Det betyr at alle som ønsker det, har bedre tid på seg til å komme med tilbakemeldinger i en sak som har vekket reaksjoner.

Noen skoler har krysset grensen for hvor mange elever de har kapasitet til, mens andre skoler har god kapasitet. For å unngå framtidige kostnadskrevende utbygginger ved enkeltskoler, foreslås en regulering av skolegrensene. 

Det har i alle skolestruktursaker siden 2014 blitt vedtatt kretsreguleringer for områder som vil få utfordringer med elevtallet. I Skolebehovsplanen 2018-2021, som ble vedtatt i Kommunestyret i mars 2018, ble elevtallsprognosene for skolene sett opp mot kapasitet, presentert. I samme kommunestyre ble det vedtatt en lokal forskrift om opptak til barne- og ungdomsskoler i kommunen.

Avdeling for oppvekst og utdanning foreslår en gjennomgang av skolekretsene hvert fjerde år.
– Alle som har begynt på en skole, fortsetter på skolen. Endringene vi foreslår gjelder kun de som enten skal begynne i 1. trinn eller 8. trinn fra høsten 2019, sier seksjonsleder for skole i avdeling for oppvekst og utdanning, Grete Olilla (bildet).
  • For følgende skoler er det foreslått endringer i kretsgrensene: Bjerkaker, Fagereng, Gyllenborg, Prestvannet, Workinnmarka, Grønnåsen og Sommerlyst skoler.
  • Det foreslås at elever fra Gyllenborg skole får Grønnåsen skole som ungdomsskole.
  • Det er ingen forslag om å endre kretsene på Kvaløya og Fastlandet.
 
Les høringsdokumentet her

Endringene av skolekrets kan føre til at noen skoler får færre elever enn de har i dag gjennom fireårsperioden. En annen konsekvens kan være at noen elever på ungdomstrinn får skolevei som er lengre enn 4 km. Disse vil ha rett til busskort. Ingen elever på barnetrinnene vil få skolevei som overstiger 2 km. Søsken som blir splittet på grunn av nye kretsgrenser og som ønsker å gå på samme skole, kan søke på fritt skolevalg innen 1. februar.
 

- Må utnytte kapasiteten
Seksjonslederen understreker at avdelingen foreslår dette for å utnytte kapasiteten som er i skolebyggene på best mulig måte. Noen er fulle, andre er ikke fullt utnyttet eller ligger i et område hvor det ikke er store avstander.

- Det er ikke god samfunnsøkonomi i å bygge ut én skole, mens naboskolen har kapasitet. Det skjer også «generasjonsskifter» i bydeler som gjør at antallet skoleelever varierer fra år til år. Det er en fleksibilitet i systemet, som vi prøver å utnytte. Dette er en ny måte å tenke på rundt skolekretser, sier hun, og legger til:

– På Storelva har vi hatt en lignende ordning i 20 år, der elever blir delt opp i to ungdomsskoler etter grunnskolen. Det har fungert veldig bra, sier hun. 

Etter tilbakemeldinger fra rektorer er det foreslått at hele klasser eller ungdomskull fra én barneskole overføres til den samme ungdomsskolen, slik at venner slipper å bli skilt ved overgangen til ungdomsskolen.
 
Forstår usikkerhet
I høringsbrevet ber avdelingen spesielt om tilbakemelding på innspill som handler om topografi, trafikksikkerhet eller andre faktorer. Det påpekes også at dersom man er uenig i de foreslåtte løsningene, bør man komme med begrunnelser og forslag til alternative løsninger for å imøtegå kapasitetsutfordringene.

Grete Ollila forstår at noen kan bli usikre i forhold til hvilken skole barnet skal gå på.
– Jeg forstår at man kan føle en usikkerhet knyttet til de foreslåtte endringene, for eksempel om skolevei og trafikksikkerhet. Det siste er vurdert i dette høringsforslaget. Hvis forslagene blir vedtatt, vil jeg oppfordre foreldre til barn som får endret skole til å knytte kontakt med den nye skolen og gjøre seg kjent med den skolen barnet skal begynne på så tidlig som mulig, for å orientere seg og få svar på det de lurer på, sier hun.
 
Høringsfrist er 5. september 2018. Saken skal etter det behandles i utdannings- og oppvekstkomiteen og kommunestyret.
Høringssvar sendes avdeling for oppvekst og utdanning, postboks 6900, 9299 Tromsø, på e-post til postmottak@tromso.kommune.no eller kirsti.maeland@tromso.kommune.no