med bygge et lag. Mange kjenner allerede til historien om hvordan arbeidsplassen gjennom en stor snuoperasjon økte effektiviteten, reduserte kostnadene og bygde et lag som høster anerkjennelse. Prisvinneren har vist hvordan man skaper suksess gjennom å se de ansatte og evne å motivere til innsats og redusere sykefraværet. Resultatet av økt effektivitet og høyere trivsel på arbeidsplassen har man brukt til å anskaffe flere og bedre hjelpemidler og dermed skapt en enda mer trivsel og effektivitet.

I hovedgrunnen til juryens valg, har den lagt vekt på, at man har lyktes med dette over lang tid, og at man hele tiden har hatt fokus på å gjør det enda bedre. Det viser at man ikke bare lykkes med en endring, men har lyktes i å skape varig endring og ikke minst en god arbeidsplass for de ansatte. Det er videre lagt vekt på at bedriften har over 150 ansatte, 45 nasjonaliteter og en liten administrasjon, og at sykefraværet fortsette å synke.»