1871: Elijah Walton: The coast of Norway

Elijah Walton er en britisk maler født i Birmingham i 1832. Han viste tidlig at han kunne tegne fjell, og har blitt særlig kjent for sine verk fra Alpene. Han reiste mye, og naturligvis førte fascinasjonen for fjellandskap ham også til Norge. Her er fjell i midnattssol, i storm og i smult farvann, fra Christiania til Hammerfest. En påkostet bok i stort format, som kan sees i lokalsamlinga. Den er dessverre ikke til utlån.

1873: Marie Colban: Tre noveller, tilegnet de norske kvinder

I denne novellesamlingen møter vi tre kvinner fra så ulike miljø som Monaco, Paris og Finnmark. Særlig fortellingen «I det høie nord» fikk gjennomgå av samtidige Camilla Collett for sin selvutslettende kvinnetype som hun kalte «et offer til de gamle guders ære.»

Er du enig? Les og døm selv. Boka kan leses på lokalsamlingen eller digitalt på Nasjonalbiblioteket.

1875: Keiser Napoleons Cabinet

Originalen til denne teksten ble funnet blant Napoleons etterlatte papirer etter slaget ved Leipzig. Dette er en spådomsbok, og for eksempel kan man spå i føflekker. Er du så heldig å ha en føflekk på høyre skulder så viser det både klokskap, beskjedenhet og visdom. Det er verre stilt om du har en flekk på venstre side …

Hadde virkelig Napoleon med seg en spådomsbok i et viktig krigsslag? Det vites ikke, men slaget i Leipzig var begynnelsen til slutten for keiseren, så han hadde bruk for all den hjelp han kunne få.

Boka er utgitt i Tromsø av M. Urdal i 1875 og finnes på lokalsamlinga. Den er ikke til utlån

1877: Knut Hamsun: Den gaadefulde. En kjærlighetshistorie fra Nordland

Knud Pedersen kom som bokselger til Tromsø med en egen tekst i sekken i tillegg til andre bøker han skulle selge. Forelegger M. Urdal valgte å trykke teksten hans, det som skulle bli den senere Nobelprisvinnerens første utgivelse. Hamsun har visstnok sagt at

«Jeg vilde ikke ha gaat hen og trykt noe sligt […] hvis det ikke hadde været for at vise mine søsken hver gang at jeg ikke var til at gjøre nar af.»

Vi har en originalutgave av denne boka, som ikke er innlemmet i samlingen vår. Men fortellingen finnes i seinere utgaver som du kan låne hos oss.

1878: Konrad Dahl: Ishavsskipperen

Konrad Dahl var fengselsprest og forfatter og skrev i 1878 en liten bok om ishavet. Biblioteket har mange beretninger fra ishavsfangsten, og denne lille boka er en av de tidligste. Dahl får ganske hard medfart i Salomonsens konversasjonsleksikon, der hans forfatterskap oppsummeres som «elskværdig og paalidelig, men lidet betydningsfuldt.»

56 sider med gotisk skrift om ishavet er dog ikke å forakte! Kan leses på lokalsamlinga.

1886: Christian Røhr: Den uheldige skipper Chr. Røhrs levnetsløb fortalt av ham selv

Fra forordet, i lett modernisert utgave:
«På farten mellom Bergen og Vardø er jeg bekjent som den uheldige skipper Røhr, og da dette visselig også for en del har sin berettigelse, skal jeg søke å fremstille for offentligheten mitt i mange måter eiendommelige og på uhell rike liv.»

Vil du vite mer om skipper Røhrs uhell, så må du nok lese boka. Uvisst om mange gjorde det, men den er utgitt på forfatterens eget forlag i Tromsø i 1886. Kan leses i lokalsamlinga, vi har den ikke til utlån.

1887: Just Qvigstad: Lappiske eventyr og folkesagn

En spennende bok med samiske eventyr og sagn, en av mange samlet og redigert av Just Qvigstad. Qvigstad er født på Lyngseidet, men bodde siste delen av livet i Tromsø. Han ble 104 år gammel, og utga sin siste forskningspublikasjon – om samiske kjærlighetsfortellinger – det året han fylte 100!

Her kan du lese om stallo og stalloforretninger, om tsjuder og bjørner og smarte samer. God fornøyelse!

1898: Bernt Lie: I eventyrland. Fortælling fra det nordlige Norge

Dette er en nydelig, liten påkostet utgave av Bernt Lies debutroman med illustrasjoner av Thorolf Holmboe. Fortellingen følger en ung billedkunstner som reiser nordover og forelsker seg både i landskapet og i en ung nordlandspike. Ellers er Bernt Lie best kjent i Tromsø for sine guttefortellinger fra byen og Tromsdalen.

Vi har romanen i andre utgaver til utlån, men denne fine illustrerte varianten kan du se i på lokalsamlinga.

1901: Andr. Notø: Florula Tromsøensis.

Denne lille boka har undertittel editio nova, og er en «ny» utgave av forstmester J.M. Normans samlede oversikt over vegetasjonen på Tromsøya. Jeg kan ikke sverge på det, men vil likevel ganske sikkert hevde at det i dag finnes nye planter på øya, og at en del av denne bokas nevnte planter nok dessverre er borte. En vi definitivt ikke har mistet er Heracleum Tromsøensis, også kjent som Tromsøpalmen. Ukrutt forgår som kjent ikke så lett …

Boka er trykket i Tromsø og gitt ut av Tromsø Museum. Den kan leses på lokalsamlinga.

1905: Jonas Lie: Østenfor sol, vesten for maane og bagom Babylons taarn!

Jonas Lie tilbrakte store deler av barndommen sin i Tromsø, noe som sies å ha påvirket forfatterskapet hans. Ifølge Arne Garborg, som har skrevet en biografi om Jonas Lie, så er han en mann med to naturer, virkelighetsnær gjennom faren og fantastisk gjennom moren. En «havtaagens, finnetrolddommens og hverdagsvirkelighedens digter». Denne romanen, eller fabel om du vil, er fra hans senere utgivelser. Her gjør han bruk av overnaturlige og fantastiske motiv.

Finnes på lokalsamlinga om du vil prøve ut en av Jonas Lies mer ukjente bøker!

1908: Aubrey Le Blond: Mountaineering in the Land of the midnight sun

Fjellturer og fjellklatring er populært, men det er absolutt ikke noe nytt! Her får vi høre om klatring i Lyngsalpene og andre nordnorske fjell fra en Norgestur Aubrey Le Blond tok i 1898. Hun var førstemann (dame) på en del av toppene, og boka inneholder også bilder fra turene. I tillegg finnes et kapittel om norske kvinner og deres sosiale status og posisjon.

Boka er ikke til utlån, men kan leses på lokalsamlinga. Den er på engelsk.

1922: P.Chr. Andersen: Fotballsæsongen 1922

Ja, hvordan gikk det egentlig med fotballen i 1922? Noen kamper du gikk glipp av, noen resultat som unnslapp deg? I så fall har du muligheten til å oppdateres her. Samt lister over dommere, fotballarenaer og ikke minst; «federationskampe» og resultat. En egen oversikt over lag fra Troms krets er det selvsagt også blitt plass til. Lørdagskos for enhver fotballnørd.

1927: Olaf Broch: Russenorsk

Russenorsk er et hjelpespråk sammensatt av norsk og russisk, hvor kjøpmenn av begge nasjoner mente de snakket den andres språk:
«I årenes løp gror den overbevisning fast hos begge parter, at man virkelig taler hinandens sprog korrekt …»

Her får vi en grundig gjennomgang av bakgrunnen for, og utviklingen av dette hjelpespråket, i en interessant artikkel opprinnelig skrevet for bladet «Maal og minne». Språket var nok ikke i aktiv bruk lenger i 1927, siden Pomorhandelen forsvant med den russiske revolusjonen. Men det var mange som fremdeles kunne språket, og også i dag kan vi finne rester av det i noen dialekter. Boka finnes på lokalsamlinga, og kan leses der.

1931: Birger Dahl: En gledens dag. Folkelystspill nordfra i 2 akter

Dette lystspillet vant andrepremie ved amatør-skuespill-konkurransen sommeren 1931. Handlingen er lagt til en Finnmarksby og foregår i stuen til en skipsreder. Alle hovedpersonene er agnbåteiere og skippere som forsøker å lure hverandre. Og det lykkes de med, gitt! Det oppgis også at der finnes «utmerkede roller for to damer». Men om det noensinne ble oppført vites ikke. Kanskje finnes det et amatørskuespillensemble som kunne tenke seg å prøve?

1932: Gymnasiastsamfundet Brage 1882–1932

Det er nok mange i Tromsø som har et forhold til Brage-revyen, men de som skrev hilsener i dette jubileumsskriftet for Bragianeravisen er borte for lengst. Blant annet finner vi her en sang av Peter Wessel Zapffe, og det nevnes bragianere som Bernt Lie og Nils Ytreberg. Boka avsluttes med en side dedikert til «Love for discipelsamfundet Brage.»