– I henhold til loven er tjenesten pliktig til å vurdere henvisningene innen tre måneder. Vi har arbeidet med å få ned ventetiden, og i dag har vi ikke lenger venteliste, opplyser Rolf Øistein Barman-Jenssen som gikk fra stillingen som rektor ved Sommerlyst skole til å bli enhetsleder ved PPT i mars 2017.  

PPT er en rådgivende og sakkyndig instans i spørsmål om utvikling, læring og trivsel for barn i barnehagealder og elever i grunnskolen. Både elever over 15 år, foresatte, barnehager, skoler og eventuelt andre instanser, for eksempel helsesøster, kan ta kontakt og søke råd hos tjenesten.

Les mer: Hvordan henvise til PPT?

Vil bedre samarbeidet

PPT fungerer som en rådgivende og sakkyndig instans i spørsmål om utvikling, læring og trivsel for barn i barnehagealder og elever i grunnskolen. Med visjonen «Sammen for barns likeverd og utviklingsmuligheter» er målet å utrede enkeltbarns behov og gir råd og veiledning til foreldre, barnehage, skole og andre samarbeidspartnere. I tillegg skal tjenesten bidra til kompetanseheving i barnehage og skole gjennom ressursteam, kurs og konsultasjoner til de ansatte. Tjenesten er til for både Tromsø kommune og Karlsøy kommune.

Barman-Jenssen, som trodde han skulle arbeide som rektor til han ble pensjonist, vil nå bidra ytterligere til at PP-tjenesten skal ta flere steg i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen.

– Jeg trives veldig godt i denne jobben. Det at jeg tidligere også har arbeidet mye med spesialpedagogikk som lærer, var en motiverende faktor i min nåværende jobb. Som rektor la jeg merke til en del utfordringer og forbedringspotensial i arbeidet med spesialundervisning og samarbeidet med PPT. Jeg la spesielt merke til avstanden i relasjonen mellom PPT og skoletjenesten. Vi må anerkjenne kompetansen vi innehar sammen, sier han.  

– Vi samarbeider bedre og bedre, men vi har enda en vei å gå.

Nye utfordringer


I løpet av de siste ti årene er det spesielt tre vansker som gjentatte ganger nevnes i henvisningene: Vansker som omhandler kommunikasjon, fag og psykososiale utfordringer.
Tjenesten får også henvist barn med helt andre utfordringer. En økende vanske er såkalt skolevegring.

– Skolevegring handler om at mange unge mennesker sliter med å komme seg til skolen. Det er et stort og voksende problem, også i Tromsø kommune. Det kan være mange og sammensatte grunner til skolevegring og ofte handler det først om å få elevene ut av huset og i aktivitet, før det er aktuelt å komme seg tilbake på skolen. Dette gjør situasjonene krevende, og det eksiterer et tydelig behov for tett oppfølging, forklarer Barman-Jenssen.

Tromsø kommune har de siste tre årene gjennomført et prosjekt med en LOS-ordning for ungdom med høyt skolefravær. Prosjektet har avdekket at vanskene ofte starter mye tidligere enn på ungdomstrinnet. Gjennom prosjektet er det utviklet en egen veileder for å arbeide med skolefravær.

Behov for endring

Allerede da han var på jobbintervju til stillingen som enhetsleder, ble det tydelig at de ønsket en person som kunne se på en mulig omorganisering av tjenesten. Han ble etter hvert tilbudt stillingen og takket ja.

– Jeg fikk stillingen på et tidspunkt da det var tid for endring.  

Det bekreftet også Barneombudet som publiserte fagrapporten «Uten mål og mening?» i 2017. I rapporten fremkom det at «mange av elevene som mottar spesialundervisning, ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen».

– Funnene viste noe vi allerede antok, nemlig at spesialundervisningen kan være så dårlig at den virker imot sin hensikt. Det ble også tydelig at det er utbredt å bruke ufaglærte til slik undervisning eller oppfølging.

Rapporten avslørte at 50 prosent av barn som får spesialundervisningen får det av ufaglærte. Svært mange av disse barna går på ungdomsskolen.  

Fra individ til system

Hittil har PP-tjenesten i stor grad arbeidet med sakkyndige vurderinger, men den kommende tiden har enhetslederen som mål å hjelpe skolene og barnehagene ytterligere med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. På denne måten flyttes arbeidet fra individ og analyse til mer å omhandle endring av system og økende inkludering.

Denne omstillingen krever at tjenesten klarer å balansere forholdet mellom sakkyndighetsarbeid for enkeltelever og arbeidet med system i barnehager og skoler.

– Vi har et ønske om å i større grad hjelpe til med det allmennpedagogiske. Jo bedre dette blir, jo mindre spesialundervisning er det behov for, fastslår Barman-Jenssen som understreker at Tromsø kommune bruker mer ressurser på spesialundervisning enn sammenlignbare kommuner.

– Det er ofte sammensatte grunner til avvikende atferd hos barn. Ofte er det systemet, kulturen eller miljøet rundt barnet som er problemet. Vi er ikke gode nok på dette i dag, men vi jobber med det.

Enhetslederen forteller også at oppfølgingen fra ulike skoler og barnehager varierer noe, men at det jobbes godt med å få på plass en lik praksis blant annet gjennom ressursteam som følger opp vedtak, og kvalitetsutvikling generelt.